Sosial fobi

[meteora]

Har du komorbide psykiske lidelser? (samtidig andre psykiske lidelser enn sosial fobi)

Får du SSRI i betydelige doser?

Får du (meta)kognitiv terapi? Har du klare treningsoppgaver og mål mellom timene? Trener dere på reelle situasjoner i timene, eller sitter dere kun og snakker i timene?

''Har du komorbide psykiske lidelser? (samtidig andre psykiske lidelser enn sosial fobi)''

Ja, dystymi og perioder med depresjoner.

''Får du SSRI i betydelige doser?''

Gikk på 20mg Cipralex, men byttet over til Wellbutrin da det ikke fungerte så godt og jeg hadde en del negative bivirkninger av Cipralexen.

''Får du (meta)kognitiv terapi? Har du klare treningsoppgaver og mål mellom timene? Trener dere på reelle situasjoner i timene, eller sitter dere kun og snakker i timene?''

Tror det er kognitiv terapi. Har "treningssituasjoner" mellom timene, men ofte er det kun "mine egendefinerte mål" som gjelder, og da ender det som regel opp som en "fiasko" uansett. Trener ikke på situasjoner, blir mer prat og "analyse" av mine tolkninger og følelser egentlig...

[Bella Dotte]

Du stiller mange viktige spørsmål her, desverre er det vel ikke så mye forskning som kan bekrefte eller avkrefte spørsmålene du stiller og dermed kan heller ikke konklusjoner trekkes.

''Jeg tenker at siden sosial angst/fobi regnes som sykdommer, burde de også kunne helbredes.''

Håper dette stemmer ;-)

'' Er det "viljen til å bli frisk" det står på? Eller er det å legge skylden for at behandlingen ikke virker, over på pasienten?''

Når jeg møter "utfordringer" som setter meg flere steg tilbake, mister jeg lett motet og begynner å lure på om jeg ikke er "flink nok" i behandlingen og at noen andre som har mulighet til å ta til seg behandling heller burde fått min plass. Forstår at dette muligens er "sykdommen" som snakker, men det føles likevel veldig "logisk" der og da...

'' Men jeg kan godt forstå at det kan være fortvilende for andre å ikke kjenne noen særlig "fremgang". Og om det er fremgang, lurer alltid spøkelset "får jeg fortsette?" i bakgrunnen.''

Frykten for at man ikke skal klare å mestre "verden" uten hjelp. Tror det er veldig viktig å "være klar" til å slutte i behandlingen selv og å få til en så glidene overgang til selvstendighet som mulig. Tror det kan hindre at enkelte får "tilbakefall" av sykdommen senere i livet.

''Har du bare gått til én behandler? Har du tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag?''

Bare gått til en behandler ja, føler ok kjemi med denne personen, men vet jo ikke om jeg ville hatt noe større fremgang med noen andre. Har vanskelighet med å stole på folk og føler at jeg nå er trygg nok på behandleren min til å "åpne" meg opp, så et "behandler bytte" er uaktuelt.

NHD la inn en link til en artikkel om barn med sosial angst, stod mye nyttig der synes jeg, har du sett den?

Jeg mener at en av behandlerens viktigste oppgaver, er å gjøre angst-pasienten bevisst på at det å jobbe med seg selv, er en hard jobb. Det er normalt å miste motet, tvile på seg selv, det er en av de grunnene til at man har søkt hjelp. Kan tenke meg at om/når du føler deg bedre, vil du tenke at du har det jo så bra nå, så nå burde noen andre fått plassen din?

Alle ønsker å kunne være selvstendige og ikke hjelpetrengende, og det bør være et mål for de fleste å på sikt kunne klare seg uten støtte i behandlingsapparatet, men ingen klarer seg fullstendig alene i alle situasjoner. Det er veldig viktig at ingen føler at de blir "kastet ut", det vil sette en langt tilbake (egen erfaring tilsier dette).

Jeg synes det var en flott artikkel NHD viste til. Hvis du vil lese mer, kan jeg anbefale "Barn med sosial angst og sjenanse" av Kirsten H. Flaten. Jeg har bare lånt og lest den, men jeg har notert meg den på huskelista over "bra bøker". :-)

[Bella Dotte]

''Har du komorbide psykiske lidelser? (samtidig andre psykiske lidelser enn sosial fobi)''

Ja, dystymi og perioder med depresjoner.

''Får du SSRI i betydelige doser?''

Gikk på 20mg Cipralex, men byttet over til Wellbutrin da det ikke fungerte så godt og jeg hadde en del negative bivirkninger av Cipralexen.

