jubalong70 Skrevet 30. oktober 2011 Del Skrevet 30. oktober 2011 En bekjent av vår eldste (hun blir 12 år i år) har begått selvmord. I følge vår eldste hadde hun hengt seg i garasjen, og det var faren som fant henne. Hvordan skal vi snakke om dette da? Jeg synes jo det er helt grusomt at en 13 år gammel jente skal kunne ha det så vondt, og ikke se noen annen mulighet enn å ta livet sitt. Heldigvis (får jeg vel si) kjenner vi ikke denne familien, men vår eldste vet av henne via fritidsaktiviteter de deltok i. Hun kjente henne ikke særlig godt. Det virker ikke som om vår eldste ønsker å snakke så mye om det. Jeg vet ikke om det er fordi hun ikke tenker så mye på det, eller om hun ikke vil. Til vanlig pleier vi å snakke godt om det meste. Da hun fortalte hva som hadde skjedd, snakket vi litt om at det alltid er noen man kan snakke med når man har det vondt. Om at hun naturligvis alltid kan snakke med faren eller meg, eller, hvis hun ikke vil det, at hun kan snakke med venner, venners foreldre, helsesøster osv. Er det noe mer jeg skal si, eller skal jeg bare la dette ligge til hun evt. tar det opp igjen selv? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ambrose Skrevet 30. oktober 2011 Del Skrevet 30. oktober 2011 Huff, fælt.. Jeg synes du har gjort dette bra, tror ikke du kan gjøre så mye annet. Jeg ville sagt at jeg er der om hun ønsker å snakke om det (og det har du jo fortalt henne). 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Virker som du har håndtert dette på en grei måte så langt. Er du redd for at noe kan ligge å ulme, kan du forsiktig nevne at hun gjerne må snakke med dere om dette om det er noe som gnager. Men si det på en slik måte at hun ikke opplever det som et krav om fortrolig samtale. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jubalong70 Skrevet 1. november 2011 Forfatter Del Skrevet 1. november 2011 Virker som du har håndtert dette på en grei måte så langt. Er du redd for at noe kan ligge å ulme, kan du forsiktig nevne at hun gjerne må snakke med dere om dette om det er noe som gnager. Men si det på en slik måte at hun ikke opplever det som et krav om fortrolig samtale. mvh Jeg er ikke redd for at hun skal ha slike tanker, men man vet jo aldri... Jeg har fortalt henne at jeg alltid er her om hun trenger å snakke om noe, og også understreket at hun også kan snakke med andre om hun ikke vil snakke med meg (eller faren). Håper (og tror) hun har fått det med seg 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.