Hvordan kan kjæresten gå ned i vekt?

[Gjest stinecj]

''Beklager jeg blir provosert når voksne mennesker bruker ordet feitere i denne sammenhengen''

Da må jeg virkelig få unnskylde bruken av dette ordet.

Jeg tenkte ikke så mye over ordvalget... men jeg er kanskje like "dum" som andre normalvektige. Jeg prøver å bruke "nøytrale" ord og uttrykk som "overvektig", "noen kilo for mye", "stor/kraftig", "trenger å gå ned noen kilo" etc. Men feit/tykk også vanlige ord å bruke. Feit er kanskje negativt ladet for noen, mens andre regner feit/tykk som synonymer. Jeg tror det har litt å si hva slags dialekt/sosiolekt du har. Jeg er ikke ute etter å legge merke til ordbruk eller noe sånt. Jeg ville bare ha noen gode råd!!! Er det i hele tatt noe man kan få hjelp til av fastlegen???

Det kan nevnes at jeg har vært overvektig selv. Var et typisk inaktivt barn som spiste alt for mye... Var overvektig fram til 17-18 årsalderen. Etter det har jeg hatt en periode som undervektig også. Nå regner jeg meg som ganske normalvektig. Jeg er over gjennomsnittet opptatt av mat og helse, delvis pga perioden som undervektig (hadde nok et snev av ortoreksi). Jeg vet hvor sårende kommentarer kan være i gymmen, friminuttene etc etc... for å ikke snakke om juleball da alle de andre jentene så mye bedre ut enn meg etc etc....

Kjæresten har vært normalvektig hele livet. Var etter 22-24 årsalderen kiloene begynte å snike seg på.

Men både jeg og kjæresten er voksne nå - og han ser jo selv at han trenger å gå ned noen kilo.

Det kan nevnes at han har vært på sykehuset i dag for å få svar på den årlige kontrollen av blodtrykket (han går med måler på seg et døgn). Og han har måtte øke dosen til det dobbelte!! Jeg ble ganske sjokkert - og nevnte for ham at vi må ta tak i det med kostholdet. Jeg tror også stress på jobben har en del å si. Jeg prøvde å spørre om legen hadde bedt ham om å gjøre noen tiltak, men han hadde ikke det. Er det bare meg, eller skriver leger litt for lett ut medisiner i norge??? Jeg er generelt motstander av medisiner hvis man kan greie seg uten. Litt frustrert akkurat nå, men jeg får ikke gjort så mye. Må ta tak i det når jeg blir ferdig med studiene (noen uker igjen bare).

[Gjest stinecj]

Bryr du deg om det? Du som erklærer deg tynn og blond.

det var for å sette det litt på spissen.... er ganske normalvektig fordi jeg passer på å spise sunt og trene regelmessig. Jeg spiser forresten ikke sukker. (Ikke rent sukker og ikke noe som inneholder sukker). Jeg er nok litt helsekostfreak og spiser mest mulig økologisk. Bruker nok generelt mer tid og penger på mat enn folk flest. Jeg er glad i god mat og lager mest mat fra bunnen av. Jeg trives på kjøkkenet og jeg elsker å lage sunn og god mat! I familien min er det flere "feite" (les: overvektige) og jeg må absolutt passe på for å ikke legge på meg. Hvis jeg dytter i meg alt jeg vil og har lyst på hver dag og ikke er på mine daglige gåturer, sykkelturer og joggeturer, så legger jeg på meg jeg også. Har vært overvektig - og kiloene sniker seg fort på igjen hvis jeg har "lørdag" hver dag. Noen er heldige og kan spise "hva de vil" uten å legge på seg, men sånn er det ikke for meg.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tenkte ikke så mye over ordvalget... men jeg er kanskje like "dum" som andre normalvektige. Jeg prøver å bruke "nøytrale" ord og uttrykk som "overvektig", "noen kilo for mye", "stor/kraftig", "trenger å gå ned noen kilo" etc. Men feit/tykk også vanlige ord å bruke. Feit er kanskje negativt ladet for noen, mens andre regner feit/tykk som synonymer. Jeg tror det har litt å si hva slags dialekt/sosiolekt du har. Jeg er ikke ute etter å legge merke til ordbruk eller noe sånt. Jeg ville bare ha noen gode råd!!! Er det i hele tatt noe man kan få hjelp til av fastlegen???

