Noe skjer i barnehagen som ikke skal skje

[Gjest veldig rådvill mor]

Min datter (5) fortalte i går at en av de voksne i barnehagen kan bli innmari sinna, og at han ved flere anledninger har kløpet henne. Hun viste meg hvordan. Jeg spurte forsiktig rundt dette, og har ingen grunn til å tro at hun lyver.

Problemet er, at jeg nettopp har tatt opp en kritikk mot styreren av barnehagen (berettiget sådann) om hennes kommunikasjonsstil. Etter dette har hun blitt veldig amper mot meg, og virker som nå prøver å finne feil hos meg.

Dette gjør at jeg kvir meg veldig for å ta opp det førstnevnte, på det nåværende tidspunkt. Jeg er redd styreren vil tvile på mine motiver og tro at jeg bare fabrikerer det.

Hva skal jeg gjøre?

Jeg har selvsagt støttet min datter på at det er fint at hun sier fra, og at voksne ikke har lov å gjøre slikt mot barn. Jeg har også bedt henne si fra til avdelingsleder hvis den ansatte mannen gjør slikt igjen.

[Mirabell]

Du kan ta det opp med foreldrerepresentanten i FAU. Da kan det tas opp anonymt eller på generelt grunnlag. Og det er vel grunn til å tro at din datter ikke er den eneste som blir kløpet av denne ansatte...

[Gjest veldig rådvill mor]

Du kan ta det opp med foreldrerepresentanten i FAU. Da kan det tas opp anonymt eller på generelt grunnlag. Og det er vel grunn til å tro at din datter ikke er den eneste som blir kløpet av denne ansatte...

Min datter sier at det bare er henne som bli kløpet (med det vet man selvsagt ikke). Hun har ADHD så det forbauser meg ikke om noen voksne blir for irritert på henne av og til. Men dette går selvsagt langt, langt over grensen.

[laban]

Helt generelt, uten å vite noe som helst om verken datteren din eller bestyreren: For det første skal du trekke fra ganske mye på det en 5-åring forteller hjemme om barnehagen. For det andre er mannlige barnehageansatte spesielt utsatt for rykter og misforståelser.

Det betyr selvsagt ikke at det aldri kan skje noe galt. Enig i at hun får beskjed om å ta det opp der og da hvis det skjer igjen.

[Gjest veldig rådvill mor]

Helt generelt, uten å vite noe som helst om verken datteren din eller bestyreren: For det første skal du trekke fra ganske mye på det en 5-åring forteller hjemme om barnehagen. For det andre er mannlige barnehageansatte spesielt utsatt for rykter og misforståelser.

Det betyr selvsagt ikke at det aldri kan skje noe galt. Enig i at hun får beskjed om å ta det opp der og da hvis det skjer igjen.

Det er jeg selvsagt klar over. Men måten hun sa det på gjorde at jeg fikk en ekkel følelse av at dette var riktig. Samtidig sitter det langt inne å ta opp noe sånt, nettopp av den grunn du sier.

Mener du at jeg ikke burde ta det opp?

Rådet som Mirabell ga meg, om å be foreldre-representanten om å ta det opp, syns jeg faktisk høres ut som en mulighet.

[laban]

Det er jeg selvsagt klar over. Men måten hun sa det på gjorde at jeg fikk en ekkel følelse av at dette var riktig. Samtidig sitter det langt inne å ta opp noe sånt, nettopp av den grunn du sier.

Mener du at jeg ikke burde ta det opp?

Rådet som Mirabell ga meg, om å be foreldre-representanten om å ta det opp, syns jeg faktisk høres ut som en mulighet.

Følg det rådet, hvis du fortsetter å føle deg urolig.

[frosken]

Jeg tror jeg hadde valgt å ikke gjøre noe med dette inntil videre. Du har jo allerede bedt din datter om å si fra til avdelingsleder om det skulle skje på nytt.

Grunnen til at jeg ville latt det ligge, er det du beskriver om at du nylig har tatt opp et annet vanskelig tema med barnehagen. Jeg tror det er viktig å velge sine kamper med omhu, og det din datter forteller er i det minste ikke farlig - om det skulle være "helt" sant det hun sier.

Generelt sett kan slike historier vokse ganske mye innen de blir fortalt, og det kan være at han har stoppet henne fysisk fra noe hun ikke skulle gjøre og at hun oppfattet det som klyping.

Alternativet til ikke å gjøre noe, er etter min oppfatning å be om en samtale med den ansatte det gjelder hvor du ber om forklaring på hva som har skjedd i de episodene din datter forteller om.

