Utestengelse og proteksjonisme

[mariaflyfly]

[quote name=Shira )' timestamp='1320130699' post='4668627]

''Hvis barnet hadde blitt invitert med hjem, fått mulighet til å vise det gode mennesket det faktisk er, bak den usikre masken, eller sin "kriblete" kropp, hadde det også fått mulighet til å bli en av "alle andre".

''

Vi har gjort det på den måten. eller dvs, mange av oss. Med stort hell. Fremdeles er det utfordringer, men nå kommuniserer barna bedre, de kjenner hverandre bedre, dermed mye mindre konflikter.

Jeg har ikke noe fasit, men jeg avskjærer ikke barn sånn uten videre, det gjør ikke guttungen heller. Det er langt fra å være bestevenner til å utestenge helt.

''Det er langt fra å være bestevenner til å utestenge helt.''

Viktig poeng.

[Gjest Nickløsheletida]

''Som sagt, jeg er i utgangspunktet helt enig med deg, men noen ganger hender det at det ikke går dessverre og man må beskytte sitt eget barn. Eller rettere sagt: Barnet må få lov til å beskytte seg selv.''

Enig med deg i det.

Men jeg tror oftere det er et problem at foreldre av egen bekvemmelighet bidrar til utfrysing av 'innkluderbare' barn, enn at barn nektes å sette sunne og nødvendige grenser.

mvh

''Men jeg tror oftere det er et problem at foreldre av egen bekvemmelighet bidrar til utfrysing av 'innkluderbare' barn, enn at barn nektes å sette sunne og nødvendige grenser''

Jeg har bedre tiltro til foreldre enn som så.

[PieLill]

Jeg snakket selvfølgelig om fritiden.

Den som ønsker å misforstå gjør tydeligvis det.

''Den som ønsker å misforstå gjør tydeligvis det.''

Etter som trådstarter snakket om skolen og du snakket generelt var nok dette selvfølgelig bare for deg selv. Har ingen ting med ønsker om å missforstå å gjøre.

mvh

[PieLill]

[quote name=Shira )' timestamp='1320130699' post='4668627]

''Hvis barnet hadde blitt invitert med hjem, fått mulighet til å vise det gode mennesket det faktisk er, bak den usikre masken, eller sin "kriblete" kropp, hadde det også fått mulighet til å bli en av "alle andre".

''

Vi har gjort det på den måten. eller dvs, mange av oss. Med stort hell. Fremdeles er det utfordringer, men nå kommuniserer barna bedre, de kjenner hverandre bedre, dermed mye mindre konflikter.

Jeg har ikke noe fasit, men jeg avskjærer ikke barn sånn uten videre, det gjør ikke guttungen heller. Det er langt fra å være bestevenner til å utestenge helt.

Godt sagt.

mvh

[PieLill]

''Men jeg tror oftere det er et problem at foreldre av egen bekvemmelighet bidrar til utfrysing av 'innkluderbare' barn, enn at barn nektes å sette sunne og nødvendige grenser''

Jeg har bedre tiltro til foreldre enn som så.

''Jeg har bedre tiltro til foreldre enn som så.''

Et flertall av foreldre synes jeg er flinke til å balansere dette. Men i min personlige statistikk går det 5-10 foreldre som virker likegyldige til barnas relasjonsmessige holdninger for hver som presser barna inn i 'vennskap' de burde vært spart for.

mvh

[Persille1365381127]

Selvfølgelig ikke, men det var vel ikke snakk om bursdagsinvitasjoner her? Alle vet hvordan "reglene" på skolen er da.

Tja, for alt jeg vet kan dere ha to nabofester i året, to dugnader med påfølgende fest og kanskje også en grillfest eller tre om sommeren. Da er det plutselig mer enn én gang.

Dessuten kan det vel like gjerne være snakk om bursdagsinvitasjoner som invitasjon til vanlig lek?

Uansett, du skjønte poenget mitt

Alle møter på folk de ikke liker, eller ikke går særlig godt overens med. Spørsmålet er hvordan du håndterer det når du må treffe dem for noe mer enn en hilsen i trappen.

[PieLill]

Venner er noe en gjør seg fortjent til - ikke noe en har krav på.

Hvor høyt mener du listen skal ligge for at et barn skal være verdig å innkluderes i det gode selskap og ikke massivt fryses ut?

mvh

[Gjest ikke lettjjjjjj]

Da jeg var liten ville ikke barna leke med meg fordi jeg var for stille og rolig,

og de ville ikke leke med en av guttene for han var for vill....

I fritiden derimot pleide jeg og den viltre gutten å leke fint sammen...

Selv turte jeg aldri spør noen om de ville leke med meg.