Det kan nevnes at jeg har vært overvektig selv. Var et typisk inaktivt barn som spiste alt for mye... Var overvektig fram til 17-18 årsalderen. Etter det har jeg hatt en periode som undervektig også. Nå regner jeg meg som ganske normalvektig. Jeg er over gjennomsnittet opptatt av mat og helse, delvis pga perioden som undervektig (hadde nok et snev av ortoreksi). Jeg vet hvor sårende kommentarer kan være i gymmen, friminuttene etc etc... for å ikke snakke om juleball da alle de andre jentene så mye bedre ut enn meg etc etc....

Kjæresten har vært normalvektig hele livet. Var etter 22-24 årsalderen kiloene begynte å snike seg på.

Men både jeg og kjæresten er voksne nå - og han ser jo selv at han trenger å gå ned noen kilo.

Det kan nevnes at han har vært på sykehuset i dag for å få svar på den årlige kontrollen av blodtrykket (han går med måler på seg et døgn). Og han har måtte øke dosen til det dobbelte!! Jeg ble ganske sjokkert - og nevnte for ham at vi må ta tak i det med kostholdet. Jeg tror også stress på jobben har en del å si. Jeg prøvde å spørre om legen hadde bedt ham om å gjøre noen tiltak, men han hadde ikke det. Er det bare meg, eller skriver leger litt for lett ut medisiner i norge??? Jeg er generelt motstander av medisiner hvis man kan greie seg uten. Litt frustrert akkurat nå, men jeg får ikke gjort så mye. Må ta tak i det når jeg blir ferdig med studiene (noen uker igjen bare).

Jeg forstår at dette er frustrerende for deg. Det er tøft og se på at noen du er glad i ødelgger seg selv mer og mer. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gi deg noen hokus pokus råd, men det kan jeg dessverre ikke. Får bare håper at legen hans får han til å skjønne alvoret. Jeg ser ikke at du kan gjøre så mye annet enn å fortsatt prøve og få han med deg ut på tur.

[Gjest stinecj]

Kanskje du forstår at det var lett å forstå at du var tynn.

hva mener du? Tenk om vi hadde svart deg på samme måte, men med motsatt ordbruk?? Jeg synes det her blir veldig utenfor hovedtema - og er absolutt ikke konstruktivt i det hele tatt!

[Gjest Shilapila]

det var for å sette det litt på spissen.... er ganske normalvektig fordi jeg passer på å spise sunt og trene regelmessig. Jeg spiser forresten ikke sukker. (Ikke rent sukker og ikke noe som inneholder sukker). Jeg er nok litt helsekostfreak og spiser mest mulig økologisk. Bruker nok generelt mer tid og penger på mat enn folk flest. Jeg er glad i god mat og lager mest mat fra bunnen av. Jeg trives på kjøkkenet og jeg elsker å lage sunn og god mat! I familien min er det flere "feite" (les: overvektige) og jeg må absolutt passe på for å ikke legge på meg. Hvis jeg dytter i meg alt jeg vil og har lyst på hver dag og ikke er på mine daglige gåturer, sykkelturer og joggeturer, så legger jeg på meg jeg også. Har vært overvektig - og kiloene sniker seg fort på igjen hvis jeg har "lørdag" hver dag. Noen er heldige og kan spise "hva de vil" uten å legge på seg, men sånn er det ikke for meg.