''Får du (meta)kognitiv terapi? Har du klare treningsoppgaver og mål mellom timene? Trener dere på reelle situasjoner i timene, eller sitter dere kun og snakker i timene?''

Tror det er kognitiv terapi. Har "treningssituasjoner" mellom timene, men ofte er det kun "mine egendefinerte mål" som gjelder, og da ender det som regel opp som en "fiasko" uansett. Trener ikke på situasjoner, blir mer prat og "analyse" av mine tolkninger og følelser egentlig...

''Trener dere på reelle situasjoner i timene, eller sitter dere kun og snakker i timene?''

''Trener ikke på situasjoner, blir mer prat og "analyse" av mine tolkninger og følelser egentlig..''

Jeg mener personlig at opplæring og analyse av situasjoner ("å få det inn med teskjeer") kan være nyttig, ihvertfall mer nyttig enn å bare snakke om følelser - selv om det også er viktig.

[meteora]

Jeg mener at en av behandlerens viktigste oppgaver, er å gjøre angst-pasienten bevisst på at det å jobbe med seg selv, er en hard jobb. Det er normalt å miste motet, tvile på seg selv, det er en av de grunnene til at man har søkt hjelp. Kan tenke meg at om/når du føler deg bedre, vil du tenke at du har det jo så bra nå, så nå burde noen andre fått plassen din?

Alle ønsker å kunne være selvstendige og ikke hjelpetrengende, og det bør være et mål for de fleste å på sikt kunne klare seg uten støtte i behandlingsapparatet, men ingen klarer seg fullstendig alene i alle situasjoner. Det er veldig viktig at ingen føler at de blir "kastet ut", det vil sette en langt tilbake (egen erfaring tilsier dette).

Jeg synes det var en flott artikkel NHD viste til. Hvis du vil lese mer, kan jeg anbefale "Barn med sosial angst og sjenanse" av Kirsten H. Flaten. Jeg har bare lånt og lest den, men jeg har notert meg den på huskelista over "bra bøker". :-)

''Jeg synes det var en flott artikkel NHD viste til. Hvis du vil lese mer, kan jeg anbefale "Barn med sosial angst og sjenanse" av Kirsten H. Flaten. Jeg har bare lånt og lest den, men jeg har notert meg den på huskelista over "bra bøker". :-)''

Takk for tipset! ;-)

''Jeg mener at en av behandlerens viktigste oppgaver, er å gjøre angst-pasienten bevisst på at det å jobbe med seg selv, er en hard jobb. Det er normalt å miste motet, tvile på seg selv, det er en av de grunnene til at man har søkt hjelp.''

Ja, sant det. Kanskje har jeg "urealistiske" forhåpninger om bedring (for store og for raske forventninger)? NHD spurte meg om det var definerte mål for behandlingen, her er det mest "mine egne" mål (forventninger om suksess) som gjelder, noe som fører til at jeg gang på gang blir skuffet. Kanskje jeg snart må lære å tilpasse forventningene til meg selv etter forholdene?

''Kan tenke meg at om/når du føler deg bedre, vil du tenke at du har det jo så bra nå, så nå burde noen andre fått plassen din?''

Dette var en fin tanke, dit håper jeg å komme en dag!

Uansett resultat så har du i hvertfall lært meg mye om diagnosen min med innleggene dine, ting det ikke går ann å lese seg frem til i faglitteraturen. Tusen takk for hjelpen! ;-)

[meteora]

''Trener dere på reelle situasjoner i timene, eller sitter dere kun og snakker i timene?''

''Trener ikke på situasjoner, blir mer prat og "analyse" av mine tolkninger og følelser egentlig..''

Jeg mener personlig at opplæring og analyse av situasjoner ("å få det inn med teskjeer") kan være nyttig, ihvertfall mer nyttig enn å bare snakke om følelser - selv om det også er viktig.

''Jeg mener personlig at opplæring og analyse av situasjoner ("å få det inn med teskjeer") kan være nyttig, ihvertfall mer nyttig enn å bare snakke om følelser - selv om det også er viktig.''

Her er jeg helt enig med deg. På timene "analyserer" vi situasjoner fra uken som har gått siden forrige time (om mine oppfatninger er de eneste riktige), samt at vi også bruker tid på å redusere "katastrofe tankene" mine for planlagte sosiale utfordringer. Hender ofte jeg må "få det inn med teskje" da tankesettet mitt er veldig "fastlåst" etter så mange år. Det eneste jeg på en måte savner er "verktøy" for å takle situasjoner mens jeg står i dem.

