Depresjon

[Gjest trist&lei jente]

Hei, Jeg har lidd av depresjoner siden ungdomsalderen. Jeg er nå 23 år. Jeg har også vært hos psykologer, men enten fått beskjed om at jeg ikke gir av meg selv eller så skriver de bare ut tabletter som jeg føler bare gjør meg verre. Jeg har alltid vært overvektig, og det siste året har jeg byttet pillemerker over fire ganger. Dette mener jeg har vært med på at jeg har økt vekten med ca 30 kilo. Vekten har vært noenlunde stabil frem til det siste året. Det skal også sies at jeg mistet hele familien min det siste året pga sykdom og ulykker. Vi var en liten familie, og jeg har ikke noen søsken, foreldre, besteforeldre, onkler eller tanter igjen. Jeg har aldri hatt noen særlig gode venner eller kjæreste. Mye pga depresjonen, som har gjort meg veldig innesluttet. Jeg jobber i en matbutikk og har prøvd å studere ved siden av. Dette går veldig dårlig. På jobb prater jeg ikke med noen, og jeg får stadig kommentarer på at jeg jobber for tregt osv. Den ene har også prestert å kalle meg for mongo og ropte til de andre at de måtte være forsiktig med meg, fordi jeg var mongo. Etter jobb gråter jeg ofte av ren frustrasjon og det ender med at jeg enten tar piller eller noe annet for å bare prøve å sove. Jeg føler meg helt ødelagt og alene. Fastlegen min sier at hun blir frustrert over meg fordi jeg ikke gjør noe selv for å bli bedre. Hun sier at jeg burde bytte jobb og at hun faktisk blir irritert fordi jeg har sluttet på mange av de antidepressive medisinene hun har gitt meg. Det er ikke lett å bytte jobb. Jeg er en overvektig og innesluttet person, og hun tror at jeg stiller foran andre sprudlende og energiske arbeidssøkende? Og jeg gikk jo til legen for å få hjelp. Nå har jeg gått sånn lenge, og jeg spurte om det var mulig å få en sykemelding på en uke eller to, for jeg føler at jeg virkelig står på kanten. Jeg har ingen og jeg føler meg presset fra alle kanter. Jeg vil bare ha en liten pause for å komme meg litt i hakk. Dette mente hun var en dårlig ide, og at jeg burde fokusere på å finne en ny jobb i stedet. Men det er ikke bare jobben. Jeg har opplevd flere dødsfall de siste årene og jeg har ikke fått noe hjelp. Folk får sykemelding for ingenting, mens jeg føler at jeg ikke blir tatt alvorlig en gang. Jeg har vært nær på å slutte i jobben også, men jeg har jo ikke noe alternativ og føler at alt bare går nedover. Jobben er ikke heller spesielt interessert i å tilrettelegge, for de mener at jeg overdriver litt. Det er ikke så lett når det ikke er en sykdom som de ikke kan se utenpå. Dette ble langt og kanskje rotete, men det jeg egentlig ber om er noen råd. Burde jeg bare gi opp? Innstille meg på at dette er livet fremover? Jeg er fortsatt ung og det er mye jeg vil gjøre, men jeg klarer ikke på egenhånd og jeg føler at alle andre bare gir meg opp.

[Gjest Ch92]

For en jævla drittlege du har da. Jeg selv lider av angst og depresjon. Pappa'n min var/er alkoholiker og slik har han vært siden jeg var lite. I 14-15 års alderen kom vell det jeg har bygd opp inni meg ut. Jeg prøvde å ta live mitt(noe jeg er glad for at ikke ble helt gjennomført) og ble sendt til psykiatrisk,men der ble jeg også sendt hjem etter at jeg hadde snakka med folk der. Jeg er nå 19 år og sliter fortsatt, da jeg gikk på skolen så var det jo bare flaks at jeg fullførte, 1 mnd etter at jeg begynte som lærling slo det for fult inn igjen og jeg ville ta mitt eget liv igjen. Jeg kom til en dokter som har hjulpet meg mye, jeg ble 100% sykemeldt og det trengte jeg virkelig, jeg bygde meg opp igjen gradvis og juli i år ble jeg 100% friskmeldt. Det har gått bra, men har vært 100% sykemeldt i 2 uker nå for litt siden og kom meg virkelig igjen etter dette. Du trenger virkelig en liten pause, det hjelper SÅÅÅÅ MYE. Håper på det beste for deg

[frosken]

Jeg synes det er litt vanskelig å forstå hvorfor du velger å slutte med antidepressive medikamenter uten at det er i samråd med lege. Vil tro at hovedårsaken til vektoppgangen din ikke er medisiner, men at du trøstespiser i en ellers vanskelig hverdag.

Fastlegen har nok rett i at det ikke er noen god ide å sykemelde deg. Hva ville være bedre om en uke? Sykemelding i en slik situasjon vil høyst sannsynlig medføre økt grad av passivitet og redusere din sjanse til å komme deg videre i livet.

Kanskje kunne du hatt nytte av jevnlig kontakt med en psykiatrisk medarbeider i den kommunen du bor? Da kunne du både ha snakket om hvordan du har det og samtidig gjort konkrete ting med tanke på å finne en ny jobb.

[Gjest alomo]

Jeg synes det er litt vanskelig å forstå hvorfor du velger å slutte med antidepressive medikamenter uten at det er i samråd med lege. Vil tro at hovedårsaken til vektoppgangen din ikke er medisiner, men at du trøstespiser i en ellers vanskelig hverdag.

Fastlegen har nok rett i at det ikke er noen god ide å sykemelde deg. Hva ville være bedre om en uke? Sykemelding i en slik situasjon vil høyst sannsynlig medføre økt grad av passivitet og redusere din sjanse til å komme deg videre i livet.

Kanskje kunne du hatt nytte av jevnlig kontakt med en psykiatrisk medarbeider i den kommunen du bor? Da kunne du både ha snakket om hvordan du har det og samtidig gjort konkrete ting med tanke på å finne en ny jobb.

''Vil tro at hovedårsaken til vektoppgangen din ikke er medisiner, men at du trøstespiser i en ellers vanskelig hverdag.''

Hva får deg til å konkludere med dette? Med mindre du kjenner vedkommende har du vel ingen forutsetning for å påstå dette?

[frosken]

''Vil tro at hovedårsaken til vektoppgangen din ikke er medisiner, men at du trøstespiser i en ellers vanskelig hverdag.''

Hva får deg til å konkludere med dette? Med mindre du kjenner vedkommende har du vel ingen forutsetning for å påstå dette?

''Hva får deg til å konkludere med dette? Med mindre du kjenner vedkommende har du vel ingen forutsetning for å påstå dette?''

Jeg sier "tro", ikke at jeg vet. 30 kg vektoppgang i løpet av ett år som følge av ulike former for AD vil være uvanlig, særlig fordi 4 ulike medikamenter har vært brukt. Når hun samtidig skriver at hun har mistet flere nære familiemedlemmer det siste året og har det vanskelig både på jobb og ellers, så tror jeg at vektoppgangen kommer av trøstespising. Men igjen; jeg _tror_.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tidlig debut av depresjon og dårlig effekt av antidepressiva (jag antar at du har forsøkt de så lenge og seriøst at de har fått anledning til å virke.) tyder på at du kan ha en bipolar lidelse. Om du har det, er det medisiner av typen stemningsstabiliserende som vil hjelpe deg.

For å hjelpe deg med følgene av tap av nærstående personer, er det psykoterapi som kan hjelpe deg.

Du kan skrive ut dette svaret og høre med legen på nytt om hun kan hjelpe deg.