Begavet barn - lekser

[Gjest Mamman til 7-åringen]

Dette som kommer kan nok virke veldig skrytete, men hånden på hjertet: det er ikke ment sånn. Trenger bare noen råd i forhold til min 7-årige datter.

Hun er adoptert, og allerede fra hun var ett år gammel, tenkte vi at det barnet virket å være utstyrt med noen ekstra evner. Hun tok språk osv kjempefort, og har så langt i oppveksten vært et hestehode foran, en ting er i faglig modenhet, men også i refleksjonsnïvå. Hun var liten da vi fikk henne, så vi vet at hun ikke er eldre enn alderen tilsier.

Hun lærte seg selv å lese rett før hun var 4. Vi har virkelig ALDRI øvd med henne, heller ikke lært henne bokstavene, men jeg tror de hadde litt om bokstaver i barnehagen. dessuten har vi alltid svart når hun har spurt, naturligvis. Da hun begynte i 1. klasse, startet hun med lesebøker som vår eldste, som også er flink på skolen, først fikk i 4. klasse.

Vi var på foreldresamtale med kontaktlærer i går, og fikk presentert besvarelsene fra kartleggingsprøvene som ble gjort i vår. Da hadde hun absolutt ALT rett i norsk. I matte hadde hun alt rett av det som var gjennomgått, og litt over halvparten rett av det som ikke hadde vært gjennomgått. Og når jeg sier alt, så mener jeg alt. Ikke en slurvefeil, ikke en skrivefeil, ingenting.

Skolen har flere ganger sagt at vi må gi beskjed om vi ønsker at hun skal få mer utfordrende lekser. Og det er der jeg ikke vet hve jeg skal gjøre. 7-åringen liker seg kjempegodt på skolen, gjør unna leksene på 40 minutter hver uke, og er fornøyd med det. Hun får jo til absolutt alt, uten å måtte spørre oss om noe som helst, omtrent, men hun signaliserer heller ikke at hun synes det er lite utfordrende eller kjedelig.

Samtidig må vi jo bare innse at det ER lite utfordrende for henne. Det er ikke noe hun virkelig må bryne seg på eller jobbe for å skjønne.

Bør vi da si at vi ønsker at hun skal få mer utfordrende lekser, selv om hun ikke gir signaler om å ønske det selv? Eller skal vi bare nyte at det går så fint nå, og la henne få være barn - med masse tid til lek og fritidsaktiviteter?

Jeg er livredd for at hun ikke skal lære seg å jobbe. Jeg vet av erfaring at uansett hvor talentfull man er, så MÅ man lære å jobbe hardt, for å lykkes. Det er arbeidshestene som kommer langt - dersom det er et poeng, da - ikke de som har flytt gjennom obligatorisk skole på talentet sitt.

Men hun er jo bare 7 år. Kan hun ikke få leke seg av gårde et par år til, i alle fall?

Jeg var normalt flink på skolen selv, såpass at jeg nettopp ikke lærte meg å jobbe, og det har jeg tapt på siden. Men jeg var ingen begavelse, slik det ser ut som 7-åringen faktisk kan være.

Gode råd, anyone?

[EnolaGay]

Mitt heteste tips må være å se på hvordan hun selv oppfatter saken og skoledagen.

Barn som ikke trives vil finne på andre ting, eller bli stille og innesluttet. Eller utvise anne atypisk adferd.

Kjeder hun seg? Hva sier hun selv om skolen? Er hun "hjelpelærer" for de andre? På hvilke områder skiller hun seg ut og er hun klar over det selv?

Hvis hun selv gjerne vil forsøke, så ville jeg latt henne få muligheten. Og jeg ville passet på at hun ikke følte at hun MÅ være på nivå med de andre for ikke å skille seg ut.

[laban]

Jeg synes ikke man nødvendigvis skal kjøre på med mer _lekser_ hvis barnet selv er fornøyd. Men dere kan jo være litt obs hvis hun begynner å slurve eller gi inntrykk av at lekser er noe man gjør unna på fem minutter. Siden hun har en storesøster, går det jo an å minne om at det blir mer og litt vanskeligere etter hvert.

Jeg tror det er et poeng at de lærer at lekser er noe man må gjøre, men de tider kommer tidsnok (for de aller fleste) at de må holde på veldig lenge.

