Barnehage vs helsestasjon

[Gjest småirritert mor]

Hvor mye er det vanlig/akseptabelt at barnehage blander seg i barnets utvikling?

Tror de at vi foreldre ikke følger med eller at barnet ikke har en helsestasjon som også følger med utviklingen? Det er jo greit å få tilbakemeldinger, men hos min barnehage syns jeg det blir vel mye. Slik var det med mitt forrige barn og, de var så bekymret fordi hun ikke var like tidlig ute motorisk som de andre. Hun var ca. 18 mnd før hun lærte å gå selv...

Nå har jeg et barn på ca. 13 mnd, de sier hun ikke reiser seg eller noe,

men det gjør hun hjemme, kryper i trapper, reiser seg etter møbler og i sengen reiser hun seg opp selv og øver seg på å stå uten å falle, ser hun klarer å stå lenger og lenger nå.

Det jeg tror er at hun som storesøsteren er litt forsiktig av seg og blir usikker når det er mange folk til stede. jeg ser hun har styrke i beina.

Eneste som jeg er litt obs på er at hun ikke har begynt å gå så mye etter møbler eller gåvogn, så det vil jeg ha helsestasjonen til å se på,

men jeg vet at storesøsteren

var tre mnd seinere ute med å prøve å reise seg opp i sengen og stå uten støtte, og da gikk det ytterligere tre mnd før hun lærte å gå.

Nå har minsten begynt å reise seg i senga, det gjorde hun da hun ble 1 år faktisk.

Hun var en såkalt rullebaby, så jeg tror litt det er derfor hun er sent ute,

hun kom seg fram dit hun ville med å rulle, å åle seg gjorde hun ikke før hun lærte å reise seg etter møbler, da var hun ca. 10 mnd, og først da hun nærmet seg 1 år løftet hun seg etter møbler og stod på beina.

Jeg ser hun er mye modigere enn søsteren i den alderen og tror faktisk at hun kommer til å bli tidligere ute med å gå sånn jeg ser det utviklingsmessig.

Derfor blir jeg litt irritert når barnehagen også med denne ungen begynner å legge seg borti og prøver å få meg bekymret over at hun ikke er normal.. det er i alle fall slik de fremlegger det og de har bedt om å få snakke med helsesøsteren selv?? Hallo!

Vi har faktisk time der neste uke og jeg kommer klart til å ta opp det med at hun er mer aktiv hjemme enn på barnehagen og reiser seg opp der,

og at hun ikke går etter møbler/gåvogn ennå, så får vi ta det derfra, kanskje hun må til fysio eller lignende? Hun var faktisk til fysio tidlgiere pga noe annet de mente var sent for alderen, men så rettet deg seg. Jeg syns i alle fall barnehagen blander seg vel mye når de vil snakke med helsestasjonen, jeg tar jo opp det samme med den!

Jeg er ikke dum eller noe, eller kanskje det er det de tror... ikke vet jeg. Vet de mener det godt og det er bra de passer på, men føler det blir litt vel mye.

[jubalong70]

Barnehagen er pålagt å være oppmerksomme på evt. utviklingsavvik. Det er jo bare fint at de snakker med deg om dette.

Men, av egen erfaring vet jeg at noen av de som arbeider i barnehage kan få ting til å høres mye mer alvorlig ut enn det er.

Da vår tredje gikk i barnehage fikk avdelingen en ny ped.leder. Vedkommende var nyutdannet og mor til 1 barn som var yngre enn mitt yngste.

Jeg ble helt satt ut av måten hun omtalte barnet vårt på foreldresamtaler. Han var 2,5 år gammel og klarte ikke å si "r". Dette fikk hun til å høres ut som var veldig bekymringsverdig.

Heldigvis visste jeg at dette absolutt ikke var noe å bekymre seg for, men om det hadde vært det første barnet mitt hadde jeg sikkert begynt å uro meg veldig.

Jeg synes du skal ta det opp med helsestasjonen når du er der. Fortell hva du opplever med barnet ditt. Si også at du vet barnehagen er bekymret, men at du ikke ser på utviklingen som bekymringsverdig.

