Blir mange barn utsatt for omsorgssvikt?

[Gjest Niccolina]

Jeg synes det er enda verre når man har det nødvendige i barnehagen og de ansatte har sendt ungen ut i joggedress i 25 varmegrader eller sender ungene ut i samme dressen når det er kuldegrader og ikke skjønt hvorfor det henger annet tøy på plassen.

Ja, det skjer også. Og at de ikke har tenkt på å titte i sekken ettertørt og rent ekstra-tøy som vi dessverre glemte å ta ut om morgenen.

[laban]

I forhold til amming: Om man ønsker å la faren få lov til å ha en større del av permisjonen enn minimum, kan man da pumpe seg morgen og kveld - og man får vel en times betalt fri så lenge man ammer også, såvidt jeg husker?

Den ammetimen er ulønnet hvis du ikke jobber i stat eller kommune - eller bedriften din tilfeldigvis har det som frynsegode.

[laban]

''Og her føler jeg man er på rett vei nå som permisjonen skal deles likt på foreldrene. Det må bli slik at menns arbeidsgivere ser på det som en selvfølge at også de kan være hjemme på lik linje med sine kvinnelige arbeidstakere.''

Enig.

Den gangen da min mann tok pappaperm, var han den første noensinne i firmaet han da var i som hadde gjort det. Da sønnen vår ble født fnøs sjefen av tanken på pappaperm, men han fikk jo nesten ett år til å venne seg til tanken, og skjønte jo at vi ikke kunne miste de fire ukene som dengangen var øremerket for far.

Med en slik innstilling fra sjefen var det tøft nok å ta de fire ukene, om han ikke skulle tatt enda mer.

Mannen min tok 4-5 uker av permisjonen da vår eldste ble født i 1990. Den gangen var det ingen fedre som tok mer enn de to ukene rundt fødselen (og som jo er noe annet).

Trygdekontoret visste såvidt hvordan det skulle fylles ut på skjemaet, og de klarte ikke å utbetale fødselspengene riktig. De kom til meg, samtidig som jeg jobbet - og mannen jobbet i en bedrift som da var eid av kommunen, så han fikk permisjonspenger direkte derfra. Altså dobbelt opp.

Jeg meldte selvsagt fra, men fikk beskjed om at det bare måtte "gå sin gang i systemet". Jeg kunne jo ikke bare sende penger til trygdevesenet uten noen referanse eller konto. Men etter laaang tid ble saken "avslørt" som en feil. Da fikk jeg et surt brev om at hvis jeg ikke betalte tilbake øyeblikkelig, ville jeg bli anmeldt for trygdesvindel.

Så mye for å være forut for sin tid...

[laban]

Jeg blir alltid litt imponert når jeg hører om 7 år gamle unger får med seg beskjed hjem om at "lekse til i morgen er å ta med pinnebrøddeig"... Ganske fasinerende at man kan få 25 foreldre til å klisse med mel og vann sånn rett før sengetid!

Når det gjelder historien din om regntøysett (eller kanskje det var noen andre som fortalte om det?), så kom jeg til å tenke på en advokat som sa at mange konflikter kunne unngås ved å kjøpe 7 sett billig regntøy fra H&M (samt supplere ytterligere ved behov)...*s*

Min eldste fikk med en oppskrift på å lage masker av pappmaché. Den var på seks punkter, og de fem første (inkludert å lage ferdig selve pappgrøten) skulle gjøres hjemme.

Men de hadde mannlig kontaktlærer, så vi slapp billig når det gjaldt f.eks. hjemmelagde kostymer. Min venninnes datter på samme fikk f.eks. beskjed om å komme utkledd som kjøttmeis...

[frosken]

Min eldste fikk med en oppskrift på å lage masker av pappmaché. Den var på seks punkter, og de fem første (inkludert å lage ferdig selve pappgrøten) skulle gjøres hjemme.

Men de hadde mannlig kontaktlærer, så vi slapp billig når det gjaldt f.eks. hjemmelagde kostymer. Min venninnes datter på samme fikk f.eks. beskjed om å komme utkledd som kjøttmeis...

