Mange barn trives ikke i barnehagen

[Gjest best hos mor]

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/-mange-barn-mistrives-i-barnehagen-3621939.html

[Lillemus]

Det er jo veldig trist at såpass mange unger sier de blir plaget så mye i barnehagen at de mistrives - da er det noe alvorlig galt i barnehagen!

Mine elsket å være i barnehagen, men barna til en venninne av meg, i samme barnehage, ikke trivdes noe særlig og det var likedan på sfo. Jeg tror en del av skylden (ikke alt!) lå hos den andre moren, hun ga nemlig barna signaler om at barneahge og sfo ikke var noe stas, men at den eneste plassen det var fint å være var hos mamma...

[Gjest mor og far er best]

Endelig noen som spør barna hva de synes!! Har hatt to barn i barnehage, pga jeg måtte. ingen av de to har likt seg. begge har følt seg mobbet av de voksne, bl.a. selv om de gikk i forskjellige barnehager.

og kjenner også andre, der barna ikke har likt seg i barnehagen. hva kan dette skyldes da?

[laban]

Aller nederst i artikkelen står det at dette er norske forskere som har kartlagt danske barn i danske barnehager.

Jeg vet at det sikkert finnes likheter, men jeg avventer forskning der norske voksne kartlegger norske barnehagebarn.

[Helmi]

Endelig noen som spør barna hva de synes!! Har hatt to barn i barnehage, pga jeg måtte. ingen av de to har likt seg. begge har følt seg mobbet av de voksne, bl.a. selv om de gikk i forskjellige barnehager.

og kjenner også andre, der barna ikke har likt seg i barnehagen. hva kan dette skyldes da?

Alle mine 4 trivdes kjempebra i barnehagen. Og der gikk de i mange år

[AAA]

Aaaah...

Men har noen samtidig spurt samme antall barn som er hjemmeværende om de av og til har dårlige dager og syns at alt bare er dumt og at de har det grusomt?

For det er ikke umulig at antall barn som syns de ikke alltid har det helt greitt (hvis de f.eks ikke har fått is en dag - Skal ikke mer til før de får hele verden i hodet i den alderen der) er ganske så likt.

Jeg tar dette med en stor klype salt.

[Gjest best hos mor]

Aaaah...

Men har noen samtidig spurt samme antall barn som er hjemmeværende om de av og til har dårlige dager og syns at alt bare er dumt og at de har det grusomt?

For det er ikke umulig at antall barn som syns de ikke alltid har det helt greitt (hvis de f.eks ikke har fått is en dag - Skal ikke mer til før de får hele verden i hodet i den alderen der) er ganske så likt.

Jeg tar dette med en stor klype salt.

Problemet er jo ar mange barn sier at de blir ertet. Da kan barnet fort føle seg forsvarsløst og trist. Det er ikke fordi de ikke får alt som de vil som er problemet.

[AAA]

Problemet er jo ar mange barn sier at de blir ertet. Da kan barnet fort føle seg forsvarsløst og trist. Det er ikke fordi de ikke får alt som de vil som er problemet.

Det gjør ingen forskjell. Poenget er at det ikke er undersøkt hvordan barnehagebarn kommer ut i forhold til barn som er hjemme. For alt det vi vet, kan resultatet være ganske så likt. Også når det gjelder erting. Det er ikke undersøkt, så meninger vedr dette blir synsing.

[caprice]

Det er jo veldig trist at såpass mange unger sier de blir plaget så mye i barnehagen at de mistrives - da er det noe alvorlig galt i barnehagen!

Mine elsket å være i barnehagen, men barna til en venninne av meg, i samme barnehage, ikke trivdes noe særlig og det var likedan på sfo. Jeg tror en del av skylden (ikke alt!) lå hos den andre moren, hun ga nemlig barna signaler om at barneahge og sfo ikke var noe stas, men at den eneste plassen det var fint å være var hos mamma...

For særlig min eldste var det en lykke å begynne i bhg da hun var 14 mnd. Hun har fra fødsel av vært et ekstremt sosialt barn. Mulig jeg er en dårlig mor, men jeg har ikke klart alene (altså da jeg hadde barselspermisjon) å dekke hennes sosiale behov. Hadde i alle fall aldri klart det om jeg skulle blitt lengre hjemme i perm enn et år. Der vi bor går alle tilbake på jobb etter et år, og jeg ville blitt alene hjemme med et barn med svært stort aktiviseringsbehov. Vi hadde garantert blitt ganske sprø begge to. Jenta er i dag 11, og det skal helst skje noe absolutt hele tiden. Venner har en svært stor plass i livet hennes. Barnehagen har vært et fantastisk sted for henne å være, og jeg ville hatt dårlig samvittighet om jeg hadde blitt hjemme med henne i stedet. Men barn er jo forskjellige....

