Rare tanker

[Gjest Normala]

Jeg har tanker som jeg tenker ikke er helt vanlige, og blir på en måte litt lei meg fordi jeg føler jeg blir mer og mer borte fra vanlige tankemåter om livet, og blir derfor litt redd for hva som skjer. Jeg har fått tanker om at jeg ikke er et menneske, men kommet hit til jorden for å ta med meg erfaringer og studere menneskers væremåte. Synes det er litt rart, for jeg har jo en mamma og pappa, så blir usikker på om de vet at jeg er en "gjest" på jorden, eller om de tror de har et vanlig barn. Jeg er også usikker på om dette er en slags virkelighetsflukt eller om jeg først nå har forstått dette, og derfor kan forholde meg til verden som en observatør. Men jeg synes dette er litt ekle tanker.

[Gjest det går ikke over]

Hvor gammel er du?

[Gjest Normala]

Hvor gammel er du?

25, åssen det?

[Gjest Normala]

Håper du kan svare meg på dette NHD. Jeg vet ikke om jeg tør si det til psykologen fordi jeg er så redd han blir skuffet. Han blir så glad hver gang jeg har det bedre. Sikkert fordi han da føler at han gjør en god jobb.

[Gjest det går ikke over]

25, åssen det?

''Jeg har fått tanker om at jeg ikke er et menneske, men kommet hit til jorden for å ta med meg erfaringer og studere menneskers væremåte. ''

Vi er flere om det, og hvis dette plager deg bør du si det til psykologen din og han hjelper deg forhåpentligvis. Det er ingen vei tilbake, og det kan bli verre om du ikke gjør noe med det. Hvis du nylig har fått slike tanker er det håp

[Gjest det går ikke over]

''Synes det er litt rart, for jeg har jo en mamma og pappa, så blir usikker på om de vet at jeg er en "gjest" på jorden, eller om de tror de har et vanlig barn. ''

Jeg var og fra en an planet hele min barndom og lengtet hjem til stjerner og planetene, mitt hjem universet. Så på jorden som en Helvetes plass, og trodde at mine foreldre visste jeg ikke var som dem og mine søsken. Det var jeg ikke heller og de behandlet meg annerledes.

Var det slik i din oppvekst og?

[Gjest Normala]

''Synes det er litt rart, for jeg har jo en mamma og pappa, så blir usikker på om de vet at jeg er en "gjest" på jorden, eller om de tror de har et vanlig barn. ''

Jeg var og fra en an planet hele min barndom og lengtet hjem til stjerner og planetene, mitt hjem universet. Så på jorden som en Helvetes plass, og trodde at mine foreldre visste jeg ikke var som dem og mine søsken. Det var jeg ikke heller og de behandlet meg annerledes.

Var det slik i din oppvekst og?

Jeg har få minner om min barndom. Men jeg har alltid følt at noe ikke stemmer i forhold til å være barn av mine foreldre. Jeg har ikke helt skjønt enda om jeg kommer fra et annet sted i verdensrommet, eller om jeg kommer fra en annen tid, eller om jeg egentlig er et gjenferd.

Men jeg føler meg veldig forvirret over å være her.

[Gjest Normala]

''Jeg har fått tanker om at jeg ikke er et menneske, men kommet hit til jorden for å ta med meg erfaringer og studere menneskers væremåte. ''

Vi er flere om det, og hvis dette plager deg bør du si det til psykologen din og han hjelper deg forhåpentligvis. Det er ingen vei tilbake, og det kan bli verre om du ikke gjør noe med det. Hvis du nylig har fått slike tanker er det håp

Er det ingen vei tilbake? Det skremmer meg litt.

[Bella Dotte]

Håper du kan svare meg på dette NHD. Jeg vet ikke om jeg tør si det til psykologen fordi jeg er så redd han blir skuffet. Han blir så glad hver gang jeg har det bedre. Sikkert fordi han da føler at han gjør en god jobb.

