Vår 2,5 åring går meg på nervene...

[Gjest hjelpmama]

Vi har en sønn på 2,5 år som er en ramp.

Han har to eldre brødre som har vært stille og rolige, så det er litt uvant med et barn som krever så utrolig mye.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle ham.

Han har nesten ikke språk, så jeg forstår han blir frustrert om dagen når han ikke kan prate. håper det løsner snart.

I dag tok han fotoapparatet til broren sin. Broren løp etter han for å få det, men da løp han alt han kunne mot trappa og kastet det ned der. Det ble selvfølgelig ødelagt.

Hvordan straffer jeg ham for dette??

Har prøvd time-out, men synes ikke det fungerer.

På morgenen bøyde jeg meg ned for å vaske rundt stolen hans, da helte han ut et glass jus i det nyvaskede håret mitt! Jeg trodde jeg skulle eksplodere!!

Han kan ta kjeks i hånda, se på meg og knuse de i sofaen.

Jeg har prøvd å ikke reagere på det han gjør i det hele tatt, men som vanlig blir jeg så sinna, roper og kjefter.

Han stakk fetteren sin i øya med en tannpirker. Heldigvis traff han "bare" øyelokket...

noen gode råd her?

[nitty-gritty]

Jeg synes ikke han skal få kjeft eller straff. Først og fremst tror jeg dere foreldre må være litt mer påpasselig når han er rundt dyre objekter eller andre barn.

Om han gjør andre vondt eller ødelegger andres ting kan det ofte være fint om du i hovedsak fokuserer på den som er skadelidende. Vis din empati med den som får vondt/mister noe - slik vil du være en god rollemodell for 2,5-åringen.

[Gjest hjelpmama]

Jeg synes ikke han skal få kjeft eller straff. Først og fremst tror jeg dere foreldre må være litt mer påpasselig når han er rundt dyre objekter eller andre barn.

Om han gjør andre vondt eller ødelegger andres ting kan det ofte være fint om du i hovedsak fokuserer på den som er skadelidende. Vis din empati med den som får vondt/mister noe - slik vil du være en god rollemodell for 2,5-åringen.

storebror på 5 lå og så på tv. Da kom minsten og klora i øynene hans. storebror begynte selvfølgelig å gråte og jeg trøstet ham. Minsten ler bare av dette.

Jeg klarer ikke fotfølge han på 2,5 hele tiden.

[nitty-gritty]

storebror på 5 lå og så på tv. Da kom minsten og klora i øynene hans. storebror begynte selvfølgelig å gråte og jeg trøstet ham. Minsten ler bare av dette.

Jeg klarer ikke fotfølge han på 2,5 hele tiden.

Her har vi lært storebror å reise seg om lillesøster kommer for nær eller går til angrep. Da når hun ikke opp.

Sønnen din er tydeligvis for liten til å forstå empati, men det kommer etterhvert. Akkurat nå handler det i stor grad om å forhindre og ikke gi oppførselen annen oppmerksomhet enn som så.

[gullfisk]

Min er nå 9 måneder eldre, og jeg kan trøste deg med at det går mye bedre. Vi leste og søkte råd, og fikk bare svar som: ikke straff, ikke kjeft, bruk humor(!),forebygg, avled og hold alt som ikke bør ødelegges utilgjengelig. Vi himlet litt med øynene, men prøvde, og det fungerer faktisk. Nå kan vi snakke sammen mye mer enn i fjor, og vi forklarer mer om at andre får vondt, det er ikke lov å le når noen slår seg osv, og det synker sakte inn. Men kameraer kan ikke være innen rekkevidde, de vet ikke forskjellen på å kaste det i gulvet enn ei dokke, bare at den ønskede reaksjonen blir større.

Du får bite tenna sammen og gjenta for deg selv "han er bare 2,5, han er bare 2,5"

[gullfisk]

Min er nå 9 måneder eldre, og jeg kan trøste deg med at det går mye bedre. Vi leste og søkte råd, og fikk bare svar som: ikke straff, ikke kjeft, bruk humor(!),forebygg, avled og hold alt som ikke bør ødelegges utilgjengelig. Vi himlet litt med øynene, men prøvde, og det fungerer faktisk. Nå kan vi snakke sammen mye mer enn i fjor, og vi forklarer mer om at andre får vondt, det er ikke lov å le når noen slår seg osv, og det synker sakte inn. Men kameraer kan ikke være innen rekkevidde, de vet ikke forskjellen på å kaste det i gulvet enn ei dokke, bare at den ønskede reaksjonen blir større.

Du får bite tenna sammen og gjenta for deg selv "han er bare 2,5, han er bare 2,5"

Forts.: Hvis han skader andre mener jeg bestemt at dere skal reagere sterkt, det er uakseptabelt uansett, og jeg klarer ikke (og ønsker ikke) å ikke kjefte og evt."straffe" da. Men det må tas med en gang der og da, og for min lille rampeprinsesseumulius er det av med tven, eller av med kjolen (det verste som kan skje), inn på et annet rom ler noe lignende umiddelbart. Kameraet er en annen skål, dere kan forsøke å forklare at det er dyrt, broren blir lei seg osv, men husk "han er bare 2,5"...

[Gjest Elextra]

Her har vi lært storebror å reise seg om lillesøster kommer for nær eller går til angrep. Da når hun ikke opp.

Sønnen din er tydeligvis for liten til å forstå empati, men det kommer etterhvert. Akkurat nå handler det i stor grad om å forhindre og ikke gi oppførselen annen oppmerksomhet enn som så.

''Akkurat nå handler det i stor grad om å forhindre og ikke gi oppførselen annen oppmerksomhet enn som så.''

