Gjest Bliiir det aldri bedre? Skrevet 10. november 2011 Skrevet 10. november 2011 Et av mine største problemer er at jeg føler at jeg forsvinner. Omgivelsene blir så overveldende og altoppslukende, og da særlig "grå" omgivelser: t-banen, blokk-område, hard og kynisk omgangstone: jeg fanger opp det skumle, grå, eller skremmende, og blir så veldig påvirket av det, slik at det kjennes ut som om jeg forsvinner og bare føler grå, klaustrofobiske ubehagelige følelser. De av vennene mine som har (hatt) en trygg base i livet i form av støttende foreldre og følelse av tilhørighet, virker mye mer hardføre og mindre påvirkelige. Så hva kan jeg gjøre med situasjonen, jeg som ikke har den tilhørigheten/tryggheten? Vil helst ikke tilbringe resten av livet på denne måten, og å flytte til en glad sydhavsøy er ikke akkurat realistisk, så. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 10. november 2011 Skrevet 10. november 2011 En flink terapeut eller annen type proff/semiproff samtalepartner kan gjøre en stor forskjell. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.