Viktigste å lære seg? NHD

[rose23]

Hva er det viktigeste å lære seg når en er emosjonellt ustabil? Hvordan kommer en dit?

[XbellaX]

1.) Stå i det. Holde ut de ufattelig vonde følelsene til det går over, for det gjør de. Øve, øve, øve. Trekk pusten dypt, fjern deg fra situasjonen noen minutter, ta et godt overblikk, få avstand, vend tilbake og si det du egentlig mener fremfor det som ville kommet og vært preget av sinne/raseri/tårer/ osv.

2.) Konfronter, fremfor å anta.

[Gjest IPH]

1.) Stå i det. Holde ut de ufattelig vonde følelsene til det går over, for det gjør de. Øve, øve, øve. Trekk pusten dypt, fjern deg fra situasjonen noen minutter, ta et godt overblikk, få avstand, vend tilbake og si det du egentlig mener fremfor det som ville kommet og vært preget av sinne/raseri/tårer/ osv.

2.) Konfronter, fremfor å anta.

Lurer på hvordan man kan få så stor kontroll på kort tid at man kan vende tilbake og konfrontere, uten tårer? I slike episoder knekker jeg nesten sammen bare ved tanken på å åpne munnen.

[XbellaX]

Lurer på hvordan man kan få så stor kontroll på kort tid at man kan vende tilbake og konfrontere, uten tårer? I slike episoder knekker jeg nesten sammen bare ved tanken på å åpne munnen.

Jeg er ikke så sikker på at det trenger å gå flere timer om det var det du mente, -det viktigste er uansett at du selv øver deg og bruker tid i begynnelsen. Det handler faktisk heller ikke så mye om tid men at du skal få en dose avstand og overblikk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skal komme med et svar, men dette var så vanskelig at jeg trenger litt tid.

Synes du har fått gode svar fra andre.

[rose23]

1.) Stå i det. Holde ut de ufattelig vonde følelsene til det går over, for det gjør de. Øve, øve, øve. Trekk pusten dypt, fjern deg fra situasjonen noen minutter, ta et godt overblikk, få avstand, vend tilbake og si det du egentlig mener fremfor det som ville kommet og vært preget av sinne/raseri/tårer/ osv.

2.) Konfronter, fremfor å anta.

Tanken på å holde ut og holde ut når det stormer som verst er deprimerendes. For i vanskelige tider kan en holde ut en dag, den neste og så neste og jammen må en holde ut neste også. I slike tilfeller reagerer jeg med å "gi opp".

[Gjest duken]

Tanken på å holde ut og holde ut når det stormer som verst er deprimerendes. For i vanskelige tider kan en holde ut en dag, den neste og så neste og jammen må en holde ut neste også. I slike tilfeller reagerer jeg med å "gi opp".

''Tanken på å holde ut og holde ut når det stormer som verst er deprimerendes. For i vanskelige tider kan en holde ut en dag, den neste og så neste og jammen må en holde ut neste også. I slike tilfeller reagerer jeg med å "gi opp".''

Akkurat som om jeg skulle ha sagt det selv.

[XbellaX]

Tanken på å holde ut og holde ut når det stormer som verst er deprimerendes. For i vanskelige tider kan en holde ut en dag, den neste og så neste og jammen må en holde ut neste også. I slike tilfeller reagerer jeg med å "gi opp".

Klart det er vanskelig, men å øve opp impulskontroll er absolutt ikke umulig, (men det tar tid).

Når du møter motstand dag etter dag etter dag er det ikke rart du ønsker å gi opp! Dersom du klarer å legge noe positivt på vektskålen for å gi det negative motstand har du alt kommet et stykke på vei. Dersom du klarer å: "tenke mindre -handle mer" (feks, ikke sitt å gruble, begynn med en eller annen form for fysisk aktivitet). Når du tillater deg selv å gå å kjenne på det som er vondt i flere dager gir du det enda mer styrke, her gjelder det å gjøre noe med kroppen din slik at tankerekkene forstyrres og du penser hodet ditt over på noe annet, dette kan føles helt umulig i begynnelsen og du må mest sannsynlig regelrett tvinge degselv. Trening er en gudegave når det gjelder emosjonell ustabilitet, endorfinene lindrer smerte og hjelper uten tvil på søvn og velvære, for ikke å snakke om for å få dette overblikket jeg nevnte tidligere..

Alt i alt, bare små tips som kan være noe å ta med seg videre.

[rose23]

Klart det er vanskelig, men å øve opp impulskontroll er absolutt ikke umulig, (men det tar tid).

Når du møter motstand dag etter dag etter dag er det ikke rart du ønsker å gi opp! Dersom du klarer å legge noe positivt på vektskålen for å gi det negative motstand har du alt kommet et stykke på vei. Dersom du klarer å: "tenke mindre -handle mer" (feks, ikke sitt å gruble, begynn med en eller annen form for fysisk aktivitet). Når du tillater deg selv å gå å kjenne på det som er vondt i flere dager gir du det enda mer styrke, her gjelder det å gjøre noe med kroppen din slik at tankerekkene forstyrres og du penser hodet ditt over på noe annet, dette kan føles helt umulig i begynnelsen og du må mest sannsynlig regelrett tvinge degselv. Trening er en gudegave når det gjelder emosjonell ustabilitet, endorfinene lindrer smerte og hjelper uten tvil på søvn og velvære, for ikke å snakke om for å få dette overblikket jeg nevnte tidligere..

Alt i alt, bare små tips som kan være noe å ta med seg videre.

Jeg har hele veien overlevd ved å "pisse i buksa for å holde varmen". I går våknet jeg 6 om morningen, fyllesyk og tenkte "Denne dagen er dømt til å bli misslykka". Jeg kjente jeg hadde angst. ikke lyst å gjøre noe og så fortsatte tankene på jobb, penger og andre bekymringer. Men så sa jeg til meg selv. Dette skal bli en fin dag. Ut å gjør noe i stedet for å tenke. Tror det hjalp :-)

[XbellaX]

Jeg har hele veien overlevd ved å "pisse i buksa for å holde varmen". I går våknet jeg 6 om morningen, fyllesyk og tenkte "Denne dagen er dømt til å bli misslykka". Jeg kjente jeg hadde angst. ikke lyst å gjøre noe og så fortsatte tankene på jobb, penger og andre bekymringer. Men så sa jeg til meg selv. Dette skal bli en fin dag. Ut å gjør noe i stedet for å tenke. Tror det hjalp :-)

"ikke lyst å gjøre noe og så fortsatte tankene ", du beskriver det godt, slike tankerekker er det om å gjøre å få stoppet. Dersom du lar dem løpe drar de med seg mer negativt og øker farten. Idag klarte du det med en full u-sving, well done rose23.

[rose23]

"ikke lyst å gjøre noe og så fortsatte tankene ", du beskriver det godt, slike tankerekker er det om å gjøre å få stoppet. Dersom du lar dem løpe drar de med seg mer negativt og øker farten. Idag klarte du det med en full u-sving, well done rose23.

Har du gått i terapi som emosjonellt ustabil siden du har peiling? Jeg ble litt lettet på ansvarsgruppemøte da den nye behandleren min sa at folk med min diagnose blir ofte misforstått. Jeg har vært et helt liv i psykiatrien... men først nå er det blitt mye mer konkret behandling.

[Spenol(1)]

Jeg vil tro noe av det viktigste er å kunne ta et "frikvarter" før en utagerer emosjonelt.

Ved å forsøke å summe seg før/etter en stor reaksjon kan en redusere noe av skadeomfanget som kan følge med sterke emosjoner.