Godt råd (skjønner dog at det kan være vanskelig å gjennomføre)!

[grot]

storebror på 5 lå og så på tv. Da kom minsten og klora i øynene hans. storebror begynte selvfølgelig å gråte og jeg trøstet ham. Minsten ler bare av dette.

Jeg klarer ikke fotfølge han på 2,5 hele tiden.

Om barna ikke helt forstår empati når de er så små, så ville jeg aldri i verden lært omverdenen å tilpasse seg bråkmakeren ved å reise seg opp og andre ting. Om de ikke forstår at andre får vondt av dette så skal de i hvertfall forstå at dette er ikke lov. Her må det en skikkelig jordskjelv-opplevelse til for barnet. Man kan da ikke være redd for å heve stemmen i en slik situasjon., Jeg for min del ville _brølt_! Tatt vekk barnet og så gitt oppmerksomhet til den som ble skadet. Det forutsetter selvfølgelig at du sparer jordskjelv-opplevelsene til akkurat slike episoder som dette. Å ødelegge ting er noe helt annet enn å gå til angrep på søsken og andre!

[Lillemus]

Nå var jentungen min året eldre og ikke så ille som din gutt, men om hun slo eller var uskikkelig ved matbordet (det var stort sett der hun tok det ut) så bar jeg henne inn på rommet og sa at når hun oppførte seg sånn så fikk hun ikke være sammen med oss andre. Første gangen måtte jeg bære henne ut 7 ganger. Andre dagen 4 ganger. Tredje dagen 2 ganger og da var det slutt.

[nitty-gritty]

Om barna ikke helt forstår empati når de er så små, så ville jeg aldri i verden lært omverdenen å tilpasse seg bråkmakeren ved å reise seg opp og andre ting. Om de ikke forstår at andre får vondt av dette så skal de i hvertfall forstå at dette er ikke lov. Her må det en skikkelig jordskjelv-opplevelse til for barnet. Man kan da ikke være redd for å heve stemmen i en slik situasjon., Jeg for min del ville _brølt_! Tatt vekk barnet og så gitt oppmerksomhet til den som ble skadet. Det forutsetter selvfølgelig at du sparer jordskjelv-opplevelsene til akkurat slike episoder som dette. Å ødelegge ting er noe helt annet enn å gå til angrep på søsken og andre!

''Om barna ikke helt forstår empati når de er så små, så ville jeg aldri i verden lært omverdenen å tilpasse seg bråkmakeren ved å reise seg opp og andre ting. Om de ikke forstår at andre får vondt av dette så skal de i hvertfall forstå at dette er ikke lov. Her må det en skikkelig jordskjelv-opplevelse til for barnet. Man kan da ikke være redd for å heve stemmen i en slik situasjon., Jeg for min del ville _brølt_! Tatt vekk barnet og så gitt oppmerksomhet til den som ble skadet. Det forutsetter selvfølgelig at du sparer jordskjelv-opplevelsene til akkurat slike episoder som dette. Å ødelegge ting er noe helt annet enn å gå til angrep på søsken og andre!''

Jeg synes det er ganske grovt å brøle til en 2,5-åring. Et barn som er så lite vil bli både redd og fortvilet, uten å nødvendigvis forstå grunnen. Muligens vil de ta med seg at det er helt greit å brøle når noen gjør noe en ikke liker eller kanskje de blir så redde at de ikke gjør det igjen, men empati har de ikke lært.

Barn på den alderen skiller ikke mellom din reaksjon på deres handlinger og din reaksjon på dem som person.

Jeg er helt uenig i din "taktikk".

[grot]

''Om barna ikke helt forstår empati når de er så små, så ville jeg aldri i verden lært omverdenen å tilpasse seg bråkmakeren ved å reise seg opp og andre ting. Om de ikke forstår at andre får vondt av dette så skal de i hvertfall forstå at dette er ikke lov. Her må det en skikkelig jordskjelv-opplevelse til for barnet. Man kan da ikke være redd for å heve stemmen i en slik situasjon., Jeg for min del ville _brølt_! Tatt vekk barnet og så gitt oppmerksomhet til den som ble skadet. Det forutsetter selvfølgelig at du sparer jordskjelv-opplevelsene til akkurat slike episoder som dette. Å ødelegge ting er noe helt annet enn å gå til angrep på søsken og andre!''

Jeg synes det er ganske grovt å brøle til en 2,5-åring. Et barn som er så lite vil bli både redd og fortvilet, uten å nødvendigvis forstå grunnen. Muligens vil de ta med seg at det er helt greit å brøle når noen gjør noe en ikke liker eller kanskje de blir så redde at de ikke gjør det igjen, men empati har de ikke lært.

Barn på den alderen skiller ikke mellom din reaksjon på deres handlinger og din reaksjon på dem som person.

Jeg er helt uenig i din "taktikk".

Jeg tror ikke et barn på 2,5 år ville hatt noe problem med å knytte dette til handlingen, fordi jeg ville brukt høy stemme bare akkurat i slike situasjoner. Hvor mange ganger skal storesøsken/andre barn bli rammet bare fordi vi ikke gir barnet en kraftig nok reaksjon?

Jeg har selv hatt barn i barnehage som har blitt bitt/klort av andre barn, og der foreldrenes reaksjon har vært litt slik:"nå må du da skjønne at Petter får veldig vondt, når du biter han i kinnet", med koselig stemme (og nesten klapp på skulderen og trøst). Veldig lite til hjelp for de barna som må finne seg i og gå rundt og være redd for slag og biting.

Så vi kan nok godt være enige om å være uenige ja ;-)