hvor alvorlig er dette?

[Gjest anonym00000]

Hei, jeg er en ung mann på 25 år. Så langt jeg kan huske har jeg vært veldig usikker på meg selv, jeg var veldig sjenert i barndommen men fra ungomskole stadiet ble dette bedre. Jeg startet med rus i en alder av 20 ( hovedsaklig amfetamin og hasj) og det har satt sine spor, jeg har nå vært nykter et år, og har samboer. Men problemet mitt idag er at jeg har perioder med å være paranoid ( tror noen er ute etter å lure meg osv. ) Jeg har også perioder hvor jeg føler meg veldig bra og føler jeg kan tenke fornuftige tanker, og la fortid være fortid. Så er det perioden med usikkerhet, sjalusi, det er den værste perioden. Da henger jeg meg f.eks opp i samboeren min sin fortid med andre, misunnelse av venner eller familie. Jeg henger meg opp i min egen fortid, det er mye anger. Men det jeg synes er veldig rart er at den ene dagen så bryr jeg meg ikke om noe av min egen eller samboeren min sin fortid, men den neste dagen våkner jeg opp å bryr meg om det. Grunnen til at jeg nevner sjalusien nå er at det har nettopp skjedd, men jeg har også en rundgang med andre egentlige " ubetydelige" ting i denne usikre perioden. Jeg mener alt dette skyldes min egen selvfølelse, for når jeg føler meg bra, er det ingen problemer, samboeren sier ho aldri har hatt det så bra, og vi ler mye sammen. Noe annet jeg sitter å tenker på er at jeg aldri føler humøret er stabilt, jeg må enten være veldig lei meg eller veldig glad, når jeg kanskje er midt i mellom, så er det vanskelig for meg å vite om jeg er glad eller lei meg. Jeg tror heller aldri at noe jeg gjør er bra nok for andre, selv om jeg søker skryt og ros av andre rundt meg er jeg veldig dårlig på å ta det imot når jeg får det, da føler jeg meg litt rar, og vet ikke helt hva jeg skal svare. jeg sitter ofte å tenker/fantaserer om noe som kan skje, som feks: en ulykke på jobben, at jeg " driter" meg ut i det sosiale livet osv, med andre ord tenker jeg ofte på det verste som kunne skje i visse tilfeller. Noen ganger kan jeg føle at jeg er forskjellige personer fra dag til dag, eller i forskjellige steder, som foreks: på jobb, hjemme, med familien, eller ute. Jeg får også ganske "drøye" storhetstanker i den gode perioden, og noen ganger kan det føles som om jeg begynner å leve etter dem, selv om jeg prøver å la være det. En annen fellesnevner for alle "periodene" er at jeg får aldri ro i hodet, jeg har veldig vanskelig for å følge med på en film, lese bok osv. Jeg låser meg ofte fast i en bestemt tanke, og da kan jeg gå å tenke på den tanken en hel dag, et såkalt oppheng, (dette mistenker jeg kan være pga av amfetaminen tidligere) Mye av det jeg har nevnt tror jeg at jeg har følt helt siden tenårene, men den paranoide delen har kommet etter at jeg sluttet med narkotika. Jeg har lest litt om forskjellige psykiske lidelser som Bipolar lidelse, ADHD. Men jeg vet ikke om det bare er jeg som er veldig svak eller har låst meg fast i et veldig rart tankemønster. Kan du hjelpe meg? Hilsen meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal oppsøke fastlegen for å bli henvist til en spesialist. Dette bør utredes/diagnostiseres før du får riktig behandling.

Du vil bli totalt utslitt om du skal fortsette å ha det slik.