Arvelig?

[Gjest ikke så bra]

Jeg har hele mitt liv (ca 45 år) blitt matet med informasjon om hvor farlig mennesker er. At de er farlig og ikke til å stole på. Både min mor og far er slik.

Nå er jeg selv overvåket, jeg kan ikke være ute blant mennesker uten at alle ser hva som er galt ved meg. Er totalt "gjennomsiktig". I tillegg er det ubehagelig å være på nettet, se Tv og lignende.

Jeg tror dere her inne avviser meg også og skriver innlegg på innlegg for å teste ut. Dette har jeg jo lært i kognitiv terpi. Men det blir bare verre jo mere jeg tester ut.

I tillegg er det noen der hele tiden som følger med meg.

Noen som vet hva dette er? Jeg har sånn angst at jeg vet ikke hvor jeg kan gjøre av meg. Alle er sinte på meg og har funnet ut hva som er galt ved meg. Det er jeg mot alle andre.

Er dette arv ifra mine foreldre? Hva kan det være og vil jeg bli bedre når tiden går?

[hidi, the scorpion]

Du trenger ihvertfall hjelp! Og det kan ikke jeg gi deg.

Vet bare at det du opplever ikke er normalt, og du bør søke etter svar fra fagpersoner!

Klem til deg fra

[Gjest 1988]

Hva er det som er så galt med deg da som du tenker at folk ser?

Jeg tror ikke paranoia er arvelig, men tillært.

[Gjest ikke så bra]

Hva er det som er så galt med deg da som du tenker at folk ser?

Jeg tror ikke paranoia er arvelig, men tillært.

Jeg vet ikke hva som er galt. Vet bare at folk ser på meg med alvorlige, avvisende blikk. De er svarte i øynene og de unngår meg. Jeg har hele mitt liv kjempet imot utsagnene til foreldrene mine. Har forsøkt å bevise for dem at verden er ikke sånn som det de beskriver.

Dette har slått kontra, men dette er ikke normalt. Det er ikke bare at folk er farlige, men det er noe der som styrer dette.

[Gjest ikke så bra]

Du trenger ihvertfall hjelp! Og det kan ikke jeg gi deg.

Vet bare at det du opplever ikke er normalt, og du bør søke etter svar fra fagpersoner!

Klem til deg fra

Jeg tror ikke NHD kan hjelpe meg så mye med dette heller. Stiller vel spørsmål for å få bekreftet/avkreftet at alle misliker meg. Til og med katten min har en avvisende holdning til meg. Jeg lurer på om den også merker dette som som er ute etter meg hele tiden.

[Gjest vet ikke hva jeg skal tro]

''matet med informasjon om hvor farlig mennesker er. At de er farlig og ikke til å stole på''

Her og. Men når jeg tenker på det var det der jeg vokste opp de var som dette, de så bare i andre slik de var selv.

[Nøtteskall]

Dette er nok både arv og miljø. Man ser gjerne opphopning av psykiske problemer i enkelte familier. Jeg synes du høres litt psykotisk ut. Det er ikke normalt å gå rundt å mistenke katten sin for å ikke like en. Katter er gjerne ganske avvisende av natur, og har jo ikke noe med deg å gjøre så lenge du ikke gjør den noe vondt fysisk.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, er gjerne sånn mine psykoser starter. Jeg har erfart selv at det er mulig med samtaler hos terapeuter kan hjelpe noe. Tror noe av det viktigste for å bli kvitt slik negativ tenkning er å begynne å øve seg på å like seg selv å få bedre selvtillit da blir du ikke så avhengig av hva andre måtte mene/tenke om deg.

Hvis man misliker seg selv så begynner man gjerne å søke etter bekreftelse fra andre og får man ikke det man leter etter så kan det i verstefall føre til at man blir litt paranoid.

Det må mye jobbing til for å bli kvitt slike tanker. Har du det sånn i perioder? eller hele tiden?, har du alltid hatt dette eller noe som har kommet etter du har blitt voksen?.....kanskje du forstår mer av deg selv ved å finne ut sånt.

[Gjest 1988]

Jeg vet ikke hva som er galt. Vet bare at folk ser på meg med alvorlige, avvisende blikk. De er svarte i øynene og de unngår meg. Jeg har hele mitt liv kjempet imot utsagnene til foreldrene mine. Har forsøkt å bevise for dem at verden er ikke sånn som det de beskriver.

Dette har slått kontra, men dette er ikke normalt. Det er ikke bare at folk er farlige, men det er noe der som styrer dette.

Vet du det 100% eller er det bare en følelse?

[Gjest 1988]

Jeg tror ikke NHD kan hjelpe meg så mye med dette heller. Stiller vel spørsmål for å få bekreftet/avkreftet at alle misliker meg. Til og med katten min har en avvisende holdning til meg. Jeg lurer på om den også merker dette som som er ute etter meg hele tiden.

Dette er bare forestillinger du har laget selv. Du bør virkelig oppsøke hjelp for dette.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er mest sannsynlig en paranoid personlighetsforstyrrelse. Denne har du arvet, både genetisk og lært, fra dine foreldre.

Det eneste som sikkert hjelper er små doser antipsykotisk medisin tatt fast og varig.

