Gjentatte depresjoner

[Gjest Blåfugl41]

Jeg er ei kvinne i 40-årsalderen som er plaget av gjentatte depresjoner. Har også mye angst i perioder. Fikk første alvorlige depresjon ved 19 års alder (samt angst). På morssiden er det depresjoner hos nære slektninger (mor, bror, onkel (alkoholiker/periodedranker, kusine (tilbakevendende depressiv lidelse) og morfar (fikk en diagnose som sluttet på "borderline", husker ikke eksakt navn.) Selv er jeg er svært plaget spesielt om våren - det gjentar seg hver vår fra feb/mars til et stykke ut i mai. Jeg husker lite fra slike perioder, de er stort sett et svart "hull". Som regel har jeg kjørt meg selv hardt i forkant av en depresjon med mye jobb og stress og press, eller at jeg har blitt veldig opphengt i et eller annet tilfeldig tema/oppgave som har oppholdt meg dag og natt. (Jeg har i slike perioder bl.a. sendt ut brev og mailer til fremmede som jeg har vært flau over i ettertid.) Jeg begynner å lure på om jeg kan være bipolar. Eller kanskje dette bare er "vanlige", dype depresjoner som jeg havner i pga total utmattelse. Jeg kan ha enorm arbeidskapasitet i perioder, og jeg føler meg da som en Duracell-kanin og kjenner ikke at jeg blir sliten. Men det er depresjonene som er plagsomme, faktisk helt invalidiserende, da jeg ligger til sengs døgnet rundt, klarer ikke foreta meg noe. Jeg har hatt selvmordstanker en del ganger. Nå gruer jeg meg veldig for månedene framover. Jeg vet jo at det svarte hullet kommer før eller siden. Jeg føler at jeg "mister" ca en fjerdedel av året - slik har det i hvertfall vært de siste årene. Må nevne at jeg fikk kreft (er nå frisk) i 2008 og ble nok verre etter dette, men var plaget av dette også i mange år før det. De siste par årene har jeg også hatt depressive perioder i andre årstider. Er ikke egentlig så ofte glad lenger. Jeg sliter veldig med innsovning på kvelden. Men kveldene er egentlig bedre enn morgenene - de er svartest. Som barn var jeg døgnvill i vinterhalvåret (mørketida i nord), og sto opp midt på natta til jeg var ca 10 år. Var også mye plaget med hodepine som barn opp til tenårene (men sjelden nå lenger). Vet ikke om dette har en sammenheng men nevner det nå likevel. Hvilken type depresjon kan det være snakk om her? Har foreløpig ikke fått noen type hjelp og tar ingen medikamenter (bortsett fra Imovane en gang innimellom.) Prøvde en gang for mange år siden Johannesurt uten noe effekt. Nå er jeg sliten, lei og redd. Hva er det som feiler meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er så godt som helt sikker på at du har Bipolar lidelse type 2. Du bør behandles for dette, og sannsynligheten for at du får et helt nytt og bedre liv er meget stor.

Lykke til :-)