[Gjest veldig rådvill mor]

Jeg tror jeg hadde valgt å ikke gjøre noe med dette inntil videre. Du har jo allerede bedt din datter om å si fra til avdelingsleder om det skulle skje på nytt.

Grunnen til at jeg ville latt det ligge, er det du beskriver om at du nylig har tatt opp et annet vanskelig tema med barnehagen. Jeg tror det er viktig å velge sine kamper med omhu, og det din datter forteller er i det minste ikke farlig - om det skulle være "helt" sant det hun sier.

Generelt sett kan slike historier vokse ganske mye innen de blir fortalt, og det kan være at han har stoppet henne fysisk fra noe hun ikke skulle gjøre og at hun oppfattet det som klyping.

Alternativet til ikke å gjøre noe, er etter min oppfatning å be om en samtale med den ansatte det gjelder hvor du ber om forklaring på hva som har skjedd i de episodene din datter forteller om.

Det med å ta det opp med personen selv, er heller ikke så dumt. Da kan jeg si at jeg vet ikke om det er sant eller ikke, men at dersom jeg hører om det igjen, må jeg ta det opp med hans leder.

Han vil helt sikkert benekte det uansett. Men han vil nok sørge for å ikke gjenta det, hvis det er sant. Jeg lurer på om han kommer til å si noe om det til sin leder selv, at jeg "finner på" slike ting?

[frosken]

Det med å ta det opp med personen selv, er heller ikke så dumt. Da kan jeg si at jeg vet ikke om det er sant eller ikke, men at dersom jeg hører om det igjen, må jeg ta det opp med hans leder.

Han vil helt sikkert benekte det uansett. Men han vil nok sørge for å ikke gjenta det, hvis det er sant. Jeg lurer på om han kommer til å si noe om det til sin leder selv, at jeg "finner på" slike ting?

Hvis du kun stiller deg spørrende til hva som har skjedd i de episodene hun tolker som at han har kløpet henne, så kan det komme mye konstruktivt ut av en slik samtale. Da er det imidlertid avgjørende at du ikke beskylder ham for noe, men derimot virker opptatt av å forstå hva som skjedde.

Du sier ikke noe om hvilket inntrykk du har av vedkommende generelt sett. Dersom det er en person du i utgangspunktet har trodd er ok, så ville det også kunne ha vært konstruktivt om jenta di var med på deler av en slik samtale. Jeg synes du skal holde muligheten åpen for at det er en misforståelse. (Jeg har i hørt en god del unger påstå at foreldre eller andre voksne har kløpet dem, når det som har foregått er at en eller annen potensielt farlig situasjon har vært i ferd med å utvikle seg, og den voksne har tatt tak i armen på ungen for å stoppe vedkommende.)

[Persille1365381127]

Jeg eier en barnehage, og det er to ting som slår meg umiddelbart:

Det ene er at jeg ville tatt det alvorlig om en forelder meldte om dette.

Det andre er at det er forferdelig vanskelig å ta opp noe sånt med en ansatt, fordi det er lite "bevis".

Dersom du har et godt forhold til den ansatte, så sier du selv hva datteren din har fortalt - og spør om det stemmer. Vedkommende vil antagelig nekte, eller forklare om en spesiell hendelse som har gjort at hun har fortalt dette.

Det beste er egentlig å snakke med lederen på avdelingen. Si at datteren din har fortalt slik og sånn, og si at du er usikker på hva som stemmer eller ikke - men om hun (eller han) kan følge med litt ekstra i tilfelle det er sant. Du vil ikke blåse opp noe, men du vil ikke bare avfeie det heller - du vil gjerne vite.

Jeg synes ikke rådet om å ta dette med foreldrerepresentanten er noen god idé. For det første er det kun ditt barn å henvise vil, og vedkommende kan ikke ta opp en slik ting med ledelsen som om det er flere som har sagt noe om dette - da blir saken fremstilt feil. Ergo må vedkommende si at det kommer fra deg. For det andre dytter dette personalansvaret over på en foreldrerepresentant, det er helt helt feil.

Man kan bruke foreldrerepresentanten om man synes det er for lite utetid, for mye usunn mat, for lite eventyr eller for mye sang - men ikke når man har spesifikk kritikk mot en ansatt. Det er en personalsak, og både bør og skal håndteres av ledelsen i barnehagen.

