Bli sviktet når man trenger det som mest

[Gjest Hvordan føles det for deg?]

Jeg har opplevd det og det er vondt når hun eller han ikke bryr seg.

[Gjest Matariki]

For meg føles det som en selvfølge.

[Gjest hmmmhm]

Daddy-issues?

[Tonette]

Jeg ble sviktet av kjæresten da jeg var hjemme med min døende far. Jeg ønsket at han skulle være med i begravelsen, men han ville ikke fordi han ikke kjente min far så godt. Men det var ikke for min far's skyld jeg ville at han skulle komme, men for min skyld. Jeg trengte å ha han der, at han trøstet og støttet meg.

Det som istedet skjedde var at han gikk ut å festet, og fant seg ei annen dame.

Da jeg oppdaget dette, var det selvsagt fryktelig tungt, men da visste jeg iallfall at det var slutt for godt. Jeg kom aldri til å ville ønske å komme sammen med han igjen etter dette sviket.

I ettertid er jeg glad for dette, for da kom jeg meg ut av et forhold som egentlig ikke var bra for meg. Jeg tilga ham og gikk videre med livet.

Jeg har også opplevd å følt meg sviktet av familie, når jeg virkelig har trengt deres støtte. Jeg har tilgitt disse også, fordi jeg har forståelse for at de ikke greier å forholde seg til andres smerte. De vet ikke hvordan de skal takle det, og rømmer heller i fra situasjonen.

Min måte å komme meg videre på, er å prøve å forstå, og tilgi.

[Gjest Hvordan føles det for deg?]

Jeg ble sviktet av kjæresten da jeg var hjemme med min døende far. Jeg ønsket at han skulle være med i begravelsen, men han ville ikke fordi han ikke kjente min far så godt. Men det var ikke for min far's skyld jeg ville at han skulle komme, men for min skyld. Jeg trengte å ha han der, at han trøstet og støttet meg.

Det som istedet skjedde var at han gikk ut å festet, og fant seg ei annen dame.

Da jeg oppdaget dette, var det selvsagt fryktelig tungt, men da visste jeg iallfall at det var slutt for godt. Jeg kom aldri til å ville ønske å komme sammen med han igjen etter dette sviket.

I ettertid er jeg glad for dette, for da kom jeg meg ut av et forhold som egentlig ikke var bra for meg. Jeg tilga ham og gikk videre med livet.

Jeg har også opplevd å følt meg sviktet av familie, når jeg virkelig har trengt deres støtte. Jeg har tilgitt disse også, fordi jeg har forståelse for at de ikke greier å forholde seg til andres smerte. De vet ikke hvordan de skal takle det, og rømmer heller i fra situasjonen.

Min måte å komme meg videre på, er å prøve å forstå, og tilgi.

Et stygt svik. Godt du kom over det.

[Gjest Hvordan føles det for deg?]

Daddy-issues?

?

[Gjest Hvordan føles det for deg?]

For meg føles det som en selvfølge.

[Gjest det føltes ikke helt bra]

Jeg ble "sviktet" av barnefaren da jeg skulle føde. Han dro ut og festet sammen med vennene sine istedet for å være med meg.

Jeg har greid å svelge dette etter noen runder med meg selv. Tiden gjør at man ser ting i flere perspektiver, og man kan noen ganger også skjønne hvorfor at disse mennene noen ganger handler helt snålt.