sterkt deprimert

[Gjest allsidigdokka]

Jeg er en hardt prøvet mor på snart 80 år, min mann sitter i rullestol på det 5 året .Måtte selge vårt kjære hus, og bor nå i en leilighet.Dette er blitt en grusom prøvelse, uten venner og store belastninger i hverdagen. Er mye alene og da sitter jeg bare å gråter, øynene mine er mørke røde av alle tårene og slitasjen. Jeg har ikke mer å gi.Har ikke vært sammen med venner på disse årene, det går ikke an å reise fra han og ikke med han .Han er til tider på avlastning, men da sitter jeg hjemme alene og gråter dagen lang.Hvordan skal jeg forholde meg til min fastlege, dem forstår ikke hvordan jeg har det. En fastlege fikk avslag for min søknad om et hvileopphold for meg- utrolig når de som har brukket et bein får det !! Denne fastlegen sluttet jeg med .Det er min manns fastlege som er årsaken til hans liv.s tragedie. Han er forgiftet av tablettbruk, og har vært i respirator i 1 mnd.Utrolig at min mann som er offentlig tjenestemann kan la seg påvirke slik!! Mitt liv er helt ødelagt å ser ingen åpning i "tunnelen"

[XbellaX]

Dette hørtes tungt ut. For å begynne et sted: Ville det vært mulig å fått hjemmesykepleie + hjemmehjelp? Flere steder har middagsutkjøring, kanskje dette kan være noe, for å avlaste deg med alt du har å gjøre. Du blir nødt til å prioritere ditt liv og din helse, du blir nødt til å komme deg ut av leiligheten. Finnes der noen hobbyer du liker der du bor, grupper/sirkler, enten med fysisk aktivitet/matlaging, hva enn du måtte like å drive med? Frivillighetsarbeid? Er du på facebook, det er en fin måte å holde kontakten med dine venner og nære/kjære. Dersom du føler du sitter fast må du kontakte din primærlege for hjelp. Et avlastningsopphold ville sikkert gjort deg godt, problemet er de ytre faktorene som gjør deg sliten fortsatt er der når du kommer tilbake. Dere trenger hjelp hjemme, og du trenger å komme deg ut.

[Lillemus]

Jeg skjønner ikke hvorfor du kuttet ut fastlegen pga avslag på søknaden, det er da ikke hans feil? Ta kontakt med legen igjen og forklar hvordan du har det og be om hjelp. Kanskje antidepressiva kan hjelpe deg?