Langvarig bruk av AD

[Gondor]

Jeg leste i A magasinet i dag at en Giovanni Fava har skrevet i Journal of Psychotherapy and Psychosomatics at langvarig bruk av AD kan virke mot sin hensikt. At ved langvarig bruk kan tilstanden forverres. Dette er dårlige nyheter for oss som ikke har tenkt å gå av.

Er Fava et velkjent navn innenfor psykiatrien?

Hva menes med langvarig bruk?

Skal jeg prøve å seponere og se hvordan det går?

Fikk litt hetta nå. Skal ta opp dette når jeg skal til psykiateren min i desember men skulle gjerne hørt hva NHD har å si om dette.

[Gjest sesamy]

Når media skal formidle forskning, kommer sjeldent helheten og sannheten bak frem. NÅ har jeg ikke lest denne artikkelen. Men det kan hende at studiepopulasjonen ikke er representativ. Det er sånt som populær-media aldri får frem.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror jeg har funnet artikkelen han sikter til. Skal prøve å forklare den i løpet av helgen.

[Gondor]

Jeg tror jeg har funnet artikkelen han sikter til. Skal prøve å forklare den i løpet av helgen.

Takk. Drømte i natt at jeg seponerte og at det gikk skikkelig gæærnt.

[Gondor]

Når media skal formidle forskning, kommer sjeldent helheten og sannheten bak frem. NÅ har jeg ikke lest denne artikkelen. Men det kan hende at studiepopulasjonen ikke er representativ. Det er sånt som populær-media aldri får frem.

Ja det kan hende. Det er jo bare en liten notis.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20728491

Jeg antar at det refereres til denne artikkelen. Det negative som listes er dette:

Clinical evidence has been found indicating that even though antidepressant drugs are effective in treating depressive episodes, they are less efficacious in recurrent depression and in preventing relapse. In some cases, antidepressants have been described inducing adverse events such as withdrawal symptoms at discontinuation, onset of tolerance and resistance phenomena and switch and cycle acceleration in bipolar patients. Unfavorable long-term outcomes and paradoxical effects (depression inducing and symptomatic worsening) have also been reported.

At AD er mindre effektiv i tilbakevendende depresjon enn i første episode vet vi. Dette kan skyldes a) Sykdommen blir verre for hver gang, Tilbakevendende depresjon er svært ofte udiagnostisert BP. Ja, vi vet at de ikke alltid hindrer ny sykdom. Men de reduserer nye episoder med 75% til 25% av det som ville vært uten AD.

At seponeringssymptomer kan oppstå er intet nytt. Toleranseutvikling/fading er intet nytt. Noen trenger høyere doser etterhvert.

Switch/omslag i BP og forverring av RC (rapid cykling) er velkjent. Det er derfor SS og ikke AD skal brukes ved BP.

At noen (feildiagnostiserte) med depresjon kan bli verre av AD kjenner vi også til. Dette ordner seg om diagnosen er rett(BP).

Sammendrag (nhd): Langtidsbehandling med AD løser ikke alle problemer. Det har noen velkjente mangler. (Finnes det noen behandling som er perfekt?)

Udrøftet spørsmål i artikkelen: Hva er alternativet? Mitt svar: Alternativet med å ikke gi langtidsbehandling er langt dårligere og har svært mange flere komplikasjoner inkl suicid.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20728491

Jeg antar at det refereres til denne artikkelen. Det negative som listes er dette:

Clinical evidence has been found indicating that even though antidepressant drugs are effective in treating depressive episodes, they are less efficacious in recurrent depression and in preventing relapse. In some cases, antidepressants have been described inducing adverse events such as withdrawal symptoms at discontinuation, onset of tolerance and resistance phenomena and switch and cycle acceleration in bipolar patients. Unfavorable long-term outcomes and paradoxical effects (depression inducing and symptomatic worsening) have also been reported.

At AD er mindre effektiv i tilbakevendende depresjon enn i første episode vet vi. Dette kan skyldes a) Sykdommen blir verre for hver gang, Tilbakevendende depresjon er svært ofte udiagnostisert BP. Ja, vi vet at de ikke alltid hindrer ny sykdom. Men de reduserer nye episoder med 75% til 25% av det som ville vært uten AD.

At seponeringssymptomer kan oppstå er intet nytt. Toleranseutvikling/fading er intet nytt. Noen trenger høyere doser etterhvert.

Switch/omslag i BP og forverring av RC (rapid cykling) er velkjent. Det er derfor SS og ikke AD skal brukes ved BP.

At noen (feildiagnostiserte) med depresjon kan bli verre av AD kjenner vi også til. Dette ordner seg om diagnosen er rett(BP).

Sammendrag (nhd): Langtidsbehandling med AD løser ikke alle problemer. Det har noen velkjente mangler. (Finnes det noen behandling som er perfekt?)

Udrøftet spørsmål i artikkelen: Hva er alternativet? Mitt svar: Alternativet med å ikke gi langtidsbehandling er langt dårligere og har svært mange flere komplikasjoner inkl suicid.

Det er tre grunnleggende spørsmål en skal stille til alle artikler:

Is it new? Is it true? What does it mean?

Mitt svar: Nei, det er ikke nytt. Ja, det er sant. Det betyr ingenting (ingen endring av dagens praksis).

[Gjest bølger]

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20728491

Jeg antar at det refereres til denne artikkelen. Det negative som listes er dette:

Clinical evidence has been found indicating that even though antidepressant drugs are effective in treating depressive episodes, they are less efficacious in recurrent depression and in preventing relapse. In some cases, antidepressants have been described inducing adverse events such as withdrawal symptoms at discontinuation, onset of tolerance and resistance phenomena and switch and cycle acceleration in bipolar patients. Unfavorable long-term outcomes and paradoxical effects (depression inducing and symptomatic worsening) have also been reported.

At AD er mindre effektiv i tilbakevendende depresjon enn i første episode vet vi. Dette kan skyldes a) Sykdommen blir verre for hver gang, Tilbakevendende depresjon er svært ofte udiagnostisert BP. Ja, vi vet at de ikke alltid hindrer ny sykdom. Men de reduserer nye episoder med 75% til 25% av det som ville vært uten AD.

At seponeringssymptomer kan oppstå er intet nytt. Toleranseutvikling/fading er intet nytt. Noen trenger høyere doser etterhvert.

Switch/omslag i BP og forverring av RC (rapid cykling) er velkjent. Det er derfor SS og ikke AD skal brukes ved BP.

At noen (feildiagnostiserte) med depresjon kan bli verre av AD kjenner vi også til. Dette ordner seg om diagnosen er rett(BP).

Sammendrag (nhd): Langtidsbehandling med AD løser ikke alle problemer. Det har noen velkjente mangler. (Finnes det noen behandling som er perfekt?)

Udrøftet spørsmål i artikkelen: Hva er alternativet? Mitt svar: Alternativet med å ikke gi langtidsbehandling er langt dårligere og har svært mange flere komplikasjoner inkl suicid.

''Toleranseutvikling/fading er intet nytt. Noen trenger høyere doser etterhvert.''

Det har jeg trodd bare gjaldt vanedannede medisiner.

Det er derfor jeg ikke blir helt bra selv om jeg har stadig gått opp i høyere doser?