Gjest nåraltergrått Skrevet 16. november 2011 Skrevet 16. november 2011 Jeg kommer fra en familie hvor det er vanlig å bli deprimert i perioder. Jeg har også opplevd dette de siste årene. Er i midten av tredveårene nå. Jeg synes at de "tunge" periodene mine kommer oftere. Jeg kan våkne en morgen og kjenne meg tung i hodet og sur på alt og alle. Vet ikke grunnen engang. Jeg gråter da mye og har det jeg kaller en tung dag. utover kvelden kan jeg bli i bedre humør. Utad virker alt så fint hos oss. Har mann,barn, fint hus. Inni meg er alt bare kaos. Mange konflikter i familien på min side. Jeg har en mor som ikke ønsker å være mormor til barna mine, det er fryktelig sårt for meg. Har nesten ikke kontakt med henne lenger pga jeg blir så såret når hun ikke vil snakke med ungene. Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg i perioder er veldig syk. Synes derfor det kan være lange dager og usosialt å gå hjemme. Føler meg som et null og ingenting når jeg sier jeg er hjemmeværene husmor, selv om det er mye jobb å ha tre barn. Det er mange ting som plager meg om dagen og det skal derfor ikke mye til før jeg gråter og synes alt ser grått ut. Et eksempel er i går da jeg sa til mannen min at jeg symes det var huskaldt. Han svarte at vi måtte spare penger nå og kan derfor ikke bruke så mye strøm. (vi bygde nytt hus som ble dyrere enn antatt, han tjener mindre pga lite jobb) så det er forståelig at vi må spare der vi kan. Jeg gikk i går nesten inn i en psykotisk tillstand. Sa jeg var lei av hele situasjonen vår økonomisk og alle problemer i min familie. Jeg gråt som en foss og ble helt sløv. Mannen min fikk ikke kontakt med meg, jeg snøvlet nesten når jeg pratet og kunne ikke stå på beina. Han ble redd for meg. Jeg klarte ikke fokusere med blikket, føltes som jeg var beruset. Jeg har opplevd slike situasjoner et par ganger tidligere og det skremmer meg også. Han er snill og sitter og prater med meg, selv om jeg mest av alt vil være i fred og sove, for da slipper jeg alle de vonde tankene. Etter noen timer roer jeg meg. Sov godt i natt og er hoven under øynene i dag. føler meg bedre form, men er fortsatt litt tung i kroppen. Vil det hjelpe meg med antidepressiva? Tenker jo at det ikke hjelper det som er roten til problemet mitt. Vil tilstanden min forverre seg om jeg ikke får behandling? Er redd for hva jeg kan finne på å gjøre når jeg blir slik, elsker ungene mine over alt på jord, men livet er noen ganger for tungt å leve... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 16. november 2011 Skrevet 16. november 2011 Ja, du er psykisk syk. Derfor synes jeg at du bør gå til fastlegen. Så får dere sammen finne den beste behandling. Det vil ikke gå over av seg selv. 0 Siter
Gjest nåraltergrått Skrevet 16. november 2011 Skrevet 16. november 2011 Ja, du er psykisk syk. Derfor synes jeg at du bør gå til fastlegen. Så får dere sammen finne den beste behandling. Det vil ikke gå over av seg selv. Jeg tenkte bare at tabletter vil ikke fjerne problemene mine. Er redd for å bli trøtt av antidepressiva, men det er kanskje bedre å være trøtt enn deprimert. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 16. november 2011 Skrevet 16. november 2011 ''Mange konflikter i familien på min side. Jeg har en mor som ikke ønsker å være mormor til barna mine, det er fryktelig sårt for meg. Har nesten ikke kontakt med henne lenger pga jeg blir så såret når hun ikke vil snakke med ungene. Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg i perioder er veldig syk. Synes derfor det kan være lange dager og usosialt å gå hjemme. Føler meg som et null og ingenting når jeg sier jeg er hjemmeværene husmor, selv om det er mye jobb å ha tre barn. Det er mange ting som plager meg om dagen og det skal derfor ikke mye til før jeg gråter og synes alt ser grått ut. Et eksempel er i går da jeg sa til mannen min at jeg symes det var huskaldt. Han svarte at vi måtte spare penger nå og kan derfor ikke bruke så mye strøm. (vi bygde nytt hus som ble dyrere enn antatt, han tjener mindre pga lite jobb) så det er forståelig at vi må spare der vi kan. Vil det hjelpe meg med antidepressiva? Tenker jo at det ikke hjelper det som er roten til problemet mitt. '' Jeg tenker du allerede har svaret på spørsmålet ditt. Det er mange ting som har ballet på seg, og du trenger hjelp til å få ryddet opp i økonomien, familieforhold, helse osv. Du skal ikke behøve å fryse, være ensom eller føle deg udugelig. Jeg mener du ikke er psykisk syk, men at du trenger noen å snakke med, som er upartisk, utenom familien. Du kan jo lese litt om hva andre mener: Menneskelig smerte og strev er ikke sykdom – det er