[Bella Dotte]

''Jeg synes det var en flott artikkel NHD viste til. Hvis du vil lese mer, kan jeg anbefale "Barn med sosial angst og sjenanse" av Kirsten H. Flaten. Jeg har bare lånt og lest den, men jeg har notert meg den på huskelista over "bra bøker". :-)''

Takk for tipset! ;-)

''Jeg mener at en av behandlerens viktigste oppgaver, er å gjøre angst-pasienten bevisst på at det å jobbe med seg selv, er en hard jobb. Det er normalt å miste motet, tvile på seg selv, det er en av de grunnene til at man har søkt hjelp.''

Ja, sant det. Kanskje har jeg "urealistiske" forhåpninger om bedring (for store og for raske forventninger)? NHD spurte meg om det var definerte mål for behandlingen, her er det mest "mine egne" mål (forventninger om suksess) som gjelder, noe som fører til at jeg gang på gang blir skuffet. Kanskje jeg snart må lære å tilpasse forventningene til meg selv etter forholdene?

''Kan tenke meg at om/når du føler deg bedre, vil du tenke at du har det jo så bra nå, så nå burde noen andre fått plassen din?''

Dette var en fin tanke, dit håper jeg å komme en dag!

Uansett resultat så har du i hvertfall lært meg mye om diagnosen min med innleggene dine, ting det ikke går ann å lese seg frem til i faglitteraturen. Tusen takk for hjelpen! ;-)

Tusen takk for hyggelig melding! Så koselig å få "skryt"!

Jeg tenker at du kanskje burde jobbe med å bli litt "snillere" mot deg selv også? Og ta små, små skritt, kjenne godt på mestringsfølelsen når den er der? Huske hvordan den kjennes, når det innimellom ikke går like bra? Sosial omgang er dessuten en "lagsport", det er ikke bare opp til deg om resultatet blir "perfekt". Noen mennesker går man bare bedre overens med enn andre. Finn fram til noen personer du trives sammen med, og blås en lang marsj i grinebiterne!

[Bella Dotte]

''Jeg mener personlig at opplæring og analyse av situasjoner ("å få det inn med teskjeer") kan være nyttig, ihvertfall mer nyttig enn å bare snakke om følelser - selv om det også er viktig.''

Her er jeg helt enig med deg. På timene "analyserer" vi situasjoner fra uken som har gått siden forrige time (om mine oppfatninger er de eneste riktige), samt at vi også bruker tid på å redusere "katastrofe tankene" mine for planlagte sosiale utfordringer. Hender ofte jeg må "få det inn med teskje" da tankesettet mitt er veldig "fastlåst" etter så mange år. Det eneste jeg på en måte savner er "verktøy" for å takle situasjoner mens jeg står i dem.

''Det eneste jeg på en måte savner er "verktøy" for å takle situasjoner mens jeg står i dem.''

Det finnes mange slike "verktøy", som din behandler bør være kjent med. Jeg husker bare ABC-metoden her og nå, men et søk på Google ga ihvertfall ett ganske kjekt treff: http://www.senterforkognitivpraksis.no/dokumentarkiv/doc_download/3-kognitiv-terapi-en-modell

[meteora]

''Det eneste jeg på en måte savner er "verktøy" for å takle situasjoner mens jeg står i dem.''

Det finnes mange slike "verktøy", som din behandler bør være kjent med. Jeg husker bare ABC-metoden her og nå, men et søk på Google ga ihvertfall ett ganske kjekt treff: http://www.senterforkognitivpraksis.no/dokumentarkiv/doc_download/3-kognitiv-terapi-en-modell

Takk for link, skal sjekke det ut! ;-)

[meteora]

Tusen takk for hyggelig melding! Så koselig å få "skryt"!

Jeg tenker at du kanskje burde jobbe med å bli litt "snillere" mot deg selv også? Og ta små, små skritt, kjenne godt på mestringsfølelsen når den er der? Huske hvordan den kjennes, når det innimellom ikke går like bra? Sosial omgang er dessuten en "lagsport", det er ikke bare opp til deg om resultatet blir "perfekt". Noen mennesker går man bare bedre overens med enn andre. Finn fram til noen personer du trives sammen med, og blås en lang marsj i grinebiterne!

"Skryte" er velfortjent!

''Jeg tenker at du kanskje burde jobbe med å bli litt "snillere" mot deg selv også? Og ta små, små skritt, kjenne godt på mestringsfølelsen når den er der? Huske hvordan den kjennes, når det innimellom ikke går like bra?''

