Gjest Anonym bruker Skrevet 19. november 2011 Skrevet 19. november 2011 Hei. Kall meg Ole : ) Ehm. Jeg tror jeg er egentlig ganske depresiv. Jeg husker ikke helt hvordan jeg var på barneskolen, før jeg var på slutten av 1. halvår i 7. klasse. Da døde nemlig pappa, for 6 år siden da jeg var 12 år. Men i såfall, på u.skolen, så var jeg ikke noe flink på skolen. Jeg bunna karakterene, hvertfall matte. Matte ødela mye av skolen, fordi jeg ikke klarte å konsentrere meg eller lære. Jeg sov og skulket mye, men det kan være fordi at jeg var ung og dum. Jeg er nå 18 år og og ser litt stygt tilbake. Skolen betalte også for psykioterapeut, som var en gang i uka, i noen måneder, men uten noen lykke. Jeg var veldig innestengt, og ville ikke prate om pappa, og få det ut. Det vil jeg ikke enda. Vill ikke at det lille jeg husker om pappa skal forsvinne. Og jeg begynner veldig fort og enkelt og grine. Jeg trenger bare å se en film, med litt tristhet i seg, og tårene faller. Akkurat som nå da jeg skrev om pappa.. Skal ingenting til. Jeg har fortsatt vanskeligeter med matte, utenom pluss, minus, gange og dele (med kalkulator), fordi jeg hang veldig mye etter. Jeg var heller ikke på så god talefot med mamma etter at pappa døde, før for kanskje 2 år tilbake fra nå. (pappa døde i en arbeidsulykke) Jeg er fortsatt ikke så veldig glad i ho, men det er av mange forskjellige grunner. Jeg sitter også veldig mye hjemme på rommet mitt. Ser tv/film/serier eller spiller dataspill. Jeg vet ikke helt om hva mer jeg skulle si, håper ikke dette ble for langt, men jeg har vanskeligheter med å forkorte meg, å skrive utfyllende. Har du en bedømmelse? Eller vil du vite mer? Mvh Ole. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 19. november 2011 Skrevet 19. november 2011 Det er utrolig vondt for en ung gutt å miste sin far. Det er svært forståelig at dette har preget deg. Jeg forstår at du ikke vil slippe minnene om han. Det er imidlertid ikke slik at minnene blir borte om du snakker med noen om dette. Det er faktisk helt motsatt. Ved å snakke om han, vil de minnene du har bare feste seg enda bedre, og mest sannsynlig vil nye minner dukke fram fra glemselen. Lykke til :-) 0 Siter
Gjest Tenk på hva du ønsker i livet Skrevet 19. november 2011 Skrevet 19. november 2011 Synes det viktigste er at du får det bra. Og det er ofte det man bruker en psykolog til.Det beste er om man finner en man har kjemi med, en som man føler forstår en, selv om de også kan stille vanskelige spørsmål. Og at du sammen med en psykolog kan finne det livet du ønsker deg. Lykke til 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.