Ved neste anledning tar du det også opp med barnehagen. Si at du har kontakt med helsestasjonen, at du vet ting går litt tregere enn det "boka" sier, men at du er klar over dette, og ikke bekymret pga nettopp det du skriver i innlegget ditt.

Og så arkiverer du dette

[Gjest trådstarter]

Barnehagen er pålagt å være oppmerksomme på evt. utviklingsavvik. Det er jo bare fint at de snakker med deg om dette.

Men, av egen erfaring vet jeg at noen av de som arbeider i barnehage kan få ting til å høres mye mer alvorlig ut enn det er.

Da vår tredje gikk i barnehage fikk avdelingen en ny ped.leder. Vedkommende var nyutdannet og mor til 1 barn som var yngre enn mitt yngste.

Jeg ble helt satt ut av måten hun omtalte barnet vårt på foreldresamtaler. Han var 2,5 år gammel og klarte ikke å si "r". Dette fikk hun til å høres ut som var veldig bekymringsverdig.

Heldigvis visste jeg at dette absolutt ikke var noe å bekymre seg for, men om det hadde vært det første barnet mitt hadde jeg sikkert begynt å uro meg veldig.

Jeg synes du skal ta det opp med helsestasjonen når du er der. Fortell hva du opplever med barnet ditt. Si også at du vet barnehagen er bekymret, men at du ikke ser på utviklingen som bekymringsverdig.

Ved neste anledning tar du det også opp med barnehagen. Si at du har kontakt med helsestasjonen, at du vet ting går litt tregere enn det "boka" sier, men at du er klar over dette, og ikke bekymret pga nettopp det du skriver i innlegget ditt.

Og så arkiverer du dette

Men kan barnehage prate med helsestasjon sånn uten videre? Jeg sa jo jeg ville ta det opp med de da hun har time snart, men neida, de ville gjerne snakke med helsesøster selv! Er det ikke noe med taushetsplikt, både fra barnehages side og helsestasjonen... jeg mener slikt skal gå via foreldre?

[jubalong70]

Men kan barnehage prate med helsestasjon sånn uten videre? Jeg sa jo jeg ville ta det opp med de da hun har time snart, men neida, de ville gjerne snakke med helsesøster selv! Er det ikke noe med taushetsplikt, både fra barnehages side og helsestasjonen... jeg mener slikt skal gå via foreldre?

Jeg vet ikke helt hvordan loven er på dette området, men vil tro at barnehagen godt kan snakke med helsesøster.

Og du skal ikke se på det som noe negativt

De vil bare sikre seg at barnet ditt får det aller best. De kommer ikke til å klage på deg som mor, eller si at barnet ditt ikke er perfekt. De vil bare si det de har sagt til deg - de observerer at barnet er litt forsinket i utviklingen sammenlignet med normalen for barn på den alderen. Men det betyr ikke at hun ikke kommer til å utvikle seg helt fint. Hun trenger bare bitte litt lenger tid.

Du sier du observerer at hun får til mer hjemme enn i barnehagen. Det synes jeg er flott. Kanskje hun synes det er tryggere å reise seg etc hjemme, der det er roligere.

Du tar dette opp med helsesøster når dere skal til kontroll.

Du sier også at du følte det ukomfortabelt at barnehagen ønsket å ta kontakt med dem - da får du sikkert fortalt hva de har snakket om.

Det er godt for helsesøster å ha mye informasjon - også fra barnehagen

[laban]

Men kan barnehage prate med helsestasjon sånn uten videre? Jeg sa jo jeg ville ta det opp med de da hun har time snart, men neida, de ville gjerne snakke med helsesøster selv! Er det ikke noe med taushetsplikt, både fra barnehages side og helsestasjonen... jeg mener slikt skal gå via foreldre?

Hvis det er slik at barnehagen er i overkant gesjeftig, får de sannsynligvis klar beskjed om at det høres helt normalt ut. Så det kan være like greit at de gjør som de har bestemt seg for.