[Gjest best hos mor]

For særlig min eldste var det en lykke å begynne i bhg da hun var 14 mnd. Hun har fra fødsel av vært et ekstremt sosialt barn. Mulig jeg er en dårlig mor, men jeg har ikke klart alene (altså da jeg hadde barselspermisjon) å dekke hennes sosiale behov. Hadde i alle fall aldri klart det om jeg skulle blitt lengre hjemme i perm enn et år. Der vi bor går alle tilbake på jobb etter et år, og jeg ville blitt alene hjemme med et barn med svært stort aktiviseringsbehov. Vi hadde garantert blitt ganske sprø begge to. Jenta er i dag 11, og det skal helst skje noe absolutt hele tiden. Venner har en svært stor plass i livet hennes. Barnehagen har vært et fantastisk sted for henne å være, og jeg ville hatt dårlig samvittighet om jeg hadde blitt hjemme med henne i stedet. Men barn er jo forskjellige....

"Jenta er i dag 11, og det skal helst skje noe absolutt hele tiden."

Det ville bekymret meg om jeg var i din situasjon.

[nitty-gritty]

"Jenta er i dag 11, og det skal helst skje noe absolutt hele tiden."

Det ville bekymret meg om jeg var i din situasjon.

Nei, vet du hva...

Mennesker er forskjellige. Vi må slutte å problematisere annerledeshet og det som ikke passer vår voksne agenda.

[Gjest best hos mor]

Nei, vet du hva...

Mennesker er forskjellige. Vi må slutte å problematisere annerledeshet og det som ikke passer vår voksne agenda.

Hva mener du?

Jeg blir betenkt når en mor sier at det skal skje noe hele tida. Har barnet da fått lov til å kjede seg?

Hva når den dagen kommer og du er nødt til å gjøre minst 70 prosent av kjedelige oppgaver. Hvordan blir det å takle det?

Barna trenger å kjenne på frustrasjonen med å kjede seg og lære seg å bare nyte det å være til.

[Gjest Elextra]

Hva mener du?

Jeg blir betenkt når en mor sier at det skal skje noe hele tida. Har barnet da fått lov til å kjede seg?

Hva når den dagen kommer og du er nødt til å gjøre minst 70 prosent av kjedelige oppgaver. Hvordan blir det å takle det?

Barna trenger å kjenne på frustrasjonen med å kjede seg og lære seg å bare nyte det å være til.

''Hva når den dagen kommer og du er nødt til å gjøre minst 70 prosent av kjedelige oppgaver.''

Når begynner dette? Jeg er 47 og er ikke der ennå.

[Gjest best hos mor]

''Hva når den dagen kommer og du er nødt til å gjøre minst 70 prosent av kjedelige oppgaver.''

Når begynner dette? Jeg er 47 og er ikke der ennå.

Da har du sikkert fått lov å kjede seg som barn.

Se på barn/unge som ikke rydder, vasker, bruker penger de ikke har osv. Hva tror du det er et resultat av?

[Lillemus]

For særlig min eldste var det en lykke å begynne i bhg da hun var 14 mnd. Hun har fra fødsel av vært et ekstremt sosialt barn. Mulig jeg er en dårlig mor, men jeg har ikke klart alene (altså da jeg hadde barselspermisjon) å dekke hennes sosiale behov. Hadde i alle fall aldri klart det om jeg skulle blitt lengre hjemme i perm enn et år. Der vi bor går alle tilbake på jobb etter et år, og jeg ville blitt alene hjemme med et barn med svært stort aktiviseringsbehov. Vi hadde garantert blitt ganske sprø begge to. Jenta er i dag 11, og det skal helst skje noe absolutt hele tiden. Venner har en svært stor plass i livet hennes. Barnehagen har vært et fantastisk sted for henne å være, og jeg ville hatt dårlig samvittighet om jeg hadde blitt hjemme med henne i stedet. Men barn er jo forskjellige....

''Mulig jeg er en dårlig mor, men jeg har ikke klart alene (altså da jeg hadde barselspermisjon) å dekke hennes sosiale behov.''

Samme her. ) Og jeg tror ingen av oss er en dårlig mor. )

Poden begynte i barnehage da han var 14 mnd og da var både han og jeg overklare for å treffe andre. Jentungen var 11,5-12 mnd da hun begynte og det gikk helt fint det også, hun ble en maskot for både de voksne og de største jentene på naboavdelingen og de første månedene satt hun alltid på en eller annen arm da hun ble hentet. ) Hun hadde da broren på samme avdeling og det hjalp selvfølgelig mye siden hun tross alt var så liten.

[laban]

Hva mener du?

Jeg blir betenkt når en mor sier at det skal skje noe hele tida. Har barnet da fått lov til å kjede seg?

Hva når den dagen kommer og du er nødt til å gjøre minst 70 prosent av kjedelige oppgaver. Hvordan blir det å takle det?