Jeg syns det er lærernes ansvar å få barna til å lære å inkludere andre,

snakke tidlig om hvor viktig det er å la andre være med. Ikke alle barn tør å spørre selv, og lærerne må være flinke til å se disse. Læreren min sa jeg kunne ha med hoppetau, ball eller strikk og spørre om noen ville bli med, men jeg turte jo ikke det jeg!

Og han viltre gutten, der hørte jeg de andre si åh nei han vil ikke vi leke med, han bare ødelegger...

[PieLill]

Da jeg var liten ville ikke barna leke med meg fordi jeg var for stille og rolig,

og de ville ikke leke med en av guttene for han var for vill....

I fritiden derimot pleide jeg og den viltre gutten å leke fint sammen...

Selv turte jeg aldri spør noen om de ville leke med meg.

Jeg syns det er lærernes ansvar å få barna til å lære å inkludere andre,

snakke tidlig om hvor viktig det er å la andre være med. Ikke alle barn tør å spørre selv, og lærerne må være flinke til å se disse. Læreren min sa jeg kunne ha med hoppetau, ball eller strikk og spørre om noen ville bli med, men jeg turte jo ikke det jeg!

Og han viltre gutten, der hørte jeg de andre si åh nei han vil ikke vi leke med, han bare ødelegger...

''Jeg syns det er lærernes ansvar å få barna til å lære å inkludere andre, snakke tidlig om hvor viktig det er å la andre være med. Ikke alle barn tør å spørre selv, og lærerne må være flinke til å se disse.''

Enig. Vår barn har lærere som har vært flinke til å jobbe med det sosiale på ulike måter. Det har gjort mye godt for klassemiljøet.

Viktig at foreldrene støtter lærerens arbeid på dette området og ikke forer ungene med billige standardunskyldninger som "man velger selv hvem man vil leke med".

mvh

[to-barns-mamman]

Ser du har fått mange svar, har ikke lest dem, så kanskje gjentar jeg noe av de andre har skrevt. Men JEG er en mamma som ikke oppfordrer min datter til å leke med en jente i klassen (3 kl) Moren til denne jenta har kjeftet meg, - og diverse andre huden full, og jenta juger og lager intriger. Det er selvfølgelig synd på jenta, men hva gjør en da når moren kjefter på voksne og barn - alle andre har skyld - hennes barn gjør ikke noe galt. Noe som ikke stemmer, vet skolen jobber med dette. Men alstå det er mulig å ikke oppmuntre til å være sammen med noen mener jeg, - når dette samværet bare er negativt for mitt barn!!!

[Vinterdugg]

Ser du har fått mange svar, har ikke lest dem, så kanskje gjentar jeg noe av de andre har skrevt. Men JEG er en mamma som ikke oppfordrer min datter til å leke med en jente i klassen (3 kl) Moren til denne jenta har kjeftet meg, - og diverse andre huden full, og jenta juger og lager intriger. Det er selvfølgelig synd på jenta, men hva gjør en da når moren kjefter på voksne og barn - alle andre har skyld - hennes barn gjør ikke noe galt. Noe som ikke stemmer, vet skolen jobber med dette. Men alstå det er mulig å ikke oppmuntre til å være sammen med noen mener jeg, - når dette samværet bare er negativt for mitt barn!!!

En ting er å "gi opp" disse "prinsessene" som "aldri gjør noe galt" i foreldrenes øyne, en annen ting er å utestenge de andre barna, med helt andre problemer...

[to-barns-mamman]

En ting er å "gi opp" disse "prinsessene" som "aldri gjør noe galt" i foreldrenes øyne, en annen ting er å utestenge de andre barna, med helt andre problemer...

Det er klart, - har barn en funksjonshemming, eller andre åpenbare "brister "stiller det seg selvfølgelig anderledes. Da oppmuntrer vi ungene til å være sammen med dem, og det har ikke vært noe problem.

[Gjest Been there done that]

Venner er noe en gjør seg fortjent til - ikke noe en har krav på.

Et barn som hele tiden er alene er i prinsippet utsatt for mobbing og utestengelse. Synes du det er greit?

[Gjest Been there done that]

Det finnes grader av vanskelig. Terroriserer denne gutten omgivelsene, kan man forstå at de ikke orker. Er han derimot bare et uromoment, burde i hvert fall foreldrene vite bedre enn å frita barna fra å strekke seg et stykke utenfor sine komfortsoner.

Jeg synes 'du leker med hvem du vil, når du vil, alltid - samme hva' filosofien er både selvsentrert, egoistisk og ikke minst mikrometer korttenkt.

For det første legger man opp til et klassemiljø som kommer til å klikke seg og bli hauk over hauk. Tjukt med intriger og maktkamper. Og man har ingen garanti for at ens eget barn ikke blir den neste som blir for ubehagelig til å tas inn i det gode selskap. Dessuten svamper ungene opp en lite prisverdig omgangsform og sett av holdninger.