''Men de hadde mannlig kontaktlærer, så vi slapp billig når det gjaldt f.eks. hjemmelagde kostymer. Min venninnes datter på samme fikk f.eks. beskjed om å komme utkledd som kjøttmeis...''

Det der tror jeg ville vært i overkant for mange voksne å fikse; det er ikke slik at vi alle nødvendigvis engang vet hvordan en kjøttmeis ser ut! (Men jeg vet at den tilhører kategorien fugler, og det er jo noe...)

[laban]

''Men de hadde mannlig kontaktlærer, så vi slapp billig når det gjaldt f.eks. hjemmelagde kostymer. Min venninnes datter på samme fikk f.eks. beskjed om å komme utkledd som kjøttmeis...''

Det der tror jeg ville vært i overkant for mange voksne å fikse; det er ikke slik at vi alle nødvendigvis engang vet hvordan en kjøttmeis ser ut! (Men jeg vet at den tilhører kategorien fugler, og det er jo noe...)

De færreste kan nok kle ungen ut som kjøttmeis uten at det likevel trengs litt informasjon under skuespillet eller hva det nå var :-) Men det er greit å slippe altfor krevende oppgaver. Det mest eksotiske minstemann har vært, var vel vismann i et julespill. Han står ikke først i køen når de store rollene skal besettes...

Det skulle forresten stå "datter på samme alder".

[morsan]

Helt klart! Jeg skjønner at endel fedre kvier seg for å gå til sjefen for å be om permisjon som ikke er lovpålagt. Det samme ville sikkert også vi kvinner følt om vi var i tilsvarende situasjon - selv om det er mer "stuerent" for oss å be om omsorgsrelatert permisjon.

Ja, det er helt klart at x antall uker øremerket for far har hatt veldig stor betydning for folks innstilling til at fedre også bør være hjemme. Og med 'folk' sikte jeg til alt fra fedre selv til arbeidsgivere og kolleger, og også til mødrene.

[morsan]

''Den gangen da min mann tok pappaperm, var han den første noensinne i firmaet han da var i som hadde gjort det. Da sønnen vår ble født fnøs sjefen av tanken på pappaperm, men han fikk jo nesten ett år til å venne seg til tanken, og skjønte jo at vi ikke kunne miste de fire ukene som dengangen var øremerket for far.''

Jeg husker jeg ble rasende av innstillingen til veldig mange, ikke bare arbeidsgiver, da mannen min tok fire måneders permisjon med førstemann.

"Så fint at han anledning til å ta permisjon i sin jobb" var tonen. Det var da ikke noe han hadde anledning til, det var jo en rettighet han hadde! Jeg har samme utdanning og like ansvarsfull jobb som han, det var da ingen som mente det var fint at jeg hadde "anledning" til å få barn!

Ja, det burde ikke være nødvendig å si at det er bra at man har 'anledning' til å ta permisjon, men dessverre har det ofte vært slik at det å ta permisjon utover det minste antallet uker krever at arbeidsgiveren og kollegene for øvrig legger forholdene til rette for at man er borte, slik som man jo gjør for den som føder dette barnet.

[morsan]

Mannen min tok 4-5 uker av permisjonen da vår eldste ble født i 1990. Den gangen var det ingen fedre som tok mer enn de to ukene rundt fødselen (og som jo er noe annet).

Trygdekontoret visste såvidt hvordan det skulle fylles ut på skjemaet, og de klarte ikke å utbetale fødselspengene riktig. De kom til meg, samtidig som jeg jobbet - og mannen jobbet i en bedrift som da var eid av kommunen, så han fikk permisjonspenger direkte derfra. Altså dobbelt opp.

Jeg meldte selvsagt fra, men fikk beskjed om at det bare måtte "gå sin gang i systemet". Jeg kunne jo ikke bare sende penger til trygdevesenet uten noen referanse eller konto. Men etter laaang tid ble saken "avslørt" som en feil. Da fikk jeg et surt brev om at hvis jeg ikke betalte tilbake øyeblikkelig, ville jeg bli anmeldt for trygdesvindel.