Barna trenger å kjenne på frustrasjonen med å kjede seg og lære seg å bare nyte det å være til.

Hvorfor tror du barn som helst vil det skal skje noe, ikke har fått "lov til (?)" å kjede seg? Det er vel nettopp denne erfaringen de har fått - bare litt raskere enn mange andre?

Det er da mange, uansett alder, som ikke er spesielt lykkelige med å bare nyte det å være til?

Det er mange barn som er aktive og rastløse, som vokser opp og blir helt alminnelige voksne. For noen kommer komaen sigende allerede i tenårene. Jeg ville ikke bekymret meg for et barn på under 12 år som foretrekker litt action.

[caprice]

"Jenta er i dag 11, og det skal helst skje noe absolutt hele tiden."

Det ville bekymret meg om jeg var i din situasjon.

Da skal jeg svare siden det er jeg som har dette barnet. Ja, hun vil gjerne at det skal skje noe hele tiden. Det betyr IKKE at vi setter himmel og jord i bevelgelse for å aktivisere henne, men at hun i stedet for å feks lese bøker, se på tv heller har venner på besøk eller er ute med venner, generelt sett bruker veldig mye tid med andre, og sjelden er alene. Jeg ser ikke noe galt i det. Hun kjeder seg fort i eget selskap, helt motsatt fra meg selv som synes det er deilig å være litt alene. Som familie gjør vi verken mer eller mindre aktiviteter enn de fleste andre familier tror jeg. Jenta driver kun med en fritidsaktivitet utenom skolen, men det er fra 3 til 4 ganger i uken da. Det holder. Så nei, jeg bekymrer meg fint lite, ellers tusen takk :-)

[caprice]

Hvorfor tror du barn som helst vil det skal skje noe, ikke har fått "lov til (?)" å kjede seg? Det er vel nettopp denne erfaringen de har fått - bare litt raskere enn mange andre?

Det er da mange, uansett alder, som ikke er spesielt lykkelige med å bare nyte det å være til?

Det er mange barn som er aktive og rastløse, som vokser opp og blir helt alminnelige voksne. For noen kommer komaen sigende allerede i tenårene. Jeg ville ikke bekymret meg for et barn på under 12 år som foretrekker litt action.

Takk laban - bra svart!

[Gjest best hos mor]

Hvorfor tror du barn som helst vil det skal skje noe, ikke har fått "lov til (?)" å kjede seg? Det er vel nettopp denne erfaringen de har fått - bare litt raskere enn mange andre?

Det er da mange, uansett alder, som ikke er spesielt lykkelige med å bare nyte det å være til?

Det er mange barn som er aktive og rastløse, som vokser opp og blir helt alminnelige voksne. For noen kommer komaen sigende allerede i tenårene. Jeg ville ikke bekymret meg for et barn på under 12 år som foretrekker litt action.

Det spørs litt hva hun mener med at det skal skje noe hele tida.

Om et barn er vant til en balansegang mellom det å være alene og det å være sammen med andre, så vil det også ønske en balansegang i det er nå min oppfatning.

Desse barna vil også foretrekke å stoppe opp, reflektere over livet og kjenne på sine egen krativitet. Jeg sier ikke at hennes barn ikke har fått oppleve kjedsomhet. Men ut fra det hun skrev, at det måtte skje noe helst hele tiden så ville jeg være betenkt.

Mine barn har også gått i barnehagen. Men jeg skulle gjerne ønsket vi hadde hatt råd til at jeg gikk hjemme mens de var små. Jeg er veldig glad min mor var hjemme med meg. Jeg var ganske sosial men hadde også mye tid til å tenke, reflektere og få inn sunn fornuft.

[nitty-gritty]

Hva mener du?

Jeg blir betenkt når en mor sier at det skal skje noe hele tida. Har barnet da fått lov til å kjede seg?

Hva når den dagen kommer og du er nødt til å gjøre minst 70 prosent av kjedelige oppgaver. Hvordan blir det å takle det?

Barna trenger å kjenne på frustrasjonen med å kjede seg og lære seg å bare nyte det å være til.

Hvorfor SKAL barn kjede seg? Det høres da ikke ut som om moren er den som arrangerer hele dagen hennes, hun gjør det jo selv. Hvorfor er det du som bestemmer hva som er "å nyte" tiden?

Jeg var aldri i barnehage, jeg vokste opp på et lite sted og moren min underholdt meg definitivt ikke spesielt mye av tiden. Men jeg ville at noe skulle skje! - helst hele tiden. Mamma pleide å ønske seg at jeg var tvillinger, slik at jeg hadde hatt noen som kunne holde meg i ånde hele dagen. I voksen alder er jeg rolig, jeg elsker stillhet, men jeg må bruke hjernen til noe hele tiden, derfor ser jeg aldri på TV.

Mennesker blir ikke slik man ønsker (hva enn det er) bare man oppdras rett.