Dernest legger man opp til en nesten friksjonsfri relasjonsmessig oppvekst for barna. Slikt kan være behagelig, men ikke særlig lærerikt, ofte sosialt fordummende. Barn skal på en god måte strekke seg også sosialt, lære å tenke andres tanker, se verden fra andre vinkler enn egen nese og endog være i stand til å sette andre foran seg selv iblant. Slik læring koster et minstmål av motstand og ubehag.

Toleranse er et fyndord, men brukes oftere i filosofisk enn praktisk sosial sammenheng. Ingen kunst og heder å tolerere noen man liker og trives sammen med. Toleransemusklene trenes bare når man må smake på kamelene andre bærer med seg.

På våre barns skole har lærerne fra første klasse et fokus på innkludering og omtanke for andre. Noen ganger får f.eks. barna i oppgave å ta vare på en annen som lærer utpeker en dag eller en uke. Læreren passer da på å koble barn som vandligvis ikke er så mye sammen. Det er også i undervisning og ordbruk et sterkt fokus på å utvikle sunne og elastiske sosiale ferdigheter og holdninger.

Min erfaring er at aktive voksne som opptrer som tydelige sosiale ledere og setter dagsorden for omgangstone, har en gunstig effekt på klassemiljøet. På samme måte kan passive og likegyldige voksne som lar homla suse innebære en sosial dødsdom for klassen.

mvh

Amen!

[Gjest vennskap=viktig]

Et barn som hele tiden er alene er i prinsippet utsatt for mobbing og utestengelse. Synes du det er greit?

Håper da virkelig ikke noen synes slikt er ok. Tenk følelsen om det var ditt eget barn

[Gjest Been there done that]

Den diskusjonen har jeg også hatt. Det mange ikke tenker på er at hele klassemiljøet, og dermed alle barna i klassen profiterer på at det "vanskelige" barnet får det bedre.

Selv har jeg god erfaring med å "se" rampungene, det er ikke så mye som skal til. Min sønn hadde trøbbel med et par gutter den første tiden på barneskolen, og i tillegg til å ta det opp med skolen, passet jeg på å være ekstra hyggelig mot disse guttene når jeg traff dem på SFO eller i bursdag. I tillegg snakket vi med vår sønn om mulige grunner til at de oppførte seg slik og foreslo at han og hans venner kunne inkludere disse guttene i leken innimellom. Jeg har hatt et godt forhold til disse guttene i alle årene etterpå og det har sønnen min også hatt.

Veldig bra innlegg

[Gjest Been there done that]

Håper da virkelig ikke noen synes slikt er ok. Tenk følelsen om det var ditt eget barn

Nettopp derfor blir det litt lettvint holdning å si at vennskap er noe man fortjener. Ingen barn fortjener å gå alene.

[Gjest vanskelig å se]

Det er klart, - har barn en funksjonshemming, eller andre åpenbare "brister "stiller det seg selvfølgelig anderledes. Da oppmuntrer vi ungene til å være sammen med dem, og det har ikke vært noe problem.

En stor andel av disse har jo problemer som kan være ganske store selv om de ikke er åpenbare / synlige. Problemene kan gi seg utslag i at de er veldig innandvente og ikke virker som de ønsker kontakt, eller de er veldig utagerende og deres forsøk på kontakt oppleves som uønsket adferd.

[PieLill]

Ser du har fått mange svar, har ikke lest dem, så kanskje gjentar jeg noe av de andre har skrevt. Men JEG er en mamma som ikke oppfordrer min datter til å leke med en jente i klassen (3 kl) Moren til denne jenta har kjeftet meg, - og diverse andre huden full, og jenta juger og lager intriger. Det er selvfølgelig synd på jenta, men hva gjør en da når moren kjefter på voksne og barn - alle andre har skyld - hennes barn gjør ikke noe galt. Noe som ikke stemmer, vet skolen jobber med dette. Men alstå det er mulig å ikke oppmuntre til å være sammen med noen mener jeg, - når dette samværet bare er negativt for mitt barn!!!

Det kan spekuleres begge veier. Både i at "ingen kan tvinge noen til å være venn" og at alle skal inkluderes samme rakker'n hvordan de oppfører seg.

Det er virkelig synd i barn som har foreldre som står i veien for at de erverver selv de mest grunnleggende sosiale ferdigheter ved å unnskylde barna uansett hvor vanvittig de oppfører seg. Disse barna kan også være de vanskeligste å hjelpe siden foreldrene deres er motspillere og ikke medspillere.

I min statistikk er det heldigvis få foreldre som er så forskrudde.

mvh

[Gjest vennskap=viktig]

Nettopp derfor blir det litt lettvint holdning å si at vennskap er noe man fortjener. Ingen barn fortjener å gå alene.

Ja - HELT enig