Så mye for å være forut for sin tid...

Fantastisk! Trues med mulig anmeldelse for trygdesvindel når man har gjort det man kan for å ordne opp!

[laban]

Fantastisk! Trues med mulig anmeldelse for trygdesvindel når man har gjort det man kan for å ordne opp!

Jeg tror ikke de akkurat truet meg, men det var jo samme formulering som ble brukt overfor alle andre som hadde fått for mye av en eller annen grunn, med henvisning til at sånt rammes av straffeloven paragraf ditt og datt.

Jeg var bare glad for at jeg endelig fikk oppskriften på hvordan saken skulle løses, jeg forsto jo feilen helt fra start.

[morsan]

Min eldste fikk med en oppskrift på å lage masker av pappmaché. Den var på seks punkter, og de fem første (inkludert å lage ferdig selve pappgrøten) skulle gjøres hjemme.

Men de hadde mannlig kontaktlærer, så vi slapp billig når det gjaldt f.eks. hjemmelagde kostymer. Min venninnes datter på samme fikk f.eks. beskjed om å komme utkledd som kjøttmeis...

he he.. kjøttmeis er ikke det letteste kostymet å se for seg, nei.

Ellers har jeg vært heldig med sønnen når det gjelder begeistring eller i det minste det å godta de kostymene jeg har klart å hoste opp.

Husker en gang han skulle være viking. Jeg tok et stoffstykke (faktisk en gammal ensfarget duk som jeg skulle hive) og klipte en avlang remse med et hull midt på, tredde over gutten og knøt sammen med tau i livet. Andre deler av duken ble klipt til stykker som jeg surret fast rundt leggene med hyssing. Med et lekesverd i beltet var kostymet komplett og gutten kjempefornøyd.

Da jeg senere tilbød en annen mor at hennes sønn kunne låne denne fantastiske kreasjonen i forbindelse med et annet stykke, var gutten superskeptisk med tanke på at det jo var duk, at det ikke var skikkelig søm, men bare klipt osv. Så hun måtte finne noe annet ;-)

[ekte nick]

Glemte forresten å nevne at dette er fullstendig feil bruk av ordet "omsogssvikt", som dreier seg om noe helt annet enn manglende regnbukser og votter i barnehage/skole.

Helt enig!

[ekte nick]

Jeg er klar over at mange unger lever under dårlige vilkår, men likevel syns jeg A4-standarden formidles smalere og smalere. Jeg tror aldri forventningene til hva som er 'tilstrekkelig omsorg' har vært høyere enn det vi ser i Norge pr nå, og moralen omkring andres infrielse av 'tilstrekkelig omsorg' har nok heller aldri vært høyere. Våre ungers stimulans har nok heller aldri vært høyere, og jeg tror vi skal møte dette med å lære oss å slappe av litt mer.

Selv ser jeg at min jr er langt mer moden og ressurssterk enn jeg selv var som 16-åring, og skjønner at dette ikke utelukkende har med min oppdragelse å gjøre hehe. Institusjonene rundt oss har nok blitt bedre de og ;-)

Bra sagt!

[Gjest togli]

Ja, det er helt klart at x antall uker øremerket for far har hatt veldig stor betydning for folks innstilling til at fedre også bør være hjemme. Og med 'folk' sikte jeg til alt fra fedre selv til arbeidsgivere og kolleger, og også til mødrene.

Sant det!

[laban]

he he.. kjøttmeis er ikke det letteste kostymet å se for seg, nei.

Ellers har jeg vært heldig med sønnen når det gjelder begeistring eller i det minste det å godta de kostymene jeg har klart å hoste opp.

Husker en gang han skulle være viking. Jeg tok et stoffstykke (faktisk en gammal ensfarget duk som jeg skulle hive) og klipte en avlang remse med et hull midt på, tredde over gutten og knøt sammen med tau i livet. Andre deler av duken ble klipt til stykker som jeg surret fast rundt leggene med hyssing. Med et lekesverd i beltet var kostymet komplett og gutten kjempefornøyd.

