ptsd

[Gjest missNovember]

Hei! Bare lurte på om dere kanskje hadde noen råd eller tips? Jeg tror jeg har et litt forstyrra forhold til sex, skal prøve å forklare selv om det er vanskelig å snakke/skrive om: Jeg ble voldtatt for drøyt 4 år siden, og igjen for ca 2 år siden (ikke samme mann), og siden da har jeg på en måte vekslet mellom å ikke ville ha sex i det hele tatt, og å ha altfor mange one-night-stands (kombinert med et veldig stort alkoholinntak og en sjelden gang innimellom kokain). Veldig upraktisk, forvirrende og ikke spesielt smart. Det føles veldig destruktivt, og jeg tror jeg nå bruker sex som en måte å straffe meg selv på. Som regel får jeg panikk etter inntrenging, og etter at det er over føler jeg meg bare skitten, ofte i flere dager. Spørsmålet mitt er vel om dere har noen idèer til hvordan jeg kan få sex til å bli en bra ting igjen, slik det var før? Jeg går jevnlig til psykolog, men jeg klarer ikke å snakke om dette temaet der. Det blir så altfor intimt på en måte. Har fått diagnosen ptsd, om det har noe å si. Jeg er singel, så har ikke noen å "øve meg på" å bli trygg sammen med. Også vanskelig å innlede noe nytt forhold når ting er som de er nå. Vet at jeg også egentlig burde kommet meg til legen for en GU siden veldig mange av disse tilfeldige one-nightsene har vært ubeskyttet(igjen idiotisk, vet), men tør ikke. Har ikke hatt det siden drøyt 2 år siden i forbindelse med den 2. hendelsen, og det var utrolig ubehagelig og noe jeg ikke har lyst til igjen, men vet jo også at det er på høy tid å sjekke seg nå, så vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Kunne trengt noen tips til hvordan løse dette også? Har p-stav så er hvertfall sikker på å ikke bli gravid heldigvis, men begynner å få litt noia for at ikke alt stemmer der nede. Han 1. for 4 år siden klarte også å gi meg HPV, så er også litt stressa av å tenke på at jeg kanskje kan få kreft av det, spesielt siden jeg de siste månedene har hatt utrolig mye småblødninger som jeg ikke hadde før. Så vet som sagt at jeg burde sjekke meg, men får det ikke til, har fått helt sperre for det. Hva skal jeg gjøre? Takk for svar. J23

[Gjest luftslott]

Be fastlegen om henvisning til gu og noe beroligende du kan ta før undersøkelsen, og snakk med gynekologen på forhånd(ring eller send mail). Du trenger ikke si mer enn at pga tidligere traumer er gu veldig vanskelig for deg, de er vant til å håndtere dette. Du trenger ikke fortelle hvorfor.

Om du har noen som kan være med deg på gu er det bra, så du kan ta beroligende og ha noen der etter undersøkelsen om tankene blir vonde!

Ellers tror jeg nok din behandler har hørt det aller meste når det kommer til hvordan en voldtekt påvirker sexlivet!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På 90-tallet behandlet jeg utallige kvinner som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. De to spørsmål du stiller, sex og GU, var alltid gjengangere.

Sex: Du kan og bør ikke trene på dette vha en rekke ONSer. Det blir det bare verre av. Vent til du treffer en mann der de riktige følelser oppstår hos dere begge. Når dere er blitt litt kjent, forteller du han at du har opplevd seksuelle overgrep. Ingen mann blir sjokkert av det (dessverre). Si at du ønsker å trene opp intimitet og sex med han, men at du trenger tid, og at han ikke må være brå eller voldsom med deg. Du må få være den førende og styrende part. Tro det eller ei, men de aller aller fleste kvinner opplevde at mennene hadde forståelse for dette og var tålmodige. Det har blant annet med at de får vite at den noe langsomme intime fremgangen ikke har noe med dem å gjøre. For de aller fleste kvinner som gikk inn på denne metoden mener jeg at det løste seg i løpet av få måneder. Med det mener jeg at de hadde sex med gjensidig glede. Vanligvis må mannen avstå fra den mer pågående, voldsomme sexaktiviteten i betydelig lenger tid. De dårlige minnene må få tid til å bli erstattet av de nye og gode.