Det er mange måter å stimulere et barn på uten å nødvendigvis øke leksemengden. Sørg for at hun har rikelig med bøker (evt. fra biblioteket), gjerne faktabøker hvis hun er interessert. Kanskje kan hun lære å spille et instrument. Det er ikke skadelig å ha tid til andre ting enn lekser de første skoleårene, det er mye læring i fritidsaktiviteter og hobbyer også.

[avidi]

La henne få litt ekstra utfordringer i forhold til lekser,men som du sier hun må lære å jobbe.

Har selv en sønn som er adoptert og som lå langt foran sine medelver på barneskolen. Han fikk litt ekstralekser de tre første årene fordi han kjedet seg på skolen. Det gjorde at han holdt seg i ro. Dessverre er det ingen lærere som har lært ham å jobbe grundig, noe han får svi for nå i 8. klasse. Han strever nå med å gjøre ting riktig, han tar det faglige veldig lett, men har ikke lært seg hvordan han skal formidle dette skritlig.

Vi har brukt en del tid i høst på å lære ham å jobbe systematisk og grundig emd lekser og prosjekter så begynner det å løsne.

Konklusjonen for deg må være å gi jenta noe å bryne seg på faglig samtidig som dere fokuserer på gode arbeidsvaner.

[UlrikkeE]

Så lenge ungen ikke kjeder seg i timene, blir urolig og finner på andre ting, synes lekser er kjeeeeedeeeeeeliiiiiiig osv, så TROR jeg at jeg ville latt være å be om mer utfordringer, og heller funnet andre ting hun kan bryne seg på (fritidsaktiviteter, hobbyer, fikse ting hjemme) - og la henne ha den fritiden til du selv merker at det er et problem for henne.

Jeg seilte gjennom 9 år på barne- og ungdomsskolen uten å egentlig måtte anstrenge meg i det hele tatt, og fikk en ørliten smell i fleisen da jeg begynte på videregående, så jeg skjønner hva du mener... Jeg tror allikevel at jeg ikke ville ønsket at min 6-åring (som går i 1.klasse) hadde ligget langt foran de andre faglig hele tiden, men heller sett om jeg kunne funnet andre områder jeg kunne strekke henne og utfordre henne...

Du kjenner henne best, så det er lettest for deg å vite hva det skulle være...

[annegunn]

Mer utfordrende lekser betyr ikke nødvendigvis mer lekser, bare andre lekser. Jeg ville bedt om det.

Jeg har en femtenåring som er veldig flink i matte. Vi har strevd med å få skolen til å følge opp med mer utfordringer, og nå har vi kommet dithen at matte er det faget hun er flinkest i og bruker minst tid på - og det faget hun liker minst. Dessverre. Hun har kjedet seg i alt for mange mattetimer...

[Gjest en annen mor]

Så lenge ungen selv er fornøyd synes jeg ikke dere skal be om ekstra utfordringer til barnet.

Jeg har selv en gutt som nå går i 5 klasse.

I løpet av de 4 første årene på skolen hadde han aldri en feil - uansett fag. Men han kjedet seg i enkelte timer, spesielt matte. Så vi måtte be om ekstra utfordringer for han i matte.

Nå går han i 5 klasse og ser at han fortsatt er veldig flink på skolen - av de beste i klassen og på trinnet. Det kunne vi også se på resultatene av nasjonale prøver.

Han har fortsatt ekstra oppgaver i matte - både på skolen og i lekser. Ellers følger han klassen i undervisningen der.

Selv så uttaler han nå at det er mer gøy på skolen nå når han må jobbe for å få bedre resultater. For nå har han ikke alt rett når det gjelder målprøven de har annenhver uke. Men i matte er fortsatt alt rett. I målprøven ligger han på rundt 97-98% riktig svar. men nå uttaler han selv at nå må han jobbe for å bedre resultatene sine.

[MHC]

Derer har krav på tilpasset opplæring. Der er vår skole veldig flink.

Vår yngste datter har det som din datter, nå andre klasse. Hun har ekstralekser i lesing hver dag + svare på spørsmål til teksten og ekstra mattelekse en dag i uken.

De graderer i tillegg de flinkeste i kravene de stiller til utførelsen av skriveleksen. Vår må nå skrive pent i stavskrift. Huske store bokstaver, punktum osv.

Mange andre i klassen har så vidt begynt å lære stavskrift.

I tillegg får hun med seg bøker hjem fra skolebiblioteket for å lese selv.

Lærerne sier at elevene er delt i tre nivåer på trinnet. Noen av leksene er felles for alle, de er unnagjort på to minutter her i gården.....

[Helmi]

Hallo

Sånn er det bare: noen barn er faktisk ekstra-begavet.

