Forhold

[Gjest Ladytron]

Jeg og samboer sliter med forholdet. Vi har vært sammen litt over et år, og bodd sammen omtrent halvparten av tiden... Jeg sliter med EUPF og tilbakevendende depresjon. I det siste virker det som om depresjonen har vært mer eller mindre kronisk, mest pga. forholdet. Vi krangler og krangler og jeg føler ikke at jeg har noe handlingsrom lenger (vi har ikke så mange av de samme interessene, og han liker ikke at jeg driver med mine interesser med andre menn (og jeg har for det meste kamerater))...

Pga. EUPF har jeg humørsvingninger som er mer enn gjennomsnitt, jeg gjør så godt jeg kan - prøver å trene mye for å kvitte meg med overskudd av aggresjon og misnøye (som generelt kommer og går), men noen ganger sliter jeg litt med å ikke si hva jeg egentlig mener, og da er helvete løs. Han blir kjempesinna og kan være det i dagesvis. Da snakker han ikke til meg i det hele tatt... Han liker heller ikke at jeg gråter og er lei meg.

Har forsøkt å forklare at jeg sliter litt med impulskontroll (at det har med barndom å gjøre, etc), men det er ikke så mye forståelse å få. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært bedre og gjøre slutt på alt (livet), men så tenker jeg at jeg gjerne hadde fått det bedre hvis det bare ble slutt mellom meg og samboer, men så tenker jeg at jeg elsker jo han og at det er han jeg vil ha. Og sånn går dagene...

Det kan godt være at det kunne ha blitt bedre hvis jeg hadde fått 100% kontroll på humørsvingningene, men jeg vet ikke hvordan det skal skje... Noen ganger henger jeg meg opp i småting, og reagerer deretter. Går sporadisk i terapi, fikk signaler om at jeg burde gjøre det slutt fra henne...

Før hadde jeg et liv der jeg gjorde ting som ga meg mening, og der jeg tidvis var veldig optimistisk... Nå føler jeg meg generelt nede og sliter med å komme gjennom studier pga. konsentrasjonsvansker.

Enten må jeg vel bli mindre følelsesstyrt ellers må jeg vel gjøre det slutt... Noen som har noen innspill? Føler meg ganske fortvilet om dagene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For meg virker det som om forholdet er destruktivt og gir lite glede for dere begge.

Kanskje det er bedre å fortsette alene?

[Gjest Ladytron]

For meg virker det som om forholdet er destruktivt og gir lite glede for dere begge.

Kanskje det er bedre å fortsette alene?

Ja, han har tidvis gitt uttrykk for at han ikke trives så godt heller, at han blir deprimert av humørsvingningene mine, og av å ikke vite hvor han har meg.

Vi har vel hatt som mål at vi skal få det til å fungere, selv om ikke alle dager er like bra... Ikke alle dager er like vanskelige, men jeg merker at jeg kvier meg til helgene, for da blir det stort sett alltid krangling. Går med så utrolig mye tid og krefter på negative ting, det blir med ut i den nye uken, så går det gjerne fint noen dager, så er det ny runde med krangling...

En ting er at jeg er opp og ned i humøret, men en annen ting er at jeg rett og slett føler meg fanget i dette forholdet. Føler at jeg gikk inn i noe helt annet enn det jeg sitter igjen med nå... Det har jeg vel dessverre gitt uttrykk for til tider også, noe som ikke har hjulpet på stemningen mellom oss.

Tror du det kan bli bedre NHD?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, han har tidvis gitt uttrykk for at han ikke trives så godt heller, at han blir deprimert av humørsvingningene mine, og av å ikke vite hvor han har meg.

Vi har vel hatt som mål at vi skal få det til å fungere, selv om ikke alle dager er like bra... Ikke alle dager er like vanskelige, men jeg merker at jeg kvier meg til helgene, for da blir det stort sett alltid krangling. Går med så utrolig mye tid og krefter på negative ting, det blir med ut i den nye uken, så går det gjerne fint noen dager, så er det ny runde med krangling...

En ting er at jeg er opp og ned i humøret, men en annen ting er at jeg rett og slett føler meg fanget i dette forholdet. Føler at jeg gikk inn i noe helt annet enn det jeg sitter igjen med nå... Det har jeg vel dessverre gitt uttrykk for til tider også, noe som ikke har hjulpet på stemningen mellom oss.

Tror du det kan bli bedre NHD?

Alle spørsmål som inneholder _kan_ må besvares med ja.

Jeg tror likevel at sannsynligheten for at det blir bedre er særdeles liten.

[marlenexxx27]

Du skriver at du "pga diagnosen har humørsvigninger".

Er det ikke like rimelig å si det motsatte, at du "pga humørsvigninger har fått diagnosen"?

Det er litt provoserende når folk med psykiske lidelser bruker diagnosen som forklaring på sin atferd, som om det er snakk om en ytre kraft de er offer for, og ikke har ansvar for.

De som IKKE har noen diagnose må jo ta det på seg selv når de oppfører seg dumt/ondt.

[Gjest Ladytron]

Du skriver at du "pga diagnosen har humørsvigninger".

Er det ikke like rimelig å si det motsatte, at du "pga humørsvigninger har fått diagnosen"?

Det er litt provoserende når folk med psykiske lidelser bruker diagnosen som forklaring på sin atferd, som om det er snakk om en ytre kraft de er offer for, og ikke har ansvar for.

De som IKKE har noen diagnose må jo ta det på seg selv når de oppfører seg dumt/ondt.

Jeg vedgår at det var dårlig formulert, at jeg har fått diagnosen pga. humørsvingninger (og andre ting)...

Skjønner at det kan være vanskelig å forstå, men for meg føles det som en ytre kraft som tar kontroll. Dvs. jeg blir totalt impulsiv og klarer ikke å styre hva som blir sagt. Av og til så husker jeg ikke detaljene i det heller. Noen ganger klarer jeg å ta en timeout og roe meg istedenfor å si noe i affekt, men ikke alltid...

Tar en dag av gangen og i løpet av de siste årene har jeg klart å bli frisk fra spiseforstyrrelser og skadelig bruk av alkohol. Men det med temperament og raseri er noe det er vanskelig å bli helt kvitt - det er noe jeg jobber med... Jeg har ingen problemer med å ta ansvar for handlingene mine, og har jeg gått for langt så sier jeg unnskyld. Men noen ganger har skaden allerede skjedd da.

[Gjest Ladytron]

Alle spørsmål som inneholder _kan_ må besvares med ja.

Jeg tror likevel at sannsynligheten for at det blir bedre er særdeles liten.

Takk for et ærlig svar, får se hvordan det utvikler seg videre (nå er vi på talefot igjen). Tror du det vil ende på samme måte hvis det blir slutt og jeg finner meg en ny kjæreste med tid og stunder? Jeg trenger vel noen som er litt mer enn gjennomsnitt tålmodig. Noe av grunnen til at jeg falt for han var fordi han virket så omsorgsfull og empatisk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for et ærlig svar, får se hvordan det utvikler seg videre (nå er vi på talefot igjen). Tror du det vil ende på samme måte hvis det blir slutt og jeg finner meg en ny kjæreste med tid og stunder? Jeg trenger vel noen som er litt mer enn gjennomsnitt tålmodig. Noe av grunnen til at jeg falt for han var fordi han virket så omsorgsfull og empatisk.

Jeg tror at om du er singel et par år, og bruker denne tiden til godt arbeid i terapi, vil det ligge meget bedre an for et vellykket forhold neste gang.