Da jeg senere tilbød en annen mor at hennes sønn kunne låne denne fantastiske kreasjonen i forbindelse med et annet stykke, var gutten superskeptisk med tanke på at det jo var duk, at det ikke var skikkelig søm, men bare klipt osv. Så hun måtte finne noe annet ;-)

Eh - en duk er jo svært nær stoff rett fra rullen, da.

Jeg tipper vikingene måtte nøye seg med ganske rått tilsydde antrekk selv. Han var sikkert fin ;-)

[black wealch]

''men det hadde uansett vært utrolig greit å få all info på nett. ''

Tenk så deilig om det hadde vært en egen App for slikt :-)

''Tenk så deilig om det hadde vært en egen App for slikt :-)''

Det ville være genialt!!

[morsan]

Eh - en duk er jo svært nær stoff rett fra rullen, da.

Jeg tipper vikingene måtte nøye seg med ganske rått tilsydde antrekk selv. Han var sikkert fin ;-)

Kjempefint, selvsagt :-)

Jeg mener å huske den andre gutten endte opp med bare en vanlig ytterjakke. Tror han skulle være jeger eller noe slikt.

Et annet kostyme laget jeg da UHU gikk på TV. Nesten samme prinsippet som med duken: Hadde noe hvitt flanellstoff liggende fra en gang da jeg trodde at jeg skulle lage myke babyvaskekluter av det (*tørker imaginære lattertårer*): Brette dobbelt, litt søm i sidene og rundt hodet og klipte til to hull til øynene.

Sønnen var superimponert og spurte om jeg ikke kunne sy et Digimon-kostyme også!

Nærmere bestemt han her:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/e/ea/Garurumon.gif

Så troen på mors sømferdigheter var stor! :-)

[Gjest togli]

Kjempefint, selvsagt :-)

Jeg mener å huske den andre gutten endte opp med bare en vanlig ytterjakke. Tror han skulle være jeger eller noe slikt.

Et annet kostyme laget jeg da UHU gikk på TV. Nesten samme prinsippet som med duken: Hadde noe hvitt flanellstoff liggende fra en gang da jeg trodde at jeg skulle lage myke babyvaskekluter av det (*tørker imaginære lattertårer*): Brette dobbelt, litt søm i sidene og rundt hodet og klipte til to hull til øynene.

Sønnen var superimponert og spurte om jeg ikke kunne sy et Digimon-kostyme også!

Nærmere bestemt han her:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/e/ea/Garurumon.gif

Så troen på mors sømferdigheter var stor! :-)

*flirer* ))

[Gjest togli]

Fantastisk! Trues med mulig anmeldelse for trygdesvindel når man har gjort det man kan for å ordne opp!

Noe lignende skjedde med en bekjent av meg. Hun overlot datteren til søsteren sin, så søsteren fungerte som fostermor (alle papirer ordnet osv). NAV ble kontaktet for at barnetrygda skulle settes inn på søsterens konto siden hun hadde overtatt omsorgen. NAV greide aldri å gjøre noe med dette, og tre-fire ganger ringte hun for å gi beskjed... I mellomtiden overførte hun selv barnetrygda til søsterens konto - helt til NAV anmeldte henne for trygdesvindel og krevde pengene tilbakebetalt..... Det ble en sak for nyhetene (sendt på tv), men hvordan det endte er jeg ikke sikker på...

[morsan]

Noe lignende skjedde med en bekjent av meg. Hun overlot datteren til søsteren sin, så søsteren fungerte som fostermor (alle papirer ordnet osv). NAV ble kontaktet for at barnetrygda skulle settes inn på søsterens konto siden hun hadde overtatt omsorgen. NAV greide aldri å gjøre noe med dette, og tre-fire ganger ringte hun for å gi beskjed... I mellomtiden overførte hun selv barnetrygda til søsterens konto - helt til NAV anmeldte henne for trygdesvindel og krevde pengene tilbakebetalt..... Det ble en sak for nyhetene (sendt på tv), men hvordan det endte er jeg ikke sikker på...

Uff...