NHD Nærgående spørsmål...

[Gjest Remlow]

Hei NHD.

Det ble aldri til at jeg fortalte om _det_ (som jeg skrev om for et par uker siden) til psykiateren, fordi han stilte meg så mange spørsmål om andre ting.

Noen av spørsmålene var veldig personlige og intime, og jeg syns det var ubehaglig å svare.

Si meg, er det normalt at en psykiater spør om sex og sånt...?

Er det jeg som overeagerer?

Til mann å være er jeg nok mer privat av meg enn andre, jeg snakker liksom ikke om "sånt".

Så nå har jeg jo hvertfall ikke lyst til å fortelle om det som ligger i fortiden min.

[Gjest Bipolar58]

Alle leger har taushetsplikt også psykiatere.For at man skal kunne fungere optimalt bør alle hammligheter frem i lyset.

Ser på diverse dagsentra at mange kvinner er offer for seksuelle handlinger som har skadet deres psyke.Da snakker man ikke om bare 1 voldtekt,men flere,også kanskje incest eller pedofili.

Mange menn har også slik problematikk.Nekter du å snakke om dette,kan du ikke regne med noen bedring av din helse.

Dine papirer hos legen er konfidensielle og kun behandlende lege skal vite om hva du sier.Han kan diskutere din diagnose med overordnede,men ikke si noe om dine personalia,kun din sykdomshistorie: "Mann 45 år fra x har i barndommen opplevd y" Kan det f.elks.stå.

Lykke til i din rehabilitering og terapi!

[Bella Dotte]

Jeg synes det høres litt overgrep-ish ut av din psykiater å gå inn på områder som du ikke var klar for og syntes var ubehagelig å snakke om. Nei, det er ikke vanlig at psykiatere eller psykologer snakker om "sex og sånn". Hvis da ikke denne personen også er sexolog, og selv da skal han være forsiktig. Det skal føles trygt, pasienten skal behandles med respekt og tas på alvor, det er helt i orden hvis pasienten tar opp slike tema selv, men ikke den andre veien. Nå har han gjort det vanskeligere for deg å ha tillit til ham. (Jeg kjenner jeg blir litt sur på dine vegne.)

[Gjest Remlow]

Jeg synes det høres litt overgrep-ish ut av din psykiater å gå inn på områder som du ikke var klar for og syntes var ubehagelig å snakke om. Nei, det er ikke vanlig at psykiatere eller psykologer snakker om "sex og sånn". Hvis da ikke denne personen også er sexolog, og selv da skal han være forsiktig. Det skal føles trygt, pasienten skal behandles med respekt og tas på alvor, det er helt i orden hvis pasienten tar opp slike tema selv, men ikke den andre veien. Nå har han gjort det vanskeligere for deg å ha tillit til ham. (Jeg kjenner jeg blir litt sur på dine vegne.)

Takk for svar.

Jeg skal si det til ham neste time. Skal gjøre det klart for ham at jeg ikke kommer til å svare på slike spørsmål i fremtiden.

Jeg syns jeg må få lov til å ha de grensene jeg har, og at det skal respekteres.

[Gjest Remlow]

Alle leger har taushetsplikt også psykiatere.For at man skal kunne fungere optimalt bør alle hammligheter frem i lyset.

Ser på diverse dagsentra at mange kvinner er offer for seksuelle handlinger som har skadet deres psyke.Da snakker man ikke om bare 1 voldtekt,men flere,også kanskje incest eller pedofili.

Mange menn har også slik problematikk.Nekter du å snakke om dette,kan du ikke regne med noen bedring av din helse.

Dine papirer hos legen er konfidensielle og kun behandlende lege skal vite om hva du sier.Han kan diskutere din diagnose med overordnede,men ikke si noe om dine personalia,kun din sykdomshistorie: "Mann 45 år fra x har i barndommen opplevd y" Kan det f.elks.stå.

Lykke til i din rehabilitering og terapi!

Problemet er ikke nødvendigvis at jeg ikke skal si det, men HVEM jeg føler det er trygt å si det til.

Og jeg føler ikke at denne psykiateren er den rette å si det til for meg, ettersom jeg ikke føler meg trygg på ham.

Vil nevne at det ikke er seksuelle overgrep jeg har vært utsatt for.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Sex og sånt".

I svært mange tilfeller er det naturlig å spørre generelle spørsmål om sex. Jeg har ikke oppfattet at pasienter har reagert negativt på dette.

[Gjest Remlow]

"Sex og sånt".

I svært mange tilfeller er det naturlig å spørre generelle spørsmål om sex. Jeg har ikke oppfattet at pasienter har reagert negativt på dette.

Nei, da er det vel sikkert meg.

Jeg er oppdratt til at 'sånt snakker man ikke om'.

[Gjest Bipolar58]

Problemet er ikke nødvendigvis at jeg ikke skal si det, men HVEM jeg føler det er trygt å si det til.

Og jeg føler ikke at denne psykiateren er den rette å si det til for meg, ettersom jeg ikke føler meg trygg på ham.

Vil nevne at det ikke er seksuelle overgrep jeg har vært utsatt for.

Da har du kun 2 alternativer:

1.Bytt lege/Psykiater.

2.Fortell alt alikevel.