Nei det er ikke sånn for deg slik som mange andre, men du kan ikke snakke på vegne av alle andre heller. Hvor mange overvektige tror du må passe på for ikke å legge enda mer på seg?

De som er tynne, undervektige, flinke, gode snille, vakre, vene er de som har beundring i vårt samfunn. Vi andre er late, dumme, selvgode, you name it.

Hvorfor lar du ikke kjæresten din bestemme selv?

[Gjest Shilapila]

hva mener du? Tenk om vi hadde svart deg på samme måte, men med motsatt ordbruk?? Jeg synes det her blir veldig utenfor hovedtema - og er absolutt ikke konstruktivt i det hele tatt!

Jeg er uenig med deg. Det er lett å forstå i denne tråden hvem som er tynne og flinke.

Jeg spør deg igjen hvorfor lar du ikke kjæresten din få bestemme selv?

[Gjest stinecj]

Jeg forstår at dette er frustrerende for deg. Det er tøft og se på at noen du er glad i ødelgger seg selv mer og mer. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gi deg noen hokus pokus råd, men det kan jeg dessverre ikke. Får bare håper at legen hans får han til å skjønne alvoret. Jeg ser ikke at du kan gjøre så mye annet enn å fortsatt prøve og få han med deg ut på tur.

det er vel det jeg må fortsette med. Det blir enklere når vi får mer tid sammen etter jul. Fram til jul er det en del "utfordringer" med julemat og julebord etc etc... han er litt typen til å ta tak i sånne ting nyttårsaften sånn litt utpå kvelden.... Så vi får se hva det blir... Jeg har en veldig flink fastlege som er interessert i kropp og trening (han er aktiv i skimiljøet her jeg bor og har barn som konkurrerer). Jeg har vurdert å få kjæresten min til å gå til ham. Nå er det sånn at han ikke bor i Norge, men han kan kanskje gå til lege her likevel? Jeg er litt usikker på det. Jeg tror legen min kunne gitt ham noen gode råd - og evt oppfølging. Det jeg ser for meg som kunne ha vært fint hadde vært om han kunne kommet inn til lege en gang i mnd for å veie seg og snakke om hvordan det går med aktivitet og kosthold. Jeg kunne ha gjort det samme, men han "hører ikke" på meg.

Det kan nevnes at vi ikke bor sammen nå, men at vi planlegger å finne en leilighet sammen i norge etter jul. Jeg tror det skal bli enklere når vi spiser den samme maten (i alle fall til middag) og kan gå turer sammen hver dag. Noe av problemet hans nå er at han jobber lange dager (til 18 hver dag og er hjemme ved 19-tiden). Han bor sammen med to kollegaer (menn) og de lager seg "mye godt" om kveldene. Det blir litt for mye fet mat sent på kvelden...

[Gjest stinecj]

Jeg er uenig med deg. Det er lett å forstå i denne tråden hvem som er tynne og flinke.

Jeg spør deg igjen hvorfor lar du ikke kjæresten din få bestemme selv?

hehe... hva mener du nå?

[Gjest Shilapila]

hehe... hva mener du nå?

Du vet utmerket godt hva jeg mener. Du holder deg til tynne flisene som snakker om feit-feitere-feitest ettersom hvilket tid på døgnet de spiser brødskivene sine. Du snakker om fremtiden når du kan fore kjæresten på "din" mat og la han gå turer på dine premisser.

Hvorfor ikke la han bestemme selv?

[Gjest stinecj]

Du vet utmerket godt hva jeg mener. Du holder deg til tynne flisene som snakker om feit-feitere-feitest ettersom hvilket tid på døgnet de spiser brødskivene sine. Du snakker om fremtiden når du kan fore kjæresten på "din" mat og la han gå turer på dine premisser.

Hvorfor ikke la han bestemme selv?

hvorfor skulle han få lov til å bestemme selv over sitt eget liv og egen kropp??

