Overaktive speilnevroner?

[Gjest KariLise]

Hei! Problemet mitt består av at jeg lever meg "for mye" inn i reklamer, filmer, TV-serier (til og med "sitcoms"), nyheter etc. Dette innebærer at når den på skjermen gråter,smiler,nikker på hodet (eller sier ja), eller rynker brynene etc. så gjør jeg det samme. Til vanlig går dette fint, og dem rundt meg forstår det ikke helt, men syns bare det er litt morsomt. Problemet kommer til skrekk-filmer,voldelige, misshandlende filmer, tortur eller krig. Slike filmer må jeg rett og slett unngå å se da jeg opplever tilnærmet det samme som karakterene. Lurer på hva årsaken er og om den kan være overaktive speilnevroner? Lurer også på om det er flere som har samme problem og om det finnes en måte å overvinne problemet på?

[Gjest acreme]

Jeg har det også sånn Har begynt å lure på om jeg er traumatisert av forferdelige bøker jeg leste i oppveksten, som om det også skjedde med meg (i tillegg til det som faktisk skjedde, da) ....

Jeg tror det kan ha noe med grenser å gjøre, og at det hjelper å minne seg selv på hva som er inni en, altså en selv, og hva man bare er vitne til.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, jeg tror ikke dette skyldes overaktive speilnevroner. Jeg tror det skyldes en manglende evne til realitetstesting som viser seg ved at en ikke skiller mellom virkelighet og fantasi (film).

Neste gang du ser en skrekkfilm, kan du prøve å fokusere på hvor fotografen og lydmannen befinner seg.

[Gjest acreme]

Nei, jeg tror ikke dette skyldes overaktive speilnevroner. Jeg tror det skyldes en manglende evne til realitetstesting som viser seg ved at en ikke skiller mellom virkelighet og fantasi (film).

Neste gang du ser en skrekkfilm, kan du prøve å fokusere på hvor fotografen og lydmannen befinner seg.

Er det bare meg, eller skriver hun også at NYHETER, altså real life, går inn på henne også?

Altså burde man vel se i retning av annet enn manglende evne til realitetstesting, men noe som dekker både realitet og fiksjon?