Har et litt svak "ego" og dermed lett å utnytte/overkjøre, så jeg jobber for tiden med å sette grenser og kjenne etter hva "jeg ønsker selv". Det er en god følelse å endelig klare å si nei om jeg vet at en oppgave blir for mye for meg, det er vel på en måte å være "snill med seg selv"? Håper det på sikt kan føre til en mestringsfølelse i stedet for det nederlaget jeg er vant med å føle, eller i hvertfall redusere antall nederlag...

[meteora]

''Det eneste jeg på en måte savner er "verktøy" for å takle situasjoner mens jeg står i dem.''

Det finnes mange slike "verktøy", som din behandler bør være kjent med. Jeg husker bare ABC-metoden her og nå, men et søk på Google ga ihvertfall ett ganske kjekt treff: http://www.senterforkognitivpraksis.no/dokumentarkiv/doc_download/3-kognitiv-terapi-en-modell

Da har jeg lest hele modellen du linket til. Det var en forholdsvis enkel forklaring på "hva vi kan endre og hvordan endre det". Men siden jeg aldri har vært borti en slikt modell før så må jeg jo forsikre meg at jeg forstår det riktig, så her kommer min tolkning av den (kort utdrag):

ABC metoden:

1. SITUASJON (kan ikke forebygges).

2. TANKER det kan stilles spørsmål ved gyldigheten eller hensiktsmessigheten av dem.

3. FØLELSER kan ikke påvirkes direkte.

4. ATFERD kan endres.

Følelsene våre påvirkes av hvordan vi tenker, så å "analysere" gyldigheten/hensiktsmessigheten av tankene får vi ofte et mer nyansert "bilde" av situasjonen, enn hva de "negative automatiske tankene" gir oss og dermed også en bedre følelse.

Følelsene våre påvirkes også ved vår adferd i situasjonen, velger vi å imøtekomme de negative følelsene ved å følge dem eller kan vi snu opplevelsen til å bli noe positiv ved å handle annerledes, mestre noe og oppnå en bedre selvfølelse pga det vi mestret.

Er jeg inne på noe nå, eller er jeg helt på "bærtur"?

[Bella Dotte]

Da har jeg lest hele modellen du linket til. Det var en forholdsvis enkel forklaring på "hva vi kan endre og hvordan endre det". Men siden jeg aldri har vært borti en slikt modell før så må jeg jo forsikre meg at jeg forstår det riktig, så her kommer min tolkning av den (kort utdrag):

ABC metoden:

1. SITUASJON (kan ikke forebygges).

2. TANKER det kan stilles spørsmål ved gyldigheten eller hensiktsmessigheten av dem.

3. FØLELSER kan ikke påvirkes direkte.

4. ATFERD kan endres.

Følelsene våre påvirkes av hvordan vi tenker, så å "analysere" gyldigheten/hensiktsmessigheten av tankene får vi ofte et mer nyansert "bilde" av situasjonen, enn hva de "negative automatiske tankene" gir oss og dermed også en bedre følelse.

Følelsene våre påvirkes også ved vår adferd i situasjonen, velger vi å imøtekomme de negative følelsene ved å følge dem eller kan vi snu opplevelsen til å bli noe positiv ved å handle annerledes, mestre noe og oppnå en bedre selvfølelse pga det vi mestret.

Er jeg inne på noe nå, eller er jeg helt på "bærtur"?

Det ser ut for meg som du har fattet poenget med denne metoden! Om den nå kan innarbeides i praksis også, så...!

[meteora]

Det ser ut for meg som du har fattet poenget med denne metoden! Om den nå kan innarbeides i praksis også, så...!

Takk for svar. Har tenkt til å teste det litt ut i situasjoner hvor angsten ikke tar helt "overhånd", og forhåpentligvis vil det hjelpe.

;-)

Har grublet litt på svarene til NHD i kveld også og har vel kommet til en slags "konklusjon" om at jeg kanskje ikke er helt unormalt håpløs som ikke er blitt "frisk" til nå, sett ut i fra de spørsmålene han stiller i sitt siste innlegg. Hva tror du om det?

[Bella Dotte]

"Skryte" er velfortjent!

''Jeg tenker at du kanskje burde jobbe med å bli litt "snillere" mot deg selv også? Og ta små, små skritt, kjenne godt på mestringsfølelsen når den er der? Huske hvordan den kjennes, når det innimellom ikke går like bra?''

Har et litt svak "ego" og dermed lett å utnytte/overkjøre, så jeg jobber for tiden med å sette grenser og kjenne etter hva "jeg ønsker selv". Det er en god følelse å endelig klare å si nei om jeg vet at en oppgave blir for mye for meg, det er vel på en måte å være "snill med seg selv"? Håper det på sikt kan føre til en mestringsfølelse i stedet for det nederlaget jeg er vant med å føle, eller i hvertfall redusere antall nederlag...