livet. http://olavsannessvika.blogspot.com/2011/11/menneskelig-smert-og-strev-er-ikke.html Sosialt arbeid – nødvendig i psykisk helsevern http://www.ivarjohansen.no/temaer/psykisk-helse/1893-sosialt-arbeid-psykisk-helsevern.html og så huske på denne: “Before you diagnose yourself with depression or low self esteem, first make sure that you are not, in fact, just surrounding yourself with assholes.” - William Gibson 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 16. november 2011 Skrevet 16. november 2011 Jeg tenkte bare at tabletter vil ikke fjerne problemene mine. Er redd for å bli trøtt av antidepressiva, men det er kanskje bedre å være trøtt enn deprimert. Er det best å være deprimert eller udeprimert? De fleste AD gir ikke trøtthet. De ytre problemene forsvinner ikke med AD, men du blir bedre i stand til å løse dem. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 16. november 2011 Skrevet 16. november 2011 Er det best å være deprimert eller udeprimert? De fleste AD gir ikke trøtthet. De ytre problemene forsvinner ikke med AD, men du blir bedre i stand til å løse dem. ''De ytre problemene forsvinner ikke med AD, men du blir bedre i stand til å løse dem.'' For noe tull. (Det hjalp ihvertfall ikke meg.) 0 Siter
XbellaX Skrevet 16. november 2011 Skrevet 16. november 2011 ''De ytre problemene forsvinner ikke med AD, men du blir bedre i stand til å løse dem.'' For noe tull. (Det hjalp ihvertfall ikke meg.) "For noe tull. " Hva er det konkret som er tull? At AD faktisk redder flere tusen liv hver eneste dag? 0 Siter
Gjest Remlow Skrevet 16. november 2011 Skrevet 16. november 2011 ''Mange konflikter i familien på min side. Jeg har en mor som ikke ønsker å være mormor til barna mine, det er fryktelig sårt for meg. Har nesten ikke kontakt med henne lenger pga jeg blir så såret når hun ikke vil snakke med ungene. Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg i perioder er veldig syk. Synes derfor det kan være lange dager og usosialt å gå hjemme. Føler meg som et null og ingenting når jeg sier jeg er hjemmeværene husmor, selv om det er mye jobb å ha tre barn. Det er mange ting som plager meg om dagen og det skal derfor ikke mye til før jeg gråter og synes alt ser grått ut. Et eksempel er i går da jeg sa til mannen min at jeg symes det var huskaldt. Han svarte at vi måtte spare penger nå og kan derfor ikke bruke så mye strøm. (vi bygde nytt hus som ble dyrere enn antatt, han tjener mindre pga lite jobb) så det er forståelig at vi må spare der vi kan. Vil det hjelpe meg med antidepressiva? Tenker jo at det ikke hjelper det som er roten til problemet mitt. '' Jeg tenker du allerede har svaret på spørsmålet ditt. Det er mange ting som har ballet på seg, og du trenger hjelp til å få ryddet opp i økonomien, familieforhold, helse osv. Du skal ikke behøve å fryse, være ensom eller føle deg udugelig. Jeg mener du ikke er psykisk syk, men at du trenger noen å snakke med, som er upartisk, utenom familien. Du kan jo lese litt om hva andre mener: Menneskelig smerte og strev er ikke sykdom – det er livet. http://olavsannessvika.blogspot.com/2011/11/menneskelig-smert-og-strev-er-ikke.html Sosialt arbeid – nødvendig i psykisk helsevern http://www.ivarjohansen.no/temaer/psykisk-helse/1893-sosialt-arbeid-psykisk-helsevern.html og så huske på denne: “Before you diagnose yourself with depression or low self esteem, first make sure that you are not, in fact, just surrounding yourself with assholes.” - William Gibson Det sitatet av William Gibson var jammen bra, og noe man burde ha til ettertanke! 0 Siter
Gjest Remlow Skrevet 16. november 2011 Skrevet 16. november 2011 Syns du burde bestille time hos en psykolog jeg. Det er jo sikkert de ytre omgivelsene som har gjort at du har blitt slik (det hadde nok hvem som helst blitt). Tror ikke antidepressiva alene vil hjelpe deg. Men hvis du går til en psykolog som kan gi deg råd + at du bruker antidepressiva vil du nok komme litt ovenpå sånn at du vet bedre hva du kan gjøre for å løse disse problemene dine. Men det virker som om både mannen og moren din kunne trenge hjelp også... 0 Siter
Gjest kjoos Skrevet 17. november 2011 Skrevet 17. november 2011 ''De ytre problemene forsvinner ikke med AD, men du blir bedre i stand til å løse dem.'' For noe tull. (Det hjalp ihvertfall ikke meg.) ''For noe tull. '' Hør på fagfolk du. Det pleier å lønne seg. 0 Siter
Gjest dddldlk Skrevet 17. november 2011 Skrevet 17. november 2011 "For noe tull. " Hva er det konkret som er tull? At AD faktisk redder flere tusen liv hver eneste dag? Det stemmer selvsagt ikke siden han har opplevd det personlig annerledes....... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.