Spør engang til

[Gjest Shilapila]

En person ble lagt innpå sykehus. Vedkommende går på 20 mg cipramil og fikk dem ikke før etter en uke uansett hvor mye h*n spurte. Personen hadde voldsom angst på sykehuset og det fortsatte etter hjemkomst. Fysisk var h*n syk så det er umulig å vite hvilken symptomer var hva. Er dette medisinsk forsvarlig av legene og hva kan begrunnelsen være? Jeg har alltid hørt at det er greit om man glemmer en dag eller to, men at en uke er for mye. Er det feil?

Er spørsmålet klart nok nå?

[Gjest Shilapila]

Kan legge til at klagebrev er skrevet til sykehuset hvor blant annet dette ble tatt opp. De svarte aldri på brevet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Uten å kjenne hele saken i detalj, kan jeg ikke gi ytterligere svar.

Uansett har pasienten krav på å få vite begrunnelsen for alle valg og tiltak som ble gjort i behandlingen av han/henne.

[Gjest Shilapila]

Uten å kjenne hele saken i detalj, kan jeg ikke gi ytterligere svar.

Uansett har pasienten krav på å få vite begrunnelsen for alle valg og tiltak som ble gjort i behandlingen av han/henne.

Kan du svare meg på om du hadde anbefalt å være uten medisiner i så lang tid?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan du svare meg på om du hadde anbefalt å være uten medisiner i så lang tid?

Nei, generelt hadde jeg ikke anbefalt det.

Men det finnes situasjoner hvor det må gjøres. I så fall bør det være lett å begrunne.

[Gjest Shilapila]

Nei, generelt hadde jeg ikke anbefalt det.

Men det finnes situasjoner hvor det må gjøres. I så fall bør det være lett å begrunne.

Takk for svar. Vedkommende mener at angsten som kom på sykehuset ikke kan ha sammenheng med avbrudd i medisinering, men at den vedvarte mye lenger pga. den. I tillegg til at h*n også var mye fysisk uvel som kan skyldes så brå avslutning etter åresvis med AD.

Dette var på privat sykehus i USA og pasienten fikk ikke medisinering før en psykiater kom for å foreskrive dem. Begrunnelse ble ikke gitt for noe som helst, men det er kanskje andre regler i USA?

[lealaus]

Takk for svar. Vedkommende mener at angsten som kom på sykehuset ikke kan ha sammenheng med avbrudd i medisinering, men at den vedvarte mye lenger pga. den. I tillegg til at h*n også var mye fysisk uvel som kan skyldes så brå avslutning etter åresvis med AD.

Dette var på privat sykehus i USA og pasienten fikk ikke medisinering før en psykiater kom for å foreskrive dem. Begrunnelse ble ikke gitt for noe som helst, men det er kanskje andre regler i USA?

Jeg har ved flere anledninger erfart og hørt om at det er vanskelig å få psykiatriske medisiner på somatiske sykehus, og også omvendt. Jeg måtte i sin tid vente veldig lenge på blodtrykksmedisiner på psykiatrisk avdeling, og en kompis måtte vente nesten tre uker for å få behandlet sin diabetes adekvat.

Opprørende at det skal være så vanskelig - begge veier