Livet med barn

[Gjest zipper]

Men det er jo ofte akkurat sånn. At vi må oppleve noe kjipt for å sette pris på det vi har. Synd men sant. Fælt at du ble så syk, men du sitter likevel igjen med noe ekstra når du nyter livet på en annen måte enn før.

Jeg satte pris på hverdagen før jeg ble syk også! Men nå nyter jeg den. Hverdager er gull verd!

Det viktigste poenget mitt er uansett at hvis det er noe man vil nok, eller savner nok, så klarer man alltids å prioritere tid til det. Men det å ha små barn fører gjerne til en ubevisst prioritering. I stedet for å tenke at man aktivt velger bort kafeliv med venner, spennende storbyweekender osv fordi det er mer verd å bruke tid og penger med ungene, så blir det sånn at noen tenker sånn at ungene er et hinder for alt det morsomme man kunne gjøre før. Når det egentlig er sånn at man prioriterer ungene først. Vil man få til noe annet i tillegg, så er det som regel fullt mulig. Bare man prioriterer det, og ikke lar de ubevisste valgene styre hverdagen.

[Gjest Elextra]

''Jeg føler at det eneste livet dreier seg om nå er jobb og barn. Men jeg klager ikke''

Du får bare glede deg til barna er oppe omtrent like lenge som du selv, slik at kvelder for seg selv er en saga blott.

[Gjest Pippi Power]

Har bare en ting å si: Les Pippi Power!

[laban]

Du kan klage litt her på DOL, vi er mange som har blåst ut her for å komme gjennom hverdagen :-))

En gang - men det er noen år til ennå - kommer du til å tenke tilbake på denne perioden som "den koselige tiden da barna var små".

Og enda litt senere kommer du til å mimre om den gangen det var litt liv i huset.

Når det er sagt - jeg forstår godt hva du mener. Men jeg tror det er veldig normalt å lengte litt etter det som er uoppnåelig for øyeblikket. Selv var jeg singel lenge før jeg fikk familie og var ofte fornøyd og lettet på fredager og misunnelig på søndager ;-)

[Gjest ambrose]

Du kan klage litt her på DOL, vi er mange som har blåst ut her for å komme gjennom hverdagen :-))

En gang - men det er noen år til ennå - kommer du til å tenke tilbake på denne perioden som "den koselige tiden da barna var små".

Og enda litt senere kommer du til å mimre om den gangen det var litt liv i huset.

Når det er sagt - jeg forstår godt hva du mener. Men jeg tror det er veldig normalt å lengte litt etter det som er uoppnåelig for øyeblikket. Selv var jeg singel lenge før jeg fikk familie og var ofte fornøyd og lettet på fredager og misunnelig på søndager ;-)

''En gang - men det er noen år til ennå - kommer du til å tenke tilbake på denne perioden som "den koselige tiden da barna var små".

Og enda litt senere kommer du til å mimre om den gangen det var litt liv i huset. ''

Signeres!

[morsan]

Det blir bedre. Håper jeg. Men da finner vi garantert noe annet å sutre over;)

LOL

Det er som man sier: "Kan ikke klage, men gjør det likevel!"

[caprice]

''En gang - men det er noen år til ennå - kommer du til å tenke tilbake på denne perioden som "den koselige tiden da barna var små".

Og enda litt senere kommer du til å mimre om den gangen det var litt liv i huset. ''

Signeres!

Tja, mine barn er nå 8,5 og 11. Jeg har ikke en dag savnet baby eller småbarnstiden, og har vondt for å se at jeg noen gang vil gjøre det. Jeg trivdes heller ikke i barselpermisjon, dessverre :-(

[laban]

Tja, mine barn er nå 8,5 og 11. Jeg har ikke en dag savnet baby eller småbarnstiden, og har vondt for å se at jeg noen gang vil gjøre det. Jeg trivdes heller ikke i barselpermisjon, dessverre :-(

Jeg mener heller ikke at man kommer til å _savne_ det, men at man husker litt mer av kosen og litt mindre av stresset og slitet, etter hvert som årene går.

Men jeg synes også det er helt greit at ungene vokser og blir selvgående. Det går bare litt for fort innimellom. Om et halvt år er minsten min tenåring, det er helt uvirkelig.

[Gjest Kjenner meg ikke igjen]

Generelt, er gutter lettere å oppdra enn jenter.

At du og din datter kommer godt overens, er jo flott;) Men hun har flere år med hormoner i sving, foran seg.....

Hvem har bestemt at gutter generelt er enklere å oppdra enn jenter? Du?

Jeg har motsatt erfaring, og min datter er 18 og sønnen 14.

Ingen av mine barn er flau over meg, spesielt datteren min skryter av å ha meg til mor, og begge sier at jeg er "den beste mammaen i alle universer"

[Gjest prust]

Jeg mener heller ikke at man kommer til å _savne_ det, men at man husker litt mer av kosen og litt mindre av stresset og slitet, etter hvert som årene går.

Men jeg synes også det er helt greit at ungene vokser og blir selvgående. Det går bare litt for fort innimellom. Om et halvt år er minsten min tenåring, det er helt uvirkelig.

''Om et halvt år er minsten min tenåring, det er helt uvirkelig.

''

Min gutt og - men han er eldst. Helt merkelig å tenke på at han snart er tenåring. Jeg synes ikek det er SÅÅÅ lenge siden jeg selv var tenåring. Husker masse fra den tida...

Var og så på en gutter 13 kamp i kveld der han sotd i mål. Merket faktisk det ene året i forskjell på min sønns kamerater og de på det andre laget (som er ett år eldre). Hørte mange mørke stemmer, og sprukne guttestemmer ;-)

Men - laget vårt vant kampen!

[laban]

''Om et halvt år er minsten min tenåring, det er helt uvirkelig.

''

Min gutt og - men han er eldst. Helt merkelig å tenke på at han snart er tenåring. Jeg synes ikek det er SÅÅÅ lenge siden jeg selv var tenåring. Husker masse fra den tida...

Var og så på en gutter 13 kamp i kveld der han sotd i mål. Merket faktisk det ene året i forskjell på min sønns kamerater og de på det andre laget (som er ett år eldre). Hørte mange mørke stemmer, og sprukne guttestemmer ;-)

Men - laget vårt vant kampen!

Gratulerer med seieren!

Jeg skal på et "sjuer til elver"-møte om noen timer. Regner det som et av vår kulturs store overgangsriter :-)) I hvert fall gjør junior det...