Jeg tenner ikke på han lenger

[Gjest etter at jeg begynte hos psyk]

Har hatt et av og på-forhold i noen år nå. Jeg har følt meg lite respektert/ivaretatt, men av en eller annen grunn har det seksuelle fungert bedre enn noe annet jeg har opplevd, og det har sikkert vært mye av grunen til at jeg har savnet han og gitt han nye sjanser. Uten klær har jeg følt meg fullstendig akseptert og elsket av han, og jeg har hatt det fantastisk sånn sett, selv om jeg har blitt sliten av at han skal være så mye frem og tilbake, og det har trigget gamle følelser av å være defekt/ikke bra nok/uverdig. Jeg har prøvd med andre og, men ikke greid å tenne på dem.

Men nå føler jeg plutselig ingenting for han heller, og kroppen min følger ikke lenger med når han tar på meg. Dette skjedde samtidig med at jeg begynte hos en ny behandler.

Kan det være en sammenheng her? Jeg begynner hos en ny behandler, det er ikke noen seksuell spenning mellom meg og behandleren, men han graver i fortiden min. Jeg har ingen historie med seksuelle overgrep, men den er full av umøtte behov, streben etter å "nå tak i" foreldre, og opplevelser av å bli krenket, mobbet og lekt med psykisk av familien, og å være veldig fortvilet.

Rart??? Er dette bra for meg?