[Gjest Elextra]

Du vet utmerket godt hva jeg mener. Du holder deg til tynne flisene som snakker om feit-feitere-feitest ettersom hvilket tid på døgnet de spiser brødskivene sine. Du snakker om fremtiden når du kan fore kjæresten på "din" mat og la han gå turer på dine premisser.

Hvorfor ikke la han bestemme selv?

Hva mener du med at hun skal la kjæresten bestemme selv?

Hun sier jo at han ønsker å gå ned i vekt, mem får det ikke til. Alle vet vel at høy overvekt ikke er sunt; hun forsøker jo bare å hjelpe.

[Gjest Elextra]

hvorfor skulle han få lov til å bestemme selv over sitt eget liv og egen kropp??

''

hvorfor skulle han få lov til å bestemme selv over sitt eget liv og egen kropp??''

Det er vel en menneskerett å få bestemme over egen kropp, eller hva mener du?

Antar du ved å forsøke å hjelpe ham til en slankere kropp mener å hjelpe ham til bedre helse og et bedre liv.

[Gjest Shilapila]

Hva mener du med at hun skal la kjæresten bestemme selv?

Hun sier jo at han ønsker å gå ned i vekt, mem får det ikke til. Alle vet vel at høy overvekt ikke er sunt; hun forsøker jo bare å hjelpe.

Det er ikke snakk om ekstrem overvekt, og jeg oppfatter det ikke slik at han har et intenst ønske om å slanke seg.

[Gjest Shilapila]

hvorfor skulle han få lov til å bestemme selv over sitt eget liv og egen kropp??

Hvem bestemmer over ditt liv og din kropp? Får han lov å bruke kroppen din uten at du har noe å si om det??

[Gjest stinecj]

''

hvorfor skulle han få lov til å bestemme selv over sitt eget liv og egen kropp??''

Det er vel en menneskerett å få bestemme over egen kropp, eller hva mener du?

Antar du ved å forsøke å hjelpe ham til en slankere kropp mener å hjelpe ham til bedre helse og et bedre liv.

Det her var ment som en spøk fra min side, altså... blir litt oppgitt her Selvfølgelig bestemmer han over sin egen kropp. Han er en voksen mann på over 30 år og er ingen "nikkedukke".

JA - han ønsker å komme i bedre form og han ønsker å få tilbake den kroppen han hadde... men han finner ikke motivasjon og krefter til å komme i gang. Jeg ønsker jo bare å støtte ham. Ikke mase og rakke ned på ham på noen som helst måte.

Det kan være vanskelig å være kjæreste og den som sier han må ta tak i kost og helse. Jeg har ikke noe problem med å snakke med ham om dette - eller noe annet. Vi har en veldig grei og åpen tone. Men det med kosthold og trening går litt inn i det ene øret og ut i det andre... Ikke fordi han er dum eller ikke forstår, men han greier ikke å ta tak i det. Jeg tenker det beste hadde vært om han hadde fått hjelp fra lege eller ernæringsfysiolog - også kunne jeg ha støttet på hjemmebane.

Han er ikke VELDIG overvektig, men bør gå ned rundt 10-15 kg. (Han er rundt 100 kg nå og hvis han hadde gått ned til 85 eller 90 kg, så hadde det vært bra). Det aller viktigste er å få sterkere kropp (han sliter i perioder både med arm, hofte, en fot og rygg) og jeg tror det vil bli bedre med en lettere og sterkere kropp.

Jeg vil jo bare at han skal leve et langt og lykkelig liv med meg! Jeg vil beholde ham lengst mulig. Moren hans døde i 40-årene og faren hans har vært syk siden han var i 50-årene. Det er høyt blodtrykk i familien, nyresvikt (jeg vet ikke om det er arvelig?) og hjerte- og karsykdommer.

Jeg vet man ikke kan tvinge noen til noe som helst - og det er ikke det det er snakk om her heller. Jeg vil bare støtte og hjelpe ham.

