hvilke konsekvenser kan dette gi?

[Gjest anonym denne gang]

Jeg lurer på hva som kan bli konsekvensen for meg av å fortelle enten fastlege eller de på dps at jeg har tanker om å ende livet mitt (ikke like ille hele tiden, det forverrer seg i takt med depresjonen). Det som sliter ekstra på er at jeg har et tankemønster jeg ikke klarer å stoppe i de dårligste periodene mine, tenker konstant på metoder og tid og sted som egner seg. I gode perioder er dette tankekaoset helt borte, men det kommer snikende når jeg føler meg langt nede og alt ser håpløst ut, og da er dette en stor belastning for meg. Vil ikke at de skal involvere min familie, kan de gjøre det uten mitt samtykke? Hva annet kan de gjøre om jeg forteller dem dette?

Har forøvrig en god periode akkurat nå, så ingen fare =)

[Andeby]

Tviler på at de kontakter din familie. Og så lenge det ikke er akutt så skjer det nok ingenting. Annet enn at hjelpen du får vil bli bedre, fordi hvis du ikke forteller hvordan det er så blir det umulig for de å vite hvordan det står til. De er ikke synske.

[Gjest Vil heller ikke bruke nick nå...]

For meg har det kun positive konsekvenser at jeg forteller om slikt: jeg opplever det som en lettelse i slike perioder at noen annen vet om mine mørkeste tanker.

Så lenge det bare er tanker, så skjer det ikke mer enn at den du snakker med blir obs på at du tidvis tenker slik. Så lenge det ikke er akutt fare for at du skal skade deg selv, skjer det ikke mer enn det.

[Gjest anonym denne gang]

For meg har det kun positive konsekvenser at jeg forteller om slikt: jeg opplever det som en lettelse i slike perioder at noen annen vet om mine mørkeste tanker.

Så lenge det bare er tanker, så skjer det ikke mer enn at den du snakker med blir obs på at du tidvis tenker slik. Så lenge det ikke er akutt fare for at du skal skade deg selv, skjer det ikke mer enn det.

''For meg har det kun positive konsekvenser at jeg forteller om slikt: jeg opplever det som en lettelse i slike perioder at noen annen vet om mine mørkeste tanker.''

Det er vel det jeg på en måte ønsker meg også, tryggheten i at noen jeg stoler på kan følge med og muligheten for å kunne gi noen beskjed uten å bli umyndiggjort og fratatt all kontroll.

[Gjest anonym denne gang]

Tviler på at de kontakter din familie. Og så lenge det ikke er akutt så skjer det nok ingenting. Annet enn at hjelpen du får vil bli bedre, fordi hvis du ikke forteller hvordan det er så blir det umulig for de å vite hvordan det står til. De er ikke synske.

Om jeg forteller om mine tanker er det på en måte ingen vei tilbake. Samtidig som jeg ønsker å få hjelp og føle meg trygg ved at noen følger litt ekstra med når jeg er langt nede, så er jeg livredd for å miste kontrollen over livet mitt. Det å vite at det er en "mulighet" ut av all håpløsheten er en trøst, som jeg ikke er klar for å gi slipp på... Det er bare at det er så slitsomt å ha det konstante tankekjøret i perioder uten å kunne snakke med noen om det.

[XbellaX]

Du kan snakke åpent og fritt om dette uten å bli innlagt, dersom du har konkrete planer og er i fare for å skade degselv (eller andre) vil du bli innlangt. Det er helt "vanlig" å diskutere manglende livslyst/ fravær av håp med sin behandler. Dersom du ønsker noen form for hjelp bør du være åpen om dette.

[Gjest anonym denne gang]

Du kan snakke åpent og fritt om dette uten å bli innlagt, dersom du har konkrete planer og er i fare for å skade degselv (eller andre) vil du bli innlangt. Det er helt "vanlig" å diskutere manglende livslyst/ fravær av håp med sin behandler. Dersom du ønsker noen form for hjelp bør du være åpen om dette.

Takk for svar. Tror jeg skal gi meg selv en sjanse til å få hjelp. Mulig jeg tar det opp på timen i morgen, er tross alt ikke så skummelt å si det nå som jeg har en ok periode, enn når jeg er mer deprimert. Kanskje jeg til og med klarer å forebygge det verste tankekjøret.

[XbellaX]

Takk for svar. Tror jeg skal gi meg selv en sjanse til å få hjelp. Mulig jeg tar det opp på timen i morgen, er tross alt ikke så skummelt å si det nå som jeg har en ok periode, enn når jeg er mer deprimert. Kanskje jeg til og med klarer å forebygge det verste tankekjøret.

"Kanskje jeg til og med klarer å forebygge det verste tankekjøret"

Slike setninger varmer mitt hjerte. Ta det opp, at du er ambivalent til å ta det opp skyldes depresjonen. Din behandler kan hjelpe(og vil hjelpe) men da må du strekke ut en hånd. Håper på det beste for deg.

[Gjest anonym denne gang]

"Kanskje jeg til og med klarer å forebygge det verste tankekjøret"

Slike setninger varmer mitt hjerte. Ta det opp, at du er ambivalent til å ta det opp skyldes depresjonen. Din behandler kan hjelpe(og vil hjelpe) men da må du strekke ut en hånd. Håper på det beste for deg.

Takk for et beroligende svar, men hva mente du med denne setningen? Forstår den ikke jeg, men mulig jeg er dum...

''At du er ambivalent til å ta det opp skyldes depresjonen.''

[XbellaX]

Takk for et beroligende svar, men hva mente du med denne setningen? Forstår den ikke jeg, men mulig jeg er dum...

''At du er ambivalent til å ta det opp skyldes depresjonen.''

Du er ikke dum det er bare jeg som skriver krøkkete. Når man er så deprimert at man går å tenker på selvmord kan man ofte bli ambivalent mht om man ønsker å fortelle om dette for å få hjelp, eller om man ønsker å la det skure å gå. Mange vingler fordi de ønsker å slippe dette livet men samtidig ønsker de også å leve. OM du skulle føle det slik så hold fast på at der finnes hjelp.

[Gjest anonym denne gang]

Du er ikke dum det er bare jeg som skriver krøkkete. Når man er så deprimert at man går å tenker på selvmord kan man ofte bli ambivalent mht om man ønsker å fortelle om dette for å få hjelp, eller om man ønsker å la det skure å gå. Mange vingler fordi de ønsker å slippe dette livet men samtidig ønsker de også å leve. OM du skulle føle det slik så hold fast på at der finnes hjelp.

''Mange vingler fordi de ønsker å slippe dette livet men samtidig ønsker de også å leve.''

Skremmende hvordan denne setningen stemmer. Tror at skal jeg klare å fortelle det så må det være nå, for når jeg er langt nede vil jeg nok ikke klare å gi slipp på kontrollen selv om det er veldig slitsomt å hele tiden kjempe mot de destruktive tankene.