Elbereth Skrevet 12. oktober 2011 Skrevet 12. oktober 2011 Nitten år... har tidligere vært behandlet ved BUP i ungdomsskoletida, psykotiske episoder, depresjon, behandla både med AP og AD. Siste året vist stor modning, blitt mer tilgjengelig, hatt (tilsynelatende) en god utvikling både fysisk og psykisk (fullført vgs med godt resultat, tatt sertifikat, vært i fast arbeid). Innrømmer nå å bevisst ha sabotert tidligere behandling, ønsket selv å starte opp med AP for et år siden. Seponert etter avtale med lege etter 5 md, sier at det ikke hadde noen effekt. Forteller nå at hun fortsatt har både syns- og hørselshallusinasjoner, at det "er" der hele tiden, men at hun i perioder kan overstyre dette for å virke "frisk". Har nå tydelig overanstrengt seg, fastlegen vil søke henne inn til utredning nå, er motvillig men enig at det må til. Sykemeldt inntil videre. Hun bor hjemme hos meg, og jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre for henne. Snudd døgnet, oppe hele natta (ikke noe styr, men jeg _vet_ jo at hun ikke sover...), nesten ikke kontaktbar på dagen, sover og sover, orker ikke lyder, lys, ligger under dyna. Minimal kontakt på ungdommers vis (FB, sms osv) med omverdenen. Jeg skjønner at dette går ned og ned, og føler meg så hjelpeløs. Vi snakker ganske åpent nå, noe vi aldri gjorde tidligere (hun var veldig avvisende), hun kjenner stor sorg over tidligere oppførsel, husker noe men ikke alt. Har ny time hos fastlegen om en liten uke - og jeg synes hun blir "verre" for hver dag nå. Vet ikke hva jeg helt vil med dette innlegget - jeg er sliten, livredd, huff. Kommer dette aldri til å bli bedre? Vet at hun tenker på det selv, og er ambivalent med tanke på hva hun vil få vite etter en eventuell utredning. It just breaks my heart. 0 Siter
serenity777 Skrevet 12. oktober 2011 Skrevet 12. oktober 2011 Slik var jeg i ungdommen og. Man kan bli bedre, men ting tar tid. Mangel av ambisjoner er veldig vanlig hos ungdom med psykiske lidelser, 0 Siter
Andeby Skrevet 12. oktober 2011 Skrevet 12. oktober 2011 Skjønner at det må være vondt for deg dette her. Å være bekymret for noen man er så glad i. Kanskje det finnes noe for pårørende av psykisk lidende der du bor? Det har de f.eks. gjennom behandlingssentre. Der kan du treffe andre i samme situasjon. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.