Tanker om unødvendigheter.

[Gjest vil være nyttig]

Er det vanlig å føle at en kaster bort hele livet på "tull" når man sliter psykisk?

Er det "tull" å slite psykisk?

En får jo ikke utrettet noe særlig, blir mye surr og rot pga tanker og følelser en ikke kan styre. Blir dratt inn i det på en måte, mister all kontroll.

Er det mulig å få orden og ro, eller må en akseptere at livet er slik?

Flere som tenker på det?

Klarer ikke styre tanker og følelser, kun til en viss grad. Kun til maska forsvinner og det hele kollapser.Hvordan forstå "Er ikke hvordan du har det men hvordan du tar det". Hvordan forstå det når en blir dratt inn i ting en ikke kan styre, når det er som en hvirhvelvind som styrer livet?

Men har noenganger mer kontroll en andre ganger, kontroll er bra.

[cathlin]

''Er det vanlig å føle at en kaster bort hele livet på "tull" når man sliter psykisk?'' Det tenker i alle fall jeg.

''Er det "tull" å slite psykisk?'' For meg har jeg gjort mye jeg vil kalle tull. Det kan også tolkes på andre måter.

''En får jo ikke utrettet noe særlig, blir mye surr og rot pga tanker og følelser en ikke kan styre. Blir dratt inn i det på en måte, mister all kontroll.'' Dette kan ta mye tid og oppmerksomhet og oppleves meningsløst.