NHD: Ikkeutredet diagnose bipolar ?

[ethodeforan]

Hei.

Har i en periode på over to år slitt med depresjon. Fikk diagnosen "tilbakevendende depresjon" for siden å få " impulsive forstyrrelser" ved siste utredning nå i aug.

Går i tilegg på Lamictal (200mg), Cipralex ( 20 mg) og for søvnen Serquel (25-100 Mg). Bare for å redgjøre dette.

Avsvarlig psykolog på dps konkluderte etter samtale og spørsmål "impuls forstyrrelser" med hypoman episode.

Hadde som grunnlag for denne utredningen tenkt mye på Bipolar.

Ettersom jeg har perioder hvor jeg bruker mye penger og har opparbeidet meg en passe stor gjeld på kredittkonto av ymse slag. Eller ved impulsshopping.

Ettersom jeg har slitt så lenge med depresjon føler jeg at "diagnosen" er ufullstendig. Og er klar over at man må jobbe mye kognitivt og med andre hensiktsmessige tiltak.

Vet at man skal være forsiktig med å lese seg til diagnoser.

Men jo mer og mer jeg leser om bipolar 2 så gjennkjenner jeg meg. Spesielt at det kan gå i "rapid cycles"- hvor sinnstemningen og energi nivået varierer. Humøret skifter kjapt.

Og alt i løpet av en dag gjerne.

Kan ofte bli veldig opphengt i det jeg driver med. Få nye ideer som senere viser seg å ikke være gjennomførbare. Hvor familie må korrigere meg inn på den "rette" vei.

Eller hvor jeg kan våkne dagen etter og tenke på ideen fra i går og skjønner at det ikke lar seg gjennomføre.

Det er som om liten gnist blir tent- en ny ide og så baller det på seg. Tankene raser, jeg snakker fort, stresser meg igjennom episoden og kan slippe alt jeg har for å gjennomføre ideen.

Hjertebank skjelvende hender.

OG har tenkt mye på dette med økt energi nivå. Noen dager kan jeg få utrettet ekstremt mye. Ringe til diverse offentlige etater, ordne med å betale regninger, skifte på senga, være sosial.

etc. Og dette kan gå over tre dager, for siden å "kollapse"- fordi jeg blir fysisk og psykisk sliten. Og kan være der en uke.

Da må jeg dra meg opp av "depresjonen" og passiviteten.

Vet at man kan ha gode dager. Men kjenner meg igjen i dette med at tankene raser, snakker fort, gjør ting stresset og føler meg i ett med ting rundt meg. Blir sittende og filosofere, abstrakt og ikke med så altfor mye mening. Og kan igjen se tilbake på dette som helt "idiotisk" eller med null relevanse!

Problemet er at jeg ikke føler at noen "oppdager" akkurat det jeg beskriver her. At det oppfattes som gode dager. For noen ganger føles det slik.Andre ganger blir jeg sittende og undre meg fordi det ikke føles normalt.

Har opprettet et "moodchart" der jeg tenkte jeg skulle følge humøret mitt. Men blir ekstremt usikker fordi jeg føler at jeg "ikke blir forstått eller avvist"-gjennom opplevelsen som jeg fortalte tidliger hos dps. At jeg ikke har rett til "diagnosen" og at det mer handler om min evne til å henge meg opp i ting eller at jeg at jeg tenker svarthvitt. Føles ekstremt frustrerende å ikke få utrykt dette til en behandler.

OG skal begynne hos ny behandler nå i slutten av måneden. Har du noen gode tips eller en kommentar så blir jeg veldig glad.

Kanskje se dette i et nytt perspektiv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er ikke i tvil om at dette er en BP2. Jeg håper din nye behandler har den kompetanse som er nødvendig for å kunne gi deg korrekt behandling.

[ethodeforan]

Jeg er ikke i tvil om at dette er en BP2. Jeg håper din nye behandler har den kompetanse som er nødvendig for å kunne gi deg korrekt behandling.

Kan det være en lur ide å ta med seg det jeg har beskrevet her ?

Og fortsette med "mood chart"- notere ned eventuelle hendelser knyttet til forandringer i humør ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan det være en lur ide å ta med seg det jeg har beskrevet her ?

Og fortsette med "mood chart"- notere ned eventuelle hendelser knyttet til forandringer i humør ?

Det er en meget god ide.