Jeg har et barn som er av den sorten. H*n begynte på skolen ett år tidligere enn jevnaldrende pga. h*n at kjedet seg skrekkelig i barnehagen.

Det var likevel en kamp gjennom alle år å få barnet til å forstå at h*n faktisk må yte litt, h*n også. For alt fallt så lett for denne ungen at h*n aldri gadd å yte noe ekstra når det gjaldt skolearbeidet.

H*n kom seg igjennom videregående takket være velvillige lærere, en del flaks og at h*n jo fortsatt var like begavet og snappet opp kunnskap her og der. Men å gjøre noe aktivt selv for å bli enda bedre - nei takk! (I tillegg til å være begavet, var ungen også veldig bedagelig av seg ).

Nå, endelig, har h*n funnet seg universitetsstudier som er midt i blinken. H*n gjør det kjempebra og er ivrig som få. Jeg sukker lettet ut og sier til studenten 'det er dette jeg har sagt hele tiden' - og h*n rister oppgitt på hodet av seg selv: nå først ser h*n at h*n hadde fått mer ut av skolen med litt mer egeninnsats.

Så, for å gjøre lang historie kort: jeg anbefaler veldig å be om mer utfordrende oppgaver til barnet ditt! Det er viktig, tror jeg, at også begavete barn opplever å møte på lekser og oppgaver som er litt i det vanskeligste laget. Ren plankekjøring gjennom skolen er behagelig, men ikke bra!

[nitty-gritty]

Det er utrolig viktig at barn får utfordringer og må jobbe for kunnskap. Om hun hele tiden er på ett nivå (eller flere) under hva hun egentlig kan/klarer, så vil hun få en ubehagelig overraskelse senere i livet.

Snakker dessverre av både egen og profesjonell erfaring.

[Gjest Tatjana]

Jeg synes ikke man nødvendigvis skal kjøre på med mer _lekser_ hvis barnet selv er fornøyd. Men dere kan jo være litt obs hvis hun begynner å slurve eller gi inntrykk av at lekser er noe man gjør unna på fem minutter. Siden hun har en storesøster, går det jo an å minne om at det blir mer og litt vanskeligere etter hvert.

Jeg tror det er et poeng at de lærer at lekser er noe man må gjøre, men de tider kommer tidsnok (for de aller fleste) at de må holde på veldig lenge.

Det er mange måter å stimulere et barn på uten å nødvendigvis øke leksemengden. Sørg for at hun har rikelig med bøker (evt. fra biblioteket), gjerne faktabøker hvis hun er interessert. Kanskje kan hun lære å spille et instrument. Det er ikke skadelig å ha tid til andre ting enn lekser de første skoleårene, det er mye læring i fritidsaktiviteter og hobbyer også.

''Jeg tror det er et poeng at de lærer at lekser er noe man må gjøre, men de tider kommer tidsnok (for de aller fleste) at de må holde på veldig lenge.''

Veldig enig i dette!

[Gjest GA]

Det jeg har gjort med mine to, som også har tatt det meste greit - men ikke så kjapt som din, er å fylle på med litt andre utfordringer som piano og korps. Vi har også oppmuntret til å skrive historier for moro skyld (og konkurranser), lese mye etc

En kollega som fortalte hun googlet "begavede barn" og ble redd(!) har hele tiden sørget for at sønnen har jobbet mye med forskjellige eksperimenter innen f.eks fysikk, pc-programmering, avansert legobygging (han laget bla. en klokke av lego - som virket...). Utover det har han fulgt vanlig pensum, med litt påfyll i matte.

[Gjest så bra!]

Så godt å høre ei sånn adopsjonshistorie, da!

Vår lille adopterte jente på snart tre år både gjenkjenner og skriver bokstaver nå. Og det til tross for at hun aldri har fått mer oppfølging enn de eldre søsknene, som forøvrig har begynt å interessere seg for sånt ca året før skolestart. Hun er både kognitivt, verbalt, motorisk osv langt foran sine jevnaldrende norskfødte barn. Og det er ikke bare hønemora i meg som sier det, men også tilbakemelding fra barnehage og andre som kjenner henne.

Det vi har erfart er at hun trenger utfordringer for ikke å bli frustrert. Hun trenger noe å strekke seg etter, og finner det gjerne selv - så er det vår oppgave å sørge for at hun gjør det på en sikker måte. Om nå den utfordringen hun finner seg er av det mer risikable slaget.

