Motstridende følelser

[Gjest Palettcikliden]

Herregud! I det ene øyeblikket planlegger jeg min død, i det neste øyeblikket vasker jeg klærne jeg tror jeg trenger i morgen.

Det siste begynner jeg å tro er bare en refleks. Jeg tror jeg begynner å miste håpet om et godt liv. Jeg ble syk for ca 15 år siden, diagnose bipolar 2. Innimellom har jeg gode perioder og har tatt videreutdanning og er i full jobb.

For 2 uker siden ble jeg sykemeldt og nå er jeg så sliten og lei. Jeg smiler og er hyggelig mot mann og barn, men det er bare en maske. Den sprakk litt i kveld.

Jeg har den siste tiden begynt å tenke seriøst på at det begynner å bli nok. Jeg er 40 år og det er patetisk at jeg stadig skal gå og ha selvmordstanker. Jeg er redd jeg skal komme til å gjøre noe med det. Samtidig som jeg føler at jeg burde gjøre alvor av det.

Hvorfor jeg skriver dette innlegget vet jeg ikke. Kanskje for å høre fra likesinnede? Jeg vet ikke.

[XbellaX]

Det du beskriver er helt typisk for bp2, du _må_ snakke med din behandler om dette. Du går igjennom et helvete. Hva slags medisiner tar du?

[Gjest Palettcikliden]

Det du beskriver er helt typisk for bp2, du _må_ snakke med din behandler om dette. Du går igjennom et helvete. Hva slags medisiner tar du?

Jeg skal til en ny psykiater neste uke. Har ingen fast behandler bortsett fra fastlegen, som kan svært lite.

Jeg tar Lithionitt og Cipraleks. Har dessverre innimellom litt vanskelig for å ta hele dosen ... Jeg vet jeg er dum, men innbiller meg at de gir meg mye bivirkninger.

Åhh, bare det å skrive om medisinen gjør meg flau og lei. Hvilken grunn har jeg til å klage når jeg påfører meg "smerte" selv :/

[Andeby]

Jeg skal til en ny psykiater neste uke. Har ingen fast behandler bortsett fra fastlegen, som kan svært lite.

Jeg tar Lithionitt og Cipraleks. Har dessverre innimellom litt vanskelig for å ta hele dosen ... Jeg vet jeg er dum, men innbiller meg at de gir meg mye bivirkninger.

Åhh, bare det å skrive om medisinen gjør meg flau og lei. Hvilken grunn har jeg til å klage når jeg påfører meg "smerte" selv :/

Synes du dømmer deg selv litt for hardt da, det er ikke noe være flau over dette. Her er vi mange som sliter og tar medisiner. Når det gjelder medisiner, så tror jeg det lureste er å bare ta de, og ikke tenke noe over det.

Hvis du er redd du skal ta livet ditt så må du jo ta det på alvor å få en fast behandler, en som kan noe. Den dagen du da ikke har disse tankene mer, vil du være takknemlig for at du kjempet deg gjennom det.

Tror ikke det er uvanlig å ha slike tanker iblant da. Jeg vurderte om det var best å ta selvmord i dag, men jeg vurderte at det ikke var best. Selv om det føltes som en enkel utvei.

Be strong

[XbellaX]

Jeg skal til en ny psykiater neste uke. Har ingen fast behandler bortsett fra fastlegen, som kan svært lite.

Jeg tar Lithionitt og Cipraleks. Har dessverre innimellom litt vanskelig for å ta hele dosen ... Jeg vet jeg er dum, men innbiller meg at de gir meg mye bivirkninger.

Åhh, bare det å skrive om medisinen gjør meg flau og lei. Hvilken grunn har jeg til å klage når jeg påfører meg "smerte" selv :/

Dersom du vil ha noe håp om bedring må du ta medisinene, opplever du mye ubehag kan dere sammen bli enige om å bytte ut og justere doser, men det krever at du prøver dem ut og følger det din lege sier slavisk. Flott at du skal til en psykiater, jeg håper vedk også kan gi deg terapitimer du trenger å dele dette med noen.

[Gjest fruitcake]

Forsøk å fokusere på de gode periodene, og det som bidrar til at de gode periodene er det som dominerer livet ditt.

Jeg har selv bipolar 2, og vært udiagnostisert i mange år. Forsøkt mange medisiner, men først i det siste blitt satt på ss. Det gav uttelling. Har vært så dum at jeg også i perioder har latt være å ta denne medisinen, og det går ikke bra.

Medisiner har bivirkninger, men når ulempene ved å ikke ta medisin blir såpass store som du sier her, så må man ta medisineringen sin meget alvorlig. Kanskje det er andre medisiner du kan forsøke om du synes bivirkningene på din nåværende medisisn er for plagsomme?

Selv opplever jeg at bl.a. korttidshukommelsen blir verre med medisiner, men livet blir mye mer levelig med stemningsstabiliserende medisiner.