Ang. hva du skal si på helsestasjonen er jeg enig med jubalong70. Bare spill med helt åpne kort, så blir det ingen "sak" av dette.

Det er mange - både i barnehager og på helsestasjoner - som på død og liv skal ha alle barn til å oppføre seg og utvikle seg helt på gjennomsnittskurven. På den annen side finnes det så mange forskjellige barn innenfor normalområdet, at foreldre som virkelig observerer avvik og kontakter fagfolk med bekymringen sin, kan få beskjed om å "se det an" i det uendelige, selv om det er noe galt. Så dette er et evig tema ;-)

[laban]

Barnehagen er pålagt å være oppmerksomme på evt. utviklingsavvik. Det er jo bare fint at de snakker med deg om dette.

Men, av egen erfaring vet jeg at noen av de som arbeider i barnehage kan få ting til å høres mye mer alvorlig ut enn det er.

Da vår tredje gikk i barnehage fikk avdelingen en ny ped.leder. Vedkommende var nyutdannet og mor til 1 barn som var yngre enn mitt yngste.

Jeg ble helt satt ut av måten hun omtalte barnet vårt på foreldresamtaler. Han var 2,5 år gammel og klarte ikke å si "r". Dette fikk hun til å høres ut som var veldig bekymringsverdig.

Heldigvis visste jeg at dette absolutt ikke var noe å bekymre seg for, men om det hadde vært det første barnet mitt hadde jeg sikkert begynt å uro meg veldig.

Jeg synes du skal ta det opp med helsestasjonen når du er der. Fortell hva du opplever med barnet ditt. Si også at du vet barnehagen er bekymret, men at du ikke ser på utviklingen som bekymringsverdig.

Ved neste anledning tar du det også opp med barnehagen. Si at du har kontakt med helsestasjonen, at du vet ting går litt tregere enn det "boka" sier, men at du er klar over dette, og ikke bekymret pga nettopp det du skriver i innlegget ditt.

Og så arkiverer du dette

''Han var 2,5 år gammel og klarte ikke å si "r". ''

Ja, det gir jo virkelig grunn til bekymring...

Logopedene sier det er tidsnok at en rulle-r kommer på plass når de er seks år, fprutsatt at alle andre lyder er "rene" på forhånd. Minsten min klarte det omtrent nøyaktig på 6-årsdagen.

Det er to liknende historier jeg husker godt her fra DOL. En hadde en gutt på 2 år som barnehagen mente hadde konsentrasjonsproblemer - som om langvarig konsentrasjon er et typisk trekk for toåringer. En annen fikk høre på helsestasjonen at ikke bare var sønnen hennes for tung, han var altfor lang også...

[Gjest trådstarter]

''Han var 2,5 år gammel og klarte ikke å si "r". ''

Ja, det gir jo virkelig grunn til bekymring...

Logopedene sier det er tidsnok at en rulle-r kommer på plass når de er seks år, fprutsatt at alle andre lyder er "rene" på forhånd. Minsten min klarte det omtrent nøyaktig på 6-årsdagen.

Det er to liknende historier jeg husker godt her fra DOL. En hadde en gutt på 2 år som barnehagen mente hadde konsentrasjonsproblemer - som om langvarig konsentrasjon er et typisk trekk for toåringer. En annen fikk høre på helsestasjonen at ikke bare var sønnen hennes for tung, han var altfor lang også...

Vel, min er nok treg med å lære seg å gå,

men rulle-r har hun klart siden hun var spedbarn. Koselyder og når hun er sint.

Drrrrrrrrr

Ingen stramme tungebånd i alle fall

[Gjest trådstarter]

Jeg vet ikke helt hvordan loven er på dette området, men vil tro at barnehagen godt kan snakke med helsesøster.

Og du skal ikke se på det som noe negativt

De vil bare sikre seg at barnet ditt får det aller best. De kommer ikke til å klage på deg som mor, eller si at barnet ditt ikke er perfekt. De vil bare si det de har sagt til deg - de observerer at barnet er litt forsinket i utviklingen sammenlignet med normalen for barn på den alderen. Men det betyr ikke at hun ikke kommer til å utvikle seg helt fint. Hun trenger bare bitte litt lenger tid.