Det er veldig viktig å kunne sette grenser og kjenne etter hva en selv føler. Jeg tror virkelig at overkjøring her gjennom lang tid vil være med på å fremkalle sosial angst.

Å kunne si ja og nei alt etter hva du selv mener, er én måte å være snill mot seg selv. Det "verste" er vel nesten at du kanskje kan bli oppfattet som snillere, jevnt over også, av andre - istedenfor en man bare "regner med" og ikke "ser".

[Bella Dotte]

Takk for svar. Har tenkt til å teste det litt ut i situasjoner hvor angsten ikke tar helt "overhånd", og forhåpentligvis vil det hjelpe.

;-)

Har grublet litt på svarene til NHD i kveld også og har vel kommet til en slags "konklusjon" om at jeg kanskje ikke er helt unormalt håpløs som ikke er blitt "frisk" til nå, sett ut i fra de spørsmålene han stiller i sitt siste innlegg. Hva tror du om det?

Jeg tenker at det er mange ting som spiller inn, også momentene NHD stiller opp. Og at du kanskje kan ha nytte av å droppe syk/frisk-problemstillingen og heller kjenne etter hvordan du har det. Synes du behandlingen og treningsopplegget ditt får deg til å føle deg bedre? Hvis ikke, hva kan forandres? For mange kan det virke helbredende å være med på å legge opp sitt eget behandlingsløp. Behandler bør være fleksibel og imøtekommende her.

[meteora]

Det er veldig viktig å kunne sette grenser og kjenne etter hva en selv føler. Jeg tror virkelig at overkjøring her gjennom lang tid vil være med på å fremkalle sosial angst.

Å kunne si ja og nei alt etter hva du selv mener, er én måte å være snill mot seg selv. Det "verste" er vel nesten at du kanskje kan bli oppfattet som snillere, jevnt over også, av andre - istedenfor en man bare "regner med" og ikke "ser".

''Det er veldig viktig å kunne sette grenser og kjenne etter hva en selv føler. Jeg tror virkelig at overkjøring her gjennom lang tid vil være med på å fremkalle sosial angst.''

Det er faktisk en ganske stor utfordring for meg dette her, det "tillater" ikke at jeg lenger setter andres behov foran mine egne og jeg må også kjenne etter hva jeg selv føler/ønsker og ta en avgjørelse på hva som er ok eller ikke ok. Selv de "minste avgjørelsene" krever mye mot...

''Å kunne si ja og nei alt etter hva du selv mener, er én måte å være snill mot seg selv. Det "verste" er vel nesten at du kanskje kan bli oppfattet som snillere, jevnt over også, av andre - istedenfor en man bare "regner med" og ikke "ser".''

;-)

[meteora]

Jeg tenker at det er mange ting som spiller inn, også momentene NHD stiller opp. Og at du kanskje kan ha nytte av å droppe syk/frisk-problemstillingen og heller kjenne etter hvordan du har det. Synes du behandlingen og treningsopplegget ditt får deg til å føle deg bedre? Hvis ikke, hva kan forandres? For mange kan det virke helbredende å være med på å legge opp sitt eget behandlingsløp. Behandler bør være fleksibel og imøtekommende her.

''Jeg tenker at det er mange ting som spiller inn, også momentene NHD stiller opp. Og at du kanskje kan ha nytte av å droppe syk/frisk-problemstillingen og heller kjenne etter hvordan du har det.''

Ja, jeg må nok flytte fokuset mitt. Det er en tankegang som dukket opp etter siste behandlingstime hvor diagnosen min ble nevnt på slutten av timen. Å få et slikt "stempel" på meg selv takler jeg dårlig, blir nok litt ekstra deppa og motløs, det er ikke diagnosen i seg selv som er problemet, mer at det liksom er den "endelige" bekreftelsen på at det er noe galt med meg...

''Synes du behandlingen og treningsopplegget ditt får deg til å føle deg bedre? Hvis ikke, hva kan forandres? For mange kan det virke helbredende å være med på å legge opp sitt eget behandlingsløp. Behandler bør være fleksibel og imøtekommende her.''

Dette har jeg ikke tenkt på før, men er sikkert en medvirkende faktor i et behandlingsforløp. Det er på sikt "planlagt" at jeg skal begynne i en dagbehandling på stedet, to hele dager i uka med ulike aktiviteter og gruppesamtaler. Er ikke helt "klar" for denne utfordringen enda føler jeg, men kanskje må jeg "pushe" meg selv litt mer, for det blir vel i realiteten aldri helt "konfortabelt" for et menneske med sosial angst å gå fra ene timer til gruppe.