GU: Det finnes knapt en fastlege som ikke ukentlig utfører GU på en kvinne som har opplevd overgrep. Overgrepshistorier er dessverre alt for vanlige.

Fortell at du har opplevd overgrep. Du trenger ikke fortelle detaljer verken til en ny partner eller til legen. Legen vil vite hvordan dettte skal håndteres, og hun vil sette pris på at du selv forteller hvordan du vil at det skal gjøres.

Lykke til :-)

[Gjest missNovember]

På 90-tallet behandlet jeg utallige kvinner som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. De to spørsmål du stiller, sex og GU, var alltid gjengangere.

Sex: Du kan og bør ikke trene på dette vha en rekke ONSer. Det blir det bare verre av. Vent til du treffer en mann der de riktige følelser oppstår hos dere begge. Når dere er blitt litt kjent, forteller du han at du har opplevd seksuelle overgrep. Ingen mann blir sjokkert av det (dessverre). Si at du ønsker å trene opp intimitet og sex med han, men at du trenger tid, og at han ikke må være brå eller voldsom med deg. Du må få være den førende og styrende part. Tro det eller ei, men de aller aller fleste kvinner opplevde at mennene hadde forståelse for dette og var tålmodige. Det har blant annet med at de får vite at den noe langsomme intime fremgangen ikke har noe med dem å gjøre. For de aller fleste kvinner som gikk inn på denne metoden mener jeg at det løste seg i løpet av få måneder. Med det mener jeg at de hadde sex med gjensidig glede. Vanligvis må mannen avstå fra den mer pågående, voldsomme sexaktiviteten i betydelig lenger tid. De dårlige minnene må få tid til å bli erstattet av de nye og gode.

GU: Det finnes knapt en fastlege som ikke ukentlig utfører GU på en kvinne som har opplevd overgrep. Overgrepshistorier er dessverre alt for vanlige.

Fortell at du har opplevd overgrep. Du trenger ikke fortelle detaljer verken til en ny partner eller til legen. Legen vil vite hvordan dettte skal håndteres, og hun vil sette pris på at du selv forteller hvordan du vil at det skal gjøres.

Lykke til :-)

Takk for svar så fort! NHD: Synes du det er en god eller dårlig idè å ta noe beroligende i forbindelse med GU? Jeg spør fordi jeg tenker at det ikke vil hjelpe på lang sikt, det vil jo sannsynligvis da være like skummelt neste gang? På den annen side så øker det jo sjansen for at jeg klarer å gjennomføre, og det er jo viktig også... Synes det er vanskelig å vurdere fordelene og ulempene ved det her?

Vet at ptsd kan være kronisk, tror du det kan tyde på det i mitt tilfelle når jeg fremdeles har det etter flere år med samtaleterapi og div utprøvde antidepressivaer uten effekt? Eller er det fremdeles håp? Det er så veldig hemmende i hverdagen for meg..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar så fort! NHD: Synes du det er en god eller dårlig idè å ta noe beroligende i forbindelse med GU? Jeg spør fordi jeg tenker at det ikke vil hjelpe på lang sikt, det vil jo sannsynligvis da være like skummelt neste gang? På den annen side så øker det jo sjansen for at jeg klarer å gjennomføre, og det er jo viktig også... Synes det er vanskelig å vurdere fordelene og ulempene ved det her?

Vet at ptsd kan være kronisk, tror du det kan tyde på det i mitt tilfelle når jeg fremdeles har det etter flere år med samtaleterapi og div utprøvde antidepressivaer uten effekt? Eller er det fremdeles håp? Det er så veldig hemmende i hverdagen for meg..

GU: Jeg synes godt du kan ta noe beroligende første gang. Valium eller Sobril.

Prognose: Livet (RL/virkeligheten) overgår all terapi når det gjelder effekt. Om du treffer den rette mannen, dere gir dere god tid og blir trygge på hverandre, vil det ha en effekt som bringer deg ut av dette vonde du nå opplever.

Du må holde deg unne illegale rusmidler og være svært forsiktig med alkohol.