Du sier du observerer at hun får til mer hjemme enn i barnehagen. Det synes jeg er flott. Kanskje hun synes det er tryggere å reise seg etc hjemme, der det er roligere.

Du tar dette opp med helsesøster når dere skal til kontroll.

Du sier også at du følte det ukomfortabelt at barnehagen ønsket å ta kontakt med dem - da får du sikkert fortalt hva de har snakket om.

Det er godt for helsesøster å ha mye informasjon - også fra barnehagen

Takk for råd. Men jeg mener likevel at dette bør gå via foreldre til helsestasjonen, holder det ikke at jeg sier det barnehagen har sagt til meg? Føler meg nesten umyndiggjort og dum, at de tror jeg ikke tar det opp selv. Greit nok at de henvender seg til helsestasjonen på generelt basis for å få råd om hva som er normalt og hva de evnt. kan gjøre for å hjelpe barnet, men å ta opp enkeltbarn på den måten syns jeg er litt på grensen til hva som egentlig er deres "business" for å si det sånn. Nå kjenner de jo storesøsteren og vet hun var på akkurat samme måten, men nå er hun like "normal" som alle de andre. Jeg syns ikke noe om at barn lærer seg å gå når de er 9 mnd, da foretrekker jeg heller at de er 17 mnd, da er de mer fornuftige og forsiktige og har motorikken bedre på plass for å mestre det å gå. Og jeg som mor har jo sett at hun har fulgt trinnene trinn for trinn i utviklingen,

de som reise rseg etter møbler allerede som 6 mnd gammel baby, klart de lærer seg å gå før enn de som ikke gjør det før de er ca. 1 år... Alt er like normalt. Jeg ville heller vært bekymret om barnet var 18 mnd og ikke viste tegn til noe forsøk på å gå, heller ikke etter møbler.

[Gjest Elextra]

Ja, dette blir alt for mye. Men det kan jo kanskje være interessant å høre om det er noe mer enn "manglende gange" de vil kommentere i møtet.

Har selv erfaring med at en del helsesøstere er overivrige i tjenesten og ekstremt opptatt av at alle barn skal følge nøyaktig samme mal i utviklingen.

[Gjest GA]

Takk for råd. Men jeg mener likevel at dette bør gå via foreldre til helsestasjonen, holder det ikke at jeg sier det barnehagen har sagt til meg? Føler meg nesten umyndiggjort og dum, at de tror jeg ikke tar det opp selv. Greit nok at de henvender seg til helsestasjonen på generelt basis for å få råd om hva som er normalt og hva de evnt. kan gjøre for å hjelpe barnet, men å ta opp enkeltbarn på den måten syns jeg er litt på grensen til hva som egentlig er deres "business" for å si det sånn. Nå kjenner de jo storesøsteren og vet hun var på akkurat samme måten, men nå er hun like "normal" som alle de andre. Jeg syns ikke noe om at barn lærer seg å gå når de er 9 mnd, da foretrekker jeg heller at de er 17 mnd, da er de mer fornuftige og forsiktige og har motorikken bedre på plass for å mestre det å gå. Og jeg som mor har jo sett at hun har fulgt trinnene trinn for trinn i utviklingen,

de som reise rseg etter møbler allerede som 6 mnd gammel baby, klart de lærer seg å gå før enn de som ikke gjør det før de er ca. 1 år... Alt er like normalt. Jeg ville heller vært bekymret om barnet var 18 mnd og ikke viste tegn til noe forsøk på å gå, heller ikke etter møbler.

''Jeg syns ikke noe om at barn lærer seg å gå når de er 9 mnd, da foretrekker jeg heller at de er 17 mnd, da er de mer fornuftige og forsiktige og har motorikken bedre på plass for å mestre det å gå. ''

-hvordan tror du at man evt hindrer et barn på 9 mndr i å lære å gå hvis barnet har motorikk og psyke til å klare det?

