rose23 Skrevet 20. oktober 2011 Skrevet 20. oktober 2011 Hadde første time i en gruppe i dag og kjente hvor jeg hatet å være der. Jeg er 33 år og var den eldste av alle. Virket som psykologene som ledet gruppen også var yngre enn meg. Jeg greide heller ikke følge med skikkelig, på slutten datt jeg helt ut. Det plager meg at jeg er eldst. De andre var mellom 18 og 24 år. 0 Siter
frosken Skrevet 20. oktober 2011 Skrevet 20. oktober 2011 Tror ikke det uvanlig å mislike oppstarten på en slik gruppeterapi. Tror heller ikke det spiller så stor rolle at du er litt eldre enn de andre, tipper at dere vil ha en del ting felles uansett. Uansett, lykke til med gruppeprosessen :-) 0 Siter
Andeby Skrevet 20. oktober 2011 Skrevet 20. oktober 2011 Jeg vil tro at kanskje alle i gruppen din syntes det var vanskelig første gangen. Kanskje alle følte seg utilpass i en så ny situasjon. Vil helt sikkert gå seg til Har vurdert gruppeterapi jeg også, men har foreløpig vært nok med alenesamtaler eller hva det heter. Ville nok følt hele greiene som ganske ukjent og fremmed første gangen jeg og. 0 Siter
bibben Skrevet 20. oktober 2011 Skrevet 20. oktober 2011 Jeg forstår deg veldig godt. Jeg hadde også følt meg noe på siden i en slik situasjon. Selv har jeg vært i gruppeterapi en ganske lang periode. Jeg husker at psykologen sa at hun forsøkte å balansere gruppen i forhold til problemstilling, kjønn og alder. Det syntes jeg var fornuftig. Hun tok inn nye deltagere på bakgrunn at et slikt "regnskap". En psykolog ville antagelig oppfordret deg til nettopp å tematisere denne halvgufne følelsen av å være eldst. Det kan jo føre til at en føler seg litt på sidelinjen. Sannsynligvis er du den eneste som tenker på det, men det betyr ikke at det er lettere for deg av den grunn. Gruppeterapi er krevende og tidivs svært slitsomt. Jeg håper at du nå i starten også får noen gode opplevelser som motiverer deg til å fortsette. Good luck! 0 Siter
Spenol(1) Skrevet 20. oktober 2011 Skrevet 20. oktober 2011 La det gå litt tid før du bestemmer deg for om dette er tingen for deg. Det er lett å bli overmannet av sterke følelser første gangen man er i en gruppe. Det tar tid å finne sin plass i gruppa. Det tar også tid å få oversikt over hvem som er der, og hva de sliter med. Hvis det er en gruppe hvor ikke alle starter på likt, så vil det også komme nye folk inn etterhvert og andre vil slutte. Jeg ser på det som en interessant utforsking av menneskelivet. Jeg har gått i noen slike grupper selv. Den siste gruppa, som ble nedlagt besto av folk som jeg ikke hadde noe særlig til felles med, og som jeg heller ikke likte noe særlig. Men det var likevel lærerikt. Jeg ble mer bevisst på hvor ulike folk er, og hvor mange måter man kan oppfatte en situasjon på. Folk er forskjellige fra en selv. Så om du går inn for det og virkelig bruker gruppa for alt den er verdt, så kan det være en ganske spennende og nyttig. terapiform. 0 Siter
Gjest fruitcake Skrevet 21. oktober 2011 Skrevet 21. oktober 2011 Forstår godt at du synes det er vanskelig å være den eldste i en gruppe. Her er det viktig å tenke på at det ikke er du som er "gammel", men at gjennomsnittet på gruppen er usedvanlig ungt. Har deltatt i grupper selv, og gjennomsnittsalderen har vært langt høyere. Viktig å huske på at du først og fremst er der for din egen del og at nettopp det faktum at du er eldre (og du er deg), kan være veldig bra for gruppen. Det er i mange sammenhenger ikke bra for gruppen som helhet og individene i gruppen at gruppen er "for homogen." 0 Siter
rose23 Skrevet 21. oktober 2011 Forfatter Skrevet 21. oktober 2011 La det gå litt tid før du bestemmer deg for om dette er tingen for deg. Det er lett å bli overmannet av sterke følelser første gangen man er i en gruppe. Det tar tid å finne sin plass i gruppa. Det tar også tid å få oversikt over hvem som er der, og hva de sliter med. Hvis det er en gruppe hvor ikke alle starter på likt, så vil det også komme nye folk inn etterhvert og andre vil slutte. Jeg ser på det som en interessant utforsking av menneskelivet. Jeg har gått i noen slike grupper selv. Den siste gruppa, som ble nedlagt besto av folk som jeg ikke hadde noe særlig til felles med, og som jeg heller ikke likte noe særlig. Men det var likevel lærerikt. Jeg ble mer bevisst på hvor ulike folk er, og hvor mange måter man kan oppfatte en situasjon på. Folk er forskjellige fra en selv. Så om du går inn for det og virkelig bruker gruppa for alt den er verdt, så kan det være en ganske spennende og nyttig. terapiform. Takker for alle svar. Skal ikke gi opp enda, men en er på et helt annet sted i livet når en er 18 år kontra 33. Følte meg veldig malplassert, men det verste er at psykologene så ut til å være i tjueåra. Det likte jeg i allefall ikke. 0 Siter
Spenol(1) Skrevet 21. oktober 2011 Skrevet 21. oktober 2011 Takker for alle svar. Skal ikke gi opp enda, men en er på et helt annet sted i livet når en er 18 år kontra 33. Følte meg veldig malplassert, men det verste er at psykologene så ut til å være i tjueåra. Det likte jeg i allefall ikke. Kommer det alltid til å være så unge folk, eller er det en rullerende gruppe? 0 Siter
rose23 Skrevet 21. oktober 2011 Forfatter Skrevet 21. oktober 2011 Kommer det alltid til å være så unge folk, eller er det en rullerende gruppe? Fast gruppe...:-( 0 Siter
Spenol(1) Skrevet 21. oktober 2011 Skrevet 21. oktober 2011 Fast gruppe...:-( Du får psyke dem ut så mye at de slutter,og nye folk dukker opp Visste du om hva slags gruppe det var før du begynte? 0 Siter
rose23 Skrevet 21. oktober 2011 Forfatter Skrevet 21. oktober 2011 Du får psyke dem ut så mye at de slutter,og nye folk dukker opp Visste du om hva slags gruppe det var før du begynte? Jeg kan bli skikkelig bitch... Men da er det vel jeg som fyker ut. 0 Siter
Spenol(1) Skrevet 21. oktober 2011 Skrevet 21. oktober 2011 Jeg kan bli skikkelig bitch... Men da er det vel jeg som fyker ut. Du har kanskje ikke så mye å tape ? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.