[Gjest duken]

Jeg vet ikke hva som er galt. Vet bare at folk ser på meg med alvorlige, avvisende blikk. De er svarte i øynene og de unngår meg. Jeg har hele mitt liv kjempet imot utsagnene til foreldrene mine. Har forsøkt å bevise for dem at verden er ikke sånn som det de beskriver.

Dette har slått kontra, men dette er ikke normalt. Det er ikke bare at folk er farlige, men det er noe der som styrer dette.

''Jeg har hele mitt liv kjempet imot utsagnene til foreldrene mine. Har forsøkt å bevise for dem at verden er ikke sånn som det de beskriver.''

Kjenner meg veldig igjen i det. Min mor er også paranoid.

Det er bra at du har sagt dem imot, men min erfaring når jeg har gjort det samme, er at hun blir mistenksom og paranoid også ovefor meg. Så nå bare jatter jeg med for at vi i det hele tatt skal klare å ha kontakt. (Er nok ikke så lurt det heller, men hva skal en "stakkar" gjøre da?)

En god ting med deg er at du iallefall innser selv at slik du har det nå ikke er normalt, og at du trenger hjelp. Den evnen er det ikke sikkert at foreldrene dine har. Ønsker deg uansett masse lykke til. Håper du får hjelp, og blir kvitt disse ubehagelige tankene og følelsene.

[Gjest ikke så bra]

Dette er mest sannsynlig en paranoid personlighetsforstyrrelse. Denne har du arvet, både genetisk og lært, fra dine foreldre.

Det eneste som sikkert hjelper er små doser antipsykotisk medisin tatt fast og varig.

Jeg arbeider hardt med dette hele tiden fordi jeg egentlig vet at jeg kan ha det bedre. Jeg har noen timer som er bedre enn andre, hvor jeg ser at dette må være feil, men følelsene sier noe annet. Jeg får voldsom angst av å være sammen med mennesker. Får for meg at naboene er en gruppe som er ute etter meg, på butikken er det en annen osv.

Jeg påstår at jeg fungerer bedre sosialt enn mine foreldre ved å spille skuespill når jeg er blandt folk. Min mor prøver ikke en gang å være hyggelig til andre mennesker fordi hun er så sikker på at de misliker henne. Blir dette værre med årene? Kan forresten ikke huske min mor annerledes enn dette.

Hos meg utarter det seg mere periodevis, virker det som. Har en periode nå som er helt ille. Jeg tar 4 mg trilafon pr dag fast og dette har hjulpet, men nå er det ille igjen. Det er noen etter meg hele tiden. Jeg ser innimellom, som nå, at dette sikkert ikke stemmer, men jeg kommer meg ikke ut av det.

Jeg har lært i kognitiv terapi at jeg skal utfordre angsten. Dette gjør jeg. Jeg går ut, er med på ting, men jeg blir bare verre. Er jeg rolig og sitter inne, blir jeg litt bedre.

Kan en paranoid personlighetsforstyrrelse utvikle seg over år? Jeg har nok vært sånn, i perioder, tidligere også. Men jeg tror det blir verre etterhvert. Kan ikke huske at jeg har vært så ille som nå noen gang. Jeg synes dette er veldig skremmende.

[Andeby]

Jeg arbeider hardt med dette hele tiden fordi jeg egentlig vet at jeg kan ha det bedre. Jeg har noen timer som er bedre enn andre, hvor jeg ser at dette må være feil, men følelsene sier noe annet. Jeg får voldsom angst av å være sammen med mennesker. Får for meg at naboene er en gruppe som er ute etter meg, på butikken er det en annen osv.

Jeg påstår at jeg fungerer bedre sosialt enn mine foreldre ved å spille skuespill når jeg er blandt folk. Min mor prøver ikke en gang å være hyggelig til andre mennesker fordi hun er så sikker på at de misliker henne. Blir dette værre med årene? Kan forresten ikke huske min mor annerledes enn dette.

Hos meg utarter det seg mere periodevis, virker det som. Har en periode nå som er helt ille. Jeg tar 4 mg trilafon pr dag fast og dette har hjulpet, men nå er det ille igjen. Det er noen etter meg hele tiden. Jeg ser innimellom, som nå, at dette sikkert ikke stemmer, men jeg kommer meg ikke ut av det.

Jeg har lært i kognitiv terapi at jeg skal utfordre angsten. Dette gjør jeg. Jeg går ut, er med på ting, men jeg blir bare verre. Er jeg rolig og sitter inne, blir jeg litt bedre.

Kan en paranoid personlighetsforstyrrelse utvikle seg over år? Jeg har nok vært sånn, i perioder, tidligere også. Men jeg tror det blir verre etterhvert. Kan ikke huske at jeg har vært så ille som nå noen gang. Jeg synes dette er veldig skremmende.

**Blir dette værre med årene?**

Jeg tror ingenting bare BLIR verre med årene. Ting blir litt slik du selv lar det blir. Dersom du velger å jobbe med problemet og ta terapi så kan du regne med å bli bedre, dersom du ikke gjør det kan du regne med å bli verre. It's up 2 u

[Gjest Bipolar58]

Hva er det som er så galt med deg da som du tenker at folk ser?

Jeg tror ikke paranoia er arvelig, men tillært.

Du motsier altså eksperten NHD?