[Gjest trådstarter]

''Jeg syns ikke noe om at barn lærer seg å gå når de er 9 mnd, da foretrekker jeg heller at de er 17 mnd, da er de mer fornuftige og forsiktige og har motorikken bedre på plass for å mestre det å gå. ''

-hvordan tror du at man evt hindrer et barn på 9 mndr i å lære å gå hvis barnet har motorikk og psyke til å klare det?

Det var ikke det jeg mente, men jeg har hørt flere si om sine som har vært tidlig ute at det har vært travelt, ungen høyt og lavt og egentlig ikke ferdig utviklet motorisk til å ha koordinasjonen og balansen, dermed flere uhell.. Selvsagt er dette også individuelt.

Det jeg tror er at barn utvikler seg litt forskjellig, og når de får kontroll og styrke over de rette musklene går de etter hvert over til å gå selv (pluss får mot til det).

[jubalong70]

Takk for råd. Men jeg mener likevel at dette bør gå via foreldre til helsestasjonen, holder det ikke at jeg sier det barnehagen har sagt til meg? Føler meg nesten umyndiggjort og dum, at de tror jeg ikke tar det opp selv. Greit nok at de henvender seg til helsestasjonen på generelt basis for å få råd om hva som er normalt og hva de evnt. kan gjøre for å hjelpe barnet, men å ta opp enkeltbarn på den måten syns jeg er litt på grensen til hva som egentlig er deres "business" for å si det sånn. Nå kjenner de jo storesøsteren og vet hun var på akkurat samme måten, men nå er hun like "normal" som alle de andre. Jeg syns ikke noe om at barn lærer seg å gå når de er 9 mnd, da foretrekker jeg heller at de er 17 mnd, da er de mer fornuftige og forsiktige og har motorikken bedre på plass for å mestre det å gå. Og jeg som mor har jo sett at hun har fulgt trinnene trinn for trinn i utviklingen,

de som reise rseg etter møbler allerede som 6 mnd gammel baby, klart de lærer seg å gå før enn de som ikke gjør det før de er ca. 1 år... Alt er like normalt. Jeg ville heller vært bekymret om barnet var 18 mnd og ikke viste tegn til noe forsøk på å gå, heller ikke etter møbler.

Jeg kan nok være enig i at barnehagen din virker litt vel ivrig etter å "gjøre ting rett". Samtidig synes jeg det er bedre at de er litt for oppmerksomme på barna enn motsatt.

Jeg skjønner at du ikke synes noe om at barnehagen tar kontakt med helsesøster, men prøv å se på det som noe positivt. De vil faktisk det beste for barnet ditt.

Det kan også være greit for dem å få førstehåndsinformasjon fra helsestasjonen om at barnet ditt faktisk utvikler seg helt innenfor normalen.

[Gjest trådstarter]

Jeg kan nok være enig i at barnehagen din virker litt vel ivrig etter å "gjøre ting rett". Samtidig synes jeg det er bedre at de er litt for oppmerksomme på barna enn motsatt.

Jeg skjønner at du ikke synes noe om at barnehagen tar kontakt med helsesøster, men prøv å se på det som noe positivt. De vil faktisk det beste for barnet ditt.

Det kan også være greit for dem å få førstehåndsinformasjon fra helsestasjonen om at barnet ditt faktisk utvikler seg helt innenfor normalen.

Jeg må dessuten bemerke at datteren min er den yngste i barnehagen,

så kan jo være de sammenligner henne med de som er noen mnd eldre, dessuten er de fleste andre gutter og gutter er jo kjent for å være mer aktive og tidligere ute enn jenter. Jeg tror hun blir usikker når det er så mange barn der.

Merket selv da vi var på besøk hos noen med mange barn i helga, jeg prøvde få henne til å stå og hun sviktet i beina...

men så ble hun varm i trøya som det heter, og da var hun både høyt og lavt.

Jeg tror rett og slett at hun ikke føler seg helt trygg...

og da kan det hende dette er noe barnehagen må jobbe med - for å få henne til å føle seg trygg?

