Jeg blir bare særere og særere

[Gjest Grunn til bekymring?]

...lagt merke til det i det siste. For det første - jeg har brukt lang tid på å akseptere meg selv for den jeg er. Dvs ikke altfor utadvendt, men heller ikke sjenert eller blyg. Introvert.

Har aldri kunnet nå opp til "målene" om å ha mange venner være veldig sosial osv. Men det har ikke plaget meg, derimot har jeg bekymret meg over at jeg ikke har hatt behovene for å være særlig sosial. Jeg elsker å være alene. Oppvekst: Jeg hadde noen få, nære venninner. Et par av dem har jeg fortsatt. Jeg fikk alltid en del oppmerksomhet fra gutta, men kunne ikke fordra det. ViIle skli inn i mengden og ikke stikke meg ut, så jeg kledde meg "stygt" for ikke å være attraktiv.... Høres jo helt villt ut. Så den gangen var jeg virkelig forvirret, det er godt å skjønne hva som "feiler" meg.

De siste året har jeg gått inn for å godta meg selv som den jeg er, og følgen er at jeg merker jeg blir bare særere. Jeg ønsker nesten ikke noe kontakt med de (få) vennene jeg har. Jobber, og kontakten med kolleger og selvsagt familie (mann, barn, svigerfamilie, min egen familie) holder i massevis. Gjerne en fest med venninner kanskje hver 3. mnd, men det holder. For i tillegg har man jo et par årlige tilstelninger å gå på, det er sommerfest og julebord med jobb, det er foreldretreff via skolen, og vips er man faktisk sosial flere ganger i mnd.

Jeg er i begynnelsen av 30-åra, burde det bekymre meg at jeg egentlig ønsker å trekke meg enda litt mer unna? Eller skal jeg bare fortsette å lytte til mine egne behov? De går jo ikke ut over noen.

[Gjest GA]

sær og sær fru Blom

jeg er ganske lik, har funnet ut at jeg er akkurat så sosial som jeg vil sjøl, så får de ekstroverte være hypersosiale. Lurer de så forklarer jeg forskjellen på folk.

anbefaler "The introvert advantage" og andre bøker av denne damen:

http://hiddengiftsoftheintrovertedchild.com/

[Gjest Elextra]

Du nevner jo at du har mann og barn, og antar barna er små. Det er veldig vanlig å være litt asosial utover jobb og familie i småbarnsperioden.

[cathlin]

Jeg kan ikke se det sære her.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg kan ikke se det sære her.

Åh,takk

[Gjest Grunn til bekymring?]

Du nevner jo at du har mann og barn, og antar barna er små. Det er veldig vanlig å være litt asosial utover jobb og familie i småbarnsperioden.

Takk for oppmuntring

[Gjest Grunn til bekymring?]

sær og sær fru Blom

jeg er ganske lik, har funnet ut at jeg er akkurat så sosial som jeg vil sjøl, så får de ekstroverte være hypersosiale. Lurer de så forklarer jeg forskjellen på folk.

anbefaler "The introvert advantage" og andre bøker av denne damen:

http://hiddengiftsoftheintrovertedchild.com/

Takk

[Mrs. Wallace]

Jeg synes ikke du høres så skrekkelig sær ut, jeg. Det er veldig forskjellig hvor mye sosial omgang og "action" vi mennesker har behov for. Og du er i aller høyeste grad innenfor normalen.

[trollemor;o)]

Syns du høres ganske normal ut jeg..

[Tonette]

Du høres helt normal ut spør du meg :-)

Og ja, lytt til dine egne behov!

[XbellaX]

Du finnes ikke sær i det hele tatt, du er faktisk ganske så normal. Gjør det som trives med og som du føler gjør deg og din familie godt.

[Mrs D]

Syns i grunnen du høres ganske så normal ut.