NHD, hukommelsesvansker!

[Gjest 35 og glemsk]

Går på 20 mg cipralex, god effekt. Men, jeg har dårligere hukommelse nå enn da jeg var skikkelig deprimert. Syns bare det blir verre og verre. Glemmer ord i en slik grad at andre legger merke til det. Husker ikke hva en annen akkurat har sagt selv om jeg er interessert, skjer flere ganger om dagen. Driver en del m journalføring i jobben og husker ikke type dokument de fem sekundene en prosedyre tar feks. Dette begynner faktisk å bekymre meg. Bivrkning av medisin eller noe annet, jeg er ikke hypokonder, så det tar tid før jeg blir bekymret. Finnes det huk.tester man kan ta på nettet, utenom minimal mental status, kan testen pga jobb. Men har probl m å huske tre tilfeldige ord, slik som i testen. Konstant trøtt og sliten ellers ingen fysiske sympt. Noen råd?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For 4-6 år siden var det en meget oppegående, troverdig og analytisk anlagt dame som skrev inn om det samme problemet på samme medisin. Jeg tror hun var journalist og dermed svært avhengig av å finne de riktige ordene.

Jeg sjekket det den gang med firmaet og med det som finnes av databaser på dette i verden. Det ble da rapportert som en ekstrem sjelden bivirkning.

Jeg gjør oppmerksom på at det _kan_ være andre årsaker enn medisinen.

Tester: MMS er alt for grov. Du bør testes hos en kompetent psykolog.

Råd: Skifte AD. Evt redusere til 10 mg og legge til Wellbutrin.

[lealaus]

Jeg har også slitt med hukommelsesproblemer, og jeg har vært tilbøyelig til å mene at det har hatt med medisinene å gjøre.

Nå opplever jeg imidlerid at jeg gradvis får hukommelsen mer og mer tilbake, selv om jeg fremdeles står på de samme medisinene, så nå sitter jeg med en helt annen teori:

Jeg heller nemlig nå til den forklaringen at det handler om sykdomsutviklingen. Jeg har i mange år kavet meg gjennom stormer og uro - noen rolige perioder, men sjelden lengre enn et halvår i gangen før jeg vanligvis har flydd rett i taket med påfølgende grøftegraving langt nede i kjelleren (og jeg må innrømme at de fleste av disse episodene nok ble utløst av diverse rot med medisiner)

Nå har jeg imidlertid vært relativt stabil i et par år, og jeg merker at hver dag bare blir bedre og bedre. Jeg har innsett at medisinene trolig må følge meg livet ut og jeg har ingen tanker om noe annet enn å bruke min kunnskap og erfaring til å holde meg på dette nivået.

Nå utover høsten har jeg gang på gang blitt forbauset over at jeg husker mer og mer - jeg må ikke på samme måte slite for å hente fram det jeg vet jeg kan - det bare popper opp både her og der. Har enda en god vei å gå, men jeg kjenner optimismen boble sammen med min livsglede.

Så jeg tror at en depresjon stjeler så mye oppmerksomhet at jeg mister taket på flere måter. Jeg må bruke alle mine krefter på å holde meg gående at det rett og slett ikke er plass til den gode hukommelsen jeg egentlig er ganske kjent for. Og dessverre henger det lenge i. Har i hvert fall gjort det for meg.

Hovedbudskapet er imidlertid at det er gode sjanser for at det kommer tilbake. Prøv å ikke bruke så mye energi på å gremme deg eller måle deg med den du vet at du egentlig er. Her er her og nå er nå - bruk de hjelpemidler du har ilgjengelig og prøv å finne en tro på at det går seg til.

Lykke til!