[jubalong70]

Det var ikke det jeg mente, men jeg har hørt flere si om sine som har vært tidlig ute at det har vært travelt, ungen høyt og lavt og egentlig ikke ferdig utviklet motorisk til å ha koordinasjonen og balansen, dermed flere uhell.. Selvsagt er dette også individuelt.

Det jeg tror er at barn utvikler seg litt forskjellig, og når de får kontroll og styrke over de rette musklene går de etter hvert over til å gå selv (pluss får mot til det).

Jepp, nettopp derfor anses det som normalt å lære å gå fra man er ca 10 mnd til man er ca 18 mnd. Er man senere, vil nok helsesøster henvise barnet til videre undersøkelser. Det behøver ikke å være noe galt, men man vil da finne ut om det skulle være det - og så iverksette evt. tiltak.

[frosken]

''Han var 2,5 år gammel og klarte ikke å si "r". ''

Ja, det gir jo virkelig grunn til bekymring...

Logopedene sier det er tidsnok at en rulle-r kommer på plass når de er seks år, fprutsatt at alle andre lyder er "rene" på forhånd. Minsten min klarte det omtrent nøyaktig på 6-årsdagen.

Det er to liknende historier jeg husker godt her fra DOL. En hadde en gutt på 2 år som barnehagen mente hadde konsentrasjonsproblemer - som om langvarig konsentrasjon er et typisk trekk for toåringer. En annen fikk høre på helsestasjonen at ikke bare var sønnen hennes for tung, han var altfor lang også...

''En annen fikk høre på helsestasjonen at ikke bare var sønnen hennes for tung, han var altfor lang også...''

Den historien har jeg alltid syntes burde være på en eller annen topp-ti liste...*s*

[calendula]

Jeg vet ikke helt hvordan loven er på dette området, men vil tro at barnehagen godt kan snakke med helsesøster.

Og du skal ikke se på det som noe negativt

De vil bare sikre seg at barnet ditt får det aller best. De kommer ikke til å klage på deg som mor, eller si at barnet ditt ikke er perfekt. De vil bare si det de har sagt til deg - de observerer at barnet er litt forsinket i utviklingen sammenlignet med normalen for barn på den alderen. Men det betyr ikke at hun ikke kommer til å utvikle seg helt fint. Hun trenger bare bitte litt lenger tid.

Du sier du observerer at hun får til mer hjemme enn i barnehagen. Det synes jeg er flott. Kanskje hun synes det er tryggere å reise seg etc hjemme, der det er roligere.

Du tar dette opp med helsesøster når dere skal til kontroll.

Du sier også at du følte det ukomfortabelt at barnehagen ønsket å ta kontakt med dem - da får du sikkert fortalt hva de har snakket om.

Det er godt for helsesøster å ha mye informasjon - også fra barnehagen

Jeg var på et møte i går hvor både PPT, skolen og skolehelsetjesten var til stede. De ga klar beskjed at det ikke var lov å diskutere enkeltelever uten lov fra foreldre. Saker som angår hele klassen kan de til en viss grad diskutere.

[Gjest trådstarter]

Har snakket med både en førskolelærer jeg kjenner og helsesøster, begge syntes det var rart at barnehagen blandet seg sånn borti dette - og at de var bekymret så tidlig, barnet er knappe 13 mnd, det er altfor tidlig å bekymre seg.

Noen barn springer etter gåvognen allered esom 6 mnd gamle, klart de lærer seg å gå tidligere enn de som liker seg på gulvet.

Dessuten kan jo min mye nå. Allerede dagen etter "bekymringssamtalen" fra barnehagen begynte hun faktisk å gjøre som hjemme, reise seg opp og sånn, skulle tro hun hadde hørt oss :-) Hjemme har hun gjort dette lenge, i tillegg til å klatre i trapper og reise seg opp i senga uten støtte, stå langs møbler osv på gulvet.

Hun har nå i det siste så vidt begynt å ville gå med gåvogn, men er fortsatt veldig usikker da... men helsesøster syntes ikke dette var noe å bekymre seg over ennå, noen barn trenger lenger tid, det er like normalt. Har jo med utviklingen og modning av muskler, nervesystem osv å gjøre.