[Gjest stinecj]

Hvem bestemmer over ditt liv og din kropp? Får han lov å bruke kroppen din uten at du har noe å si om det??

selvfølgelig

[Gjest Shilapila]

selvfølgelig

Mener du at det er en selvfølge at han får bestemme over din kropp? Jeg håper jeg misforstår deg.

[Gjest stinecj]

Mener du at det er en selvfølge at han får bestemme over din kropp? Jeg håper jeg misforstår deg.

Vi bestemmer selvfølgelig over egne kropper. Vi er voksne mennesker begge to. Vi har et godt forhold der vi snakker åpent om ALT. Vi kan snakke fornuftig sammen om alt om kropp, vekt, mat, helse etc.

[Gjest mannensin]

DETTE KAN DU SI - OG IKKE SI

Nei

- Ironi og sarkasmer over de usunne vanene og tilstanden.

- Kommentarer om utseende.

- Betraktninger på partnerens tilstand som «du kommer til å bli syk hvis du ikke gjør noe med deg selv snart».

- Anklager som «det er din feil at vi aldri kommer oss ut, du er jo i så elendig form».

- Oppfordringer om endringer knyttet til utseendet som «du er jo så tykk at du bør begynne å trene».

Ja

- Hva syns du selv om de nåværende livsstilsvanene dine?

- Hva syns du selv om helsetilstanden din?

- Hva kan du eventuelt tenke deg å endre?

- Hvordan tror du det er best å gjøre det?

- Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg?

Dette var fint

Kall han for fleskeberget helt til han har blitt slank. Du må komme med negative sanksjoner. Dette gjør han nok forbanna, som gjør at det går en liten jævel i han og som vil gi han plenty av motivasjon.

Ellers synes jeg det er rart at det med at du øker sjansene for masse sykdommer ikke er motivasjon god nok. Har han ikke livslyst?.

Trening er også veldig bra, noe som gir deg mere overskudd. Og overskudd gjør at du beverger deg mer. Husker godt jeg trente for første gang etter å ha tatt friår fra all trening etter at jeg sluttet med fotball. Husker det var fryktelig tungt å komme tilbake, og fikk vondt i brystet osv. Det tar dessverre langt tid før trening er behagelig hvis man ikke har trent på lenge, men det er viktig å ta det rolig de første gangene

Livsstill er viktig. Skippertaksmentalitet funker bare ikke. Viktig å finne noe man liker å gjøre som er bevegelserelatert.

Ellers er det jo snart jul. Og det er lov å ønske seg en slank mann til jul:).

[Gjest alvorlig talt]

Kall han for fleskeberget helt til han har blitt slank. Du må komme med negative sanksjoner. Dette gjør han nok forbanna, som gjør at det går en liten jævel i han og som vil gi han plenty av motivasjon.

Ellers synes jeg det er rart at det med at du øker sjansene for masse sykdommer ikke er motivasjon god nok. Har han ikke livslyst?.

Trening er også veldig bra, noe som gir deg mere overskudd. Og overskudd gjør at du beverger deg mer. Husker godt jeg trente for første gang etter å ha tatt friår fra all trening etter at jeg sluttet med fotball. Husker det var fryktelig tungt å komme tilbake, og fikk vondt i brystet osv. Det tar dessverre langt tid før trening er behagelig hvis man ikke har trent på lenge, men det er viktig å ta det rolig de første gangene

Livsstill er viktig. Skippertaksmentalitet funker bare ikke. Viktig å finne noe man liker å gjøre som er bevegelserelatert.

Ellers er det jo snart jul. Og det er lov å ønske seg en slank mann til jul:).

''Kall han for fleskeberget helt til han har blitt slank. Du må komme med negative sanksjoner. Dette gjør han nok forbanna, som gjør at det går en liten jævel i han og som vil gi han plenty av motivasjon.''

Seriøst?

Litt av et kjærlighetsforhold..