''Jeg vet ikke om jeg tør si det til psykologen fordi jeg er så redd han blir skuffet. Han blir så glad hver gang jeg har det bedre. Sikkert fordi han da føler at han gjør en god jobb.''

Det er ikke din jobb å ta vare på psykologen din, din jobb er å bli bedre. Og hans jobb er å ta vare på deg. Ønsker deg mot og styrke i prosessen din.

[Gjest det går ikke over]

Er det ingen vei tilbake? Det skremmer meg litt.

Jo, er vel det sikkert. Bare jeg som er ganske "lost", kjenner meg igjen i det du skriver. Men vi er jo ikke like fordet.

[Gjest det går ikke over]

Jeg har få minner om min barndom. Men jeg har alltid følt at noe ikke stemmer i forhold til å være barn av mine foreldre. Jeg har ikke helt skjønt enda om jeg kommer fra et annet sted i verdensrommet, eller om jeg kommer fra en annen tid, eller om jeg egentlig er et gjenferd.

Men jeg føler meg veldig forvirret over å være her.

Kjenner meg igjen i det ja. Men skal ikke skrive mer, er redd det vil forvirre deg mer og det vil jeg ikke. Mon tro om vi finner ut av det, hvor vi kommer fra.

[Gjest Normala]

Kjenner meg igjen i det ja. Men skal ikke skrive mer, er redd det vil forvirre deg mer og det vil jeg ikke. Mon tro om vi finner ut av det, hvor vi kommer fra.

Nei skriv gjerne mer om det. Jeg føler totalt alene og skjønner ikke hvorfor jeg er sendt hit alene. Når kan jeg få komme hjem til mine egne foreldre?

[Gjest det går ikke over]

Nei skriv gjerne mer om det. Jeg føler totalt alene og skjønner ikke hvorfor jeg er sendt hit alene. Når kan jeg få komme hjem til mine egne foreldre?

Du er ikke alene, husk det

Du har et savn i deg du?

Du lengter hjem, jeg og. Men det er ikke lurt å fokusere for mye på det, det er så vondt og ingen forstår...få forstår.

Men vil ikke skrive mer om det nå, men du er ikke alene

Og det er kanskje ikke "normalt" å ha det slik, men det er sånn bare for noen.

[Gjest Normala]

Du er ikke alene, husk det

Du har et savn i deg du?

Du lengter hjem, jeg og. Men det er ikke lurt å fokusere for mye på det, det er så vondt og ingen forstår...få forstår.

Men vil ikke skrive mer om det nå, men du er ikke alene

Og det er kanskje ikke "normalt" å ha det slik, men det er sånn bare for noen.

Ja, har et savn. Slik de fleste kanskje ville hatt om de var på feil sted, feil tid, eller feil jord. For 2 dager siden drømte jeg om der jeg kanskje tilhører, og våknet med tårer i øynene.

[Gjest det går ikke over]

Ja, har et savn. Slik de fleste kanskje ville hatt om de var på feil sted, feil tid, eller feil jord. For 2 dager siden drømte jeg om der jeg kanskje tilhører, og våknet med tårer i øynene.

Det er godt å drømme når det er slike drømmer, har dem jeg og. Er da vi besøker dem, vi må ta vare på drømmene.

Men så er det "det andre". Hvis du har gode drømmer så ta vare på dem, hvis du sliter med dette. Hvis det blir for altoppslukende, hehe hør på meg...nei...

Snakk med psykologen din

[Gjest det går ikke over]

Ja, har et savn. Slik de fleste kanskje ville hatt om de var på feil sted, feil tid, eller feil jord. For 2 dager siden drømte jeg om der jeg kanskje tilhører, og våknet med tårer i øynene.

Det beste er å forholde seg til jordiske regler, det er her vi er nå. Hvis ikke det var meningen hadde vi sittet på en an planet, så hold ut