For deres jentes del, så ville jeg nok ha vurdert å be om å få litt mer krevende skole/hjemmearbeid. Det er motiverende for ungene å møte litt motstand før de mestrer. Om det blir for krevende, eller feil på noen måte, så er det jo bare å gå tilbake til slik det er nå. Ellers ville jeg ha sørga for å prøve ut fritidsaktiviteter som kan stimulere utvikling på andre områder. Både musikk, idrett, estetiske aktiviteter osv.

Er forøvrig helt enig i punktet ditt om at det er viktig at de lærer seg å jobbe. Har samme erfaring selv, som den du skisserer.

[Gjest togli]

Jeg er mamma til tre slike jenter selv.. de er tospråklige og lærte tegnspråk tidlig, og jeg vet det er ganske vanlig at hørende barn av døve foreldre er tidlig ute pga denne typen språkstimulering (sier det slik at jeg får fram at ungene mine ikke nødvendigvis er spesielt begavede, men at det er grunner til at de har blitt sånn )

Da eldste begynte på skolen var jeg litt bekymret for at ting skulle bli for kjedelig for henne, men jeg fikk henne til å forstå at selv om hun kunne lese flytende og skrive godt, så trengte hun å trene på å skrive bokstavene på korrekt måte (starte på rett sted osv) - for vi øvde ikke på dette hjemme. Hun var på mange måter selvlært. På skolen fikk hun ekstraoppgaver og vanskeligere lesebøker. Det samme har søstrene fått.. Ingen av dem har fått ekstra lekser - de har kun fått f.eks. vanskeligere lesetekster de første par årene i skolen.

Noen ganger har jeg opplevd at de har vært frustrerte ved den minste lille "motgang" - de har ikke takla å ikke forstå alt i pensum med det samme.. det har bekymra meg litt innimellom... Jeg ser allikevel at eldste som nå er fjorten, er bevisst på dette (vi har snakka om det hjemme) - så jeg slapper nå mer av og tror ting vil gå seg til

Ungene trives på skolen og med pensummengden de har

[Mrs. Wallace]

Jeg sier som bl.a laban lenger nede her: Sørg for å stimulere henne med bøker, spill, aktiviteter og "hjernetrim" utenom leksene. Spille et musikkinstrument, kanskje?

Jeg har et barn som i noen fag ligger mange trinn over resten av klassen, og vi sørger for at det er rikelig med tilgang til læringsaktiviteter som ikke kommer fra skolen.

[PieLill]

Så herlig at det går så bra med henne.

Jeg ville tenkt på tre ting. Det aller første er selvsagt at hun skal kunne utnytte evnene sine så godt som mulig. Litt synd om hun f.eks. skal bruke tre år på noe hun kunne lært på et.

Det andre er at hun skal lære seg å jobbe for ting.

Det tredje, og kanskje det viktigste, er at hun må lære seg å takle motgang, frustrasjon og det å bli stilt krav til som hun må kjempe for å kunne innfri. Kommer den biten for sent, vil det kunne skape unødige begrensninger for henne.

Sitter her å tenker på et søskenpar jeg kjenner som begge er svært begavede på alle mulige måter og ganske like. Den ene har dysleksi den andre ikke. Gjett hvem som til slutt tok høyest utdannelse og fikk best karakterer? Og gjett hvem som droppet ut av planlagt utdannelse da det ble litt tøft?

Jeg ville kanskje gått for en litt mindre bekvem løsning og bedt om større utfordringer på skolen og i tillegg, som andre nevner, gitt henne større utfordringer på fritiden. Hva med at hun f.eks. lærer kinesisk?

mvh

[to-barns-mamman]

Dette kjenner jeg igjen, - vår 3 klassing, som også er adoptert, ligger laaangt foran sine medelever i alle fag. Hun har 5 klasse pensum i mattematikk, leser veldig myyyye mer og bedre enn sine klassekamerater, har 100 % leseforståelse, skriver alt rett osv. osv..... OG HUN FÅR EKSTRA utfordringer i alle fagene. Hun får ekstra mattelekser, skolen (1 - 4 skole) har gått til anskaffelse av bøker i samme serie som resten av klassen, men som ligger langt over 4 klasse-pensumet. VI har hele tiden hatt god dialog med skolen, og de har vært veldig enige med oss i at hun må få ufordringer som står i stil til hennes faglige nivå. Og hadde hun ikke fått det ville nok hun vært veldig lei!

Så jeg anbefaler tett samarbeid med skolen, og ekstra lekser/utfordringer!!

Lykke til :-)