Hvor mye info...

[Gjest lurer fælt på dette.]

Hvor mye info er det egentlig vanlig at man har på psykologen sin når man går i terapi??

Jeg vet ingenting om han jeg går hos. Men jeg lurer fælt på hvem denne mannen er, som jeg forteller så mye til. Aner ikke alder, sivilstatus, om han bor her i byen...ingenting egentlig. Har lyst til å spørre, men jeg føler at det kan jeg ikke, for jeg skal liksom ikke vite noe om han jeg... Er det sånn det skal være?

[nitty-gritty]

Dette er helt normalt. Om det plager deg, så foreslår jeg at du tar det opp og ser om dere kan finne en god løsning

[Helmi]

Ja, slik skal det være

[Gjest lurer fælt på dette.]

Ja, slik skal det være

Hvorfor skal det være slik egentlig?

For meg blir det litt dumt. Jeg har en tendens til å ha for høye tanker om alle andre enn meg selv. Og dette at psykologen skal være slik en mystisk person gjør jo sitt til at jeg føler jeg tillegger ham litt overmenneskelige kvaliteter. Og vite litt om ham hadde kanskje gjort at jeg hadde hatt mer klart for meg at det faktisk er et vanlig menneske jeg sitter og snakker med her. Tror det hadde vært sunt for meg...

Syns det blir veldig kunstig at man skal sitte å utlevere seg slik til en man ikke skal vite noe om...

[Bookworm]

''Er det sånn det skal være?''

Ja...

[Gjest Psyk av alt]

Jeg vet en del ting om min psykolog som jeg har gått til i 7 år. Vet sivilstatus, hvor mange barn, hvor omtrent hun bor, navn på mannen, utdannelsen hennes, alderen hennes og hva hun liker å gjøre på fritiden. Vet når hun har bursdag.

For oss har dette falt seg helt naturlig.

[Gjest lurer fælt på dette.]

Jeg vet en del ting om min psykolog som jeg har gått til i 7 år. Vet sivilstatus, hvor mange barn, hvor omtrent hun bor, navn på mannen, utdannelsen hennes, alderen hennes og hva hun liker å gjøre på fritiden. Vet når hun har bursdag.

For oss har dette falt seg helt naturlig.

Du har en kvinnelig psykolog... Jeg vet også om kvinnelige terapeuter som presenterer seg med alder og sivilstand bl.a. ...

Jeg går altså til en mann. Er dette litt sånn kjønnsspesifikt eller? At kvinner gjerne forteller mer om seg selv enn menn...?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om det er av interesse bør du få vite noe om behandlers utdanning, erfaring - kort sagt kompetanse. Det er alt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har en kvinnelig psykolog... Jeg vet også om kvinnelige terapeuter som presenterer seg med alder og sivilstand bl.a. ...

Jeg går altså til en mann. Er dette litt sånn kjønnsspesifikt eller? At kvinner gjerne forteller mer om seg selv enn menn...?

Det skal i hvert fall ikke være noen forskjell på kjønnene i denne sammenheng.

[Gjest Psyk av alt]

Du har en kvinnelig psykolog... Jeg vet også om kvinnelige terapeuter som presenterer seg med alder og sivilstand bl.a. ...

Jeg går altså til en mann. Er dette litt sånn kjønnsspesifikt eller? At kvinner gjerne forteller mer om seg selv enn menn...?

Det aner jeg ikke. Har kun gått til denne terapeuten.

[XbellaX]

Hvorfor skal det være slik egentlig?

For meg blir det litt dumt. Jeg har en tendens til å ha for høye tanker om alle andre enn meg selv. Og dette at psykologen skal være slik en mystisk person gjør jo sitt til at jeg føler jeg tillegger ham litt overmenneskelige kvaliteter. Og vite litt om ham hadde kanskje gjort at jeg hadde hatt mer klart for meg at det faktisk er et vanlig menneske jeg sitter og snakker med her. Tror det hadde vært sunt for meg...

Syns det blir veldig kunstig at man skal sitte å utlevere seg slik til en man ikke skal vite noe om...

Du kan spørre om vedkommende kan si litt om seg selv, feks utdanning, dens tanker om: yrkesvalg, sykdom, terapi osv, men ikke tråkk inn i behandlerens private sfære. Behandlere som villig vekk drar deg med inn i sitt private liv bør du styre langt unna, slike kan være livsfarlige.

[Gjest lurer fælt på dette.]

Du kan spørre om vedkommende kan si litt om seg selv, feks utdanning, dens tanker om: yrkesvalg, sykdom, terapi osv, men ikke tråkk inn i behandlerens private sfære. Behandlere som villig vekk drar deg med inn i sitt private liv bør du styre langt unna, slike kan være livsfarlige.

Jeg vil virkelig ikke trenge meg på...det er absolutt ikke min stil! Men jeg skjønner virkelig ikke hva som er så privat med alder, sivilstand, og bosted.... Og spørre en psykolog om utdanning blir vel litt rart. Vedkommende har studert ved professjonsstudiet i psykologi ved universitetet. En utdannelse jeg selv vurderte å ta i sin tid... Jaja, han kan vel kanskje ha gjort noe i livet sitt mellom videregående og universitetet da...

Dette kommer jeg til å ta opp i neste time. Får vel føle meg litt frem her...

[XbellaX]

Jeg vil virkelig ikke trenge meg på...det er absolutt ikke min stil! Men jeg skjønner virkelig ikke hva som er så privat med alder, sivilstand, og bosted.... Og spørre en psykolog om utdanning blir vel litt rart. Vedkommende har studert ved professjonsstudiet i psykologi ved universitetet. En utdannelse jeg selv vurderte å ta i sin tid... Jaja, han kan vel kanskje ha gjort noe i livet sitt mellom videregående og universitetet da...

Dette kommer jeg til å ta opp i neste time. Får vel føle meg litt frem her...

Alder er ikke privat i det hele tatt det kan du gjerne spørre om, men hvorfor skal du vite om din behandler er skilt/separert/gift/singel? På hvilken måte er det relevant for din behandling? Det samme med bosted, jeg forstår kanskje ikke helt hvorfor du skal vite dette, vedkommende bor mest sannsynlig i samme fylke som deg, holder ikke det? Om du absolutt må vite dette så gjør et søk på telefonkatalogen på nett. I motsetning til deg ville jeg synes det var langt mer intr å høre hvorfor vedkommende valgte dette yrket, hvordan vedkommende ser på sykdom og lidelser, kanskje litt om hva personen synes om terapi, og de problemene han/hun møter på, og lignende. -Det sier tross alt litt om hvem vedkommende er som person.