[laban]

Det er jeg selvsagt klar over. Men måten hun sa det på gjorde at jeg fikk en ekkel følelse av at dette var riktig. Samtidig sitter det langt inne å ta opp noe sånt, nettopp av den grunn du sier.

Mener du at jeg ikke burde ta det opp?

Rådet som Mirabell ga meg, om å be foreldre-representanten om å ta det opp, syns jeg faktisk høres ut som en mulighet.

Men det beste er om episoden blir oppklart ved å ta den opp direkte med den ansatte, slik frosken foreslår. I svært mange tilfeller blir de det - og det er sikkert ikke første gangen noen tar opp en situasjon som viser seg å være en misforståelse, så jeg tror ikke personalet tørner av den grunn.

[Gjest veldig rådvill mor]

Jeg eier en barnehage, og det er to ting som slår meg umiddelbart:

Det ene er at jeg ville tatt det alvorlig om en forelder meldte om dette.

Det andre er at det er forferdelig vanskelig å ta opp noe sånt med en ansatt, fordi det er lite "bevis".

Dersom du har et godt forhold til den ansatte, så sier du selv hva datteren din har fortalt - og spør om det stemmer. Vedkommende vil antagelig nekte, eller forklare om en spesiell hendelse som har gjort at hun har fortalt dette.

Det beste er egentlig å snakke med lederen på avdelingen. Si at datteren din har fortalt slik og sånn, og si at du er usikker på hva som stemmer eller ikke - men om hun (eller han) kan følge med litt ekstra i tilfelle det er sant. Du vil ikke blåse opp noe, men du vil ikke bare avfeie det heller - du vil gjerne vite.

Jeg synes ikke rådet om å ta dette med foreldrerepresentanten er noen god idé. For det første er det kun ditt barn å henvise vil, og vedkommende kan ikke ta opp en slik ting med ledelsen som om det er flere som har sagt noe om dette - da blir saken fremstilt feil. Ergo må vedkommende si at det kommer fra deg. For det andre dytter dette personalansvaret over på en foreldrerepresentant, det er helt helt feil.

Man kan bruke foreldrerepresentanten om man synes det er for lite utetid, for mye usunn mat, for lite eventyr eller for mye sang - men ikke når man har spesifikk kritikk mot en ansatt. Det er en personalsak, og både bør og skal håndteres av ledelsen i barnehagen.

Det kan være at det uansett kan være lurt å gjøre foreldrerepresentanten oppmerksom på det barnet har fortalt, i tilfelle andre også opplever dette og sier fra. Hvis ingen sier fra, får man jo heller ikke vite det.

[Gjest vitnene]

Jeg ville først prøvd å spane litt. Snakk med vennene hennes og snakk om den ansatte. Ofte vil de da også fortelle det samme om de har sett det skje. Bare som et lite tips. Selv fikk jeg bevis av andre foreldre og elever da det ene barnet mitt ble behandlet dårlig av en lærer.

[Persille1365381127]

Det kan være at det uansett kan være lurt å gjøre foreldrerepresentanten oppmerksom på det barnet har fortalt, i tilfelle andre også opplever dette og sier fra. Hvis ingen sier fra, får man jo heller ikke vite det.

Men det er ganske stor forskjell på å gjøre noen oppmerksom på noe, og å forvente at noen skal gjøre noe med situasjonen.

Du må også være klar over at om dette er noe din datter har overdrevet (jeg sier ikke at det er det, men OM), så vil dette _fort_ bli en snakkis blant foreldrene som ikke er spesielt heldige for den ansatte.

En foreldrerepresentant har ikke taushetsplikt på samme måte som en overordnet, og dette er ikke en sak som bør være samtaleemne blant foreldrene i barnehagen.

[Gjest vitnene]

Men det er ganske stor forskjell på å gjøre noen oppmerksom på noe, og å forvente at noen skal gjøre noe med situasjonen.

Du må også være klar over at om dette er noe din datter har overdrevet (jeg sier ikke at det er det, men OM), så vil dette _fort_ bli en snakkis blant foreldrene som ikke er spesielt heldige for den ansatte.

En foreldrerepresentant har ikke taushetsplikt på samme måte som en overordnet, og dette er ikke en sak som bør være samtaleemne blant foreldrene i barnehagen.

Barn vil trolig fortelle sannheten uoppfordret og uten at de har blitt spurt dirkete. Det er nok og bare spørre litt forsiktig om den ansatte og om de liker ham. Om de da har sett at han har kløpet, så vil de også si det ville jeg tro. Å fiske er uansett litt lurt til å begynne med.