Bipolar lidelse for n`te gang

[Gondor]

Min sønn på 16 og jeg var hos fastlegen i dag for å diskutere evnt bipolar lidelse hos ham. Hun mente det bare var normale humørsvignigner. Det var godt å høre. Jeg følte imidlertid at hun tråkket på meg som mor. At hun tror at jeg er dårligere mor enn hun selv er. Hun som er lege og gode greier. Hun mener vi hører hjemme på DPS og ikke hos min psykiater som jeg foreslo. Hun mener han ikke er kompetent. Hva med hun selv da? Jeg vil bare at gutten min skal ha det bra. Han er spesielt følsom. Vi trenger flere og dypere samtaler han og jeg. Og videre oppfølgning på den lokale barne og ungdomspsykiatrien.

Nå er jeg hårsår og egoistisk. Bryr meg mer om min sårede stolthet enn min egen sønn. Hvem er det hun tror hun er? Og hvem jeg er? Vel, hun opererer som profesjonell. Gud vet hvem hun er hjemme.

Beklager. Jeg tar bare min sønns plager alvorlig. Hun prøver å være rasjonell. Skjønner det.

Allikevel. Her sitter en såret mor. Hva med min sønn? Jeg skal i hvert fall fortsette å ta ham på alvor. Ikke det at jeg ønsker en diagnose på ham, snarere tvert imot. Men jeg ønsker ingen bagatelisering av det kjære barnet mitt.

[Gjest duken]

Skjønte egentlig ikke problemet her, så burde vel kanskje ikke svare deg.

Lurer på hvordan du kunne tro at legen syntes du var en dårlig mor bare fordi hun ville at sønnen din heller skulle innunder DPS enn til psykiateren din?

Skjønte ikke så mye av dette, jeg. Kanskje du ikke var helt "ved dine fulle fem" i går da du skrev dette?

Et annet alternativ er jo at det er jeg som ikke er "ved mine fulle fem" siden jeg ikke forstod så mye.

Uansett, masse lykke til. Håper ting ordner seg til det beste for sønnen din.

[frosken]

Jeg skjønner reaksjonen din. Foreslår at du snakker med din egen psykiater om dette og hører hva vedkommende mener. Det kan selvfølgelig hende at du er litt for redd for at gutten skulle være biplar; samtidig er det ikke få som i etterkant forteller at de opplevde de første dype depresjonene tidlig.