Gutt, snart 9 år, suger mammas pupp

[Gjest Tante trenger råd...]

Min nevø har nylig fortalt meg at han om kvelden suger mammas pupp. Han sa det i et vanlig tonefall, uten frustrasjon, men han sa at det gjorde han, og jeg fikk inntrykk av at dette skjer som en slags vane. Han begynte å sove i egen seng for ca. to uker siden.

Tema omkring det å kose med mammas pupp har han nevnt ved noen tidligere anledninger. En gang han og jeg var på overnattingsbesøk et annet sted sa han at nå trengte han ikke å kose med puppen til mamma.

Jeg synes situasjonen er vanskelig. Jeg føler at jeg må ta dette opp med min søster, og skal gjøre det i kveld mens det ennå er "ferskt". Jeg ser helt klart at jeg som voksent "vitne" eller pårørende har et ansvar, men så kvier jeg meg skikkelig.

Jeg ville sette stor pris på gode råd fra andre mødre, fedre og tanter, ja fra andre voksne som har tanker om saken. Hvordan formulerer jeg meg på best mulig måte slik at samtalen kan bli konstruktiv og at min søster ikke går i vranglås?

På forhånd takk.

[nitty-gritty]

Begynn samtalen med: "X har fortalt meg at han koser med deg om kveldene. Jeg lurer på om du kan si noe mer om det, for jeg kjenner informasjonen han ga bekymrer meg."

Om hun avviser deg eller sier det ikke er sant, så fortsetter du: "Jeg tror på hva X sier. Jeg ser du ikke vil snakke om dette, men jeg synes det er viktig at vi gjør det allikevel."

Hvis det ikke utløser forklaringer, så kan du videre si: "Du kan bruke litt tid på å tenke over hva du vil si om dette. Vi snakker om det igjen på tirsdag (velg en dag som passer for deg) og da forventer jeg at vi går nærmere innpå hva som ligger bak."

Forøvrig ville jeg snakket med barnets pappa, om han er inne i bildet.

[Sjalala]

Jeg synes dette grenser til incest og en mor som verken klarer å sette grenser for seg selv eller sin sønn.

[Lillemus]

Du er seriøs nå, dette er ikke et trolleinnlegg? Jeg mener ikke å mistenkeliggjøre deg, men du er sikkert enig i at det høres litt sprøtt ut.

Om det hadde vært to av mine søstre hadde jeg ikke lagt noe i mellom, men spurt henne rett ut om det gutten sier er tilfelle og deretter sagt akkurat hva jeg mente om saken.

Hadde det vært den tredje derimot så hadde jeg nok slitt jeg også, men som tante til barnet følt meg forpliktet til å ta det opp. Jeg synes nitty-grittys tilnærmingsmåte høres fin ut.

[Gjest Tante trenger råd...]

Du er seriøs nå, dette er ikke et trolleinnlegg? Jeg mener ikke å mistenkeliggjøre deg, men du er sikkert enig i at det høres litt sprøtt ut.

Om det hadde vært to av mine søstre hadde jeg ikke lagt noe i mellom, men spurt henne rett ut om det gutten sier er tilfelle og deretter sagt akkurat hva jeg mente om saken.

Hadde det vært den tredje derimot så hadde jeg nok slitt jeg også, men som tante til barnet følt meg forpliktet til å ta det opp. Jeg synes nitty-grittys tilnærmingsmåte høres fin ut.

Dette er ikke noe tulleinnlegg for å provosere.

Jeg er usikker og trenger innspill fra deg og de andre. Takk så langt.

[Lillemus]

Dette er ikke noe tulleinnlegg for å provosere.

Jeg er usikker og trenger innspill fra deg og de andre. Takk så langt.

Denne mora trenger hjelp, antagelig på flere områder - hun kan ikke være helt vel bevart? Har dere merket andre ting ang. henne?

[Gjest Tante trenger råd...]

Denne mora trenger hjelp, antagelig på flere områder - hun kan ikke være helt vel bevart? Har dere merket andre ting ang. henne?

For meg er hun en søster som jeg er glad i, men som jeg også har et anstrengende forhold til...typisk søskengreier.

Jeg kan ikke si at hun ikke er vel bevart. Jeg synes hun er det. De tingene ved henne som jeg stusser på, er det en del andre mennesker som også sliter med uten at de gjør slike ting med barna sine av den grunn.

Det jeg tenker på er at hun er veldig "overtroisk" og mener at alt som skjer skal skje. Kanskje mener hun at slik atferd er greit fordi det skjer og at han ikke har noe imot det.

Hun har et spiseproblem uten at det trenger å ha noe med saken å gjøre.

Men siden du spurte så ville jeg svare.

[Gjest Tante trenger råd...]

Begynn samtalen med: "X har fortalt meg at han koser med deg om kveldene. Jeg lurer på om du kan si noe mer om det, for jeg kjenner informasjonen han ga bekymrer meg."

Om hun avviser deg eller sier det ikke er sant, så fortsetter du: "Jeg tror på hva X sier. Jeg ser du ikke vil snakke om dette, men jeg synes det er viktig at vi gjør det allikevel."

Hvis det ikke utløser forklaringer, så kan du videre si: "Du kan bruke litt tid på å tenke over hva du vil si om dette. Vi snakker om det igjen på tirsdag (velg en dag som passer for deg) og da forventer jeg at vi går nærmere innpå hva som ligger bak."

Forøvrig ville jeg snakket med barnets pappa, om han er inne i bildet.

Takk for fine setninger som du ga meg. Det er akkurat slik hjelp som jeg føler jeg trenger nå. Har du flere momenter så tar jeg gjerne imot flere.

Jeg er ikke så god til å holde slike samtaler i gang. Jeg blir så altfor fort redd og klarer ikke å få flyt i samtalen. Jeg må så ofte tenke i etterkant for å komme opp med lure og fornuftige ting jeg burde si.

Gruer meg...

[frosken]

Begynn samtalen med: "X har fortalt meg at han koser med deg om kveldene. Jeg lurer på om du kan si noe mer om det, for jeg kjenner informasjonen han ga bekymrer meg."

Om hun avviser deg eller sier det ikke er sant, så fortsetter du: "Jeg tror på hva X sier. Jeg ser du ikke vil snakke om dette, men jeg synes det er viktig at vi gjør det allikevel."

Hvis det ikke utløser forklaringer, så kan du videre si: "Du kan bruke litt tid på å tenke over hva du vil si om dette. Vi snakker om det igjen på tirsdag (velg en dag som passer for deg) og da forventer jeg at vi går nærmere innpå hva som ligger bak."

Forøvrig ville jeg snakket med barnets pappa, om han er inne i bildet.

Får du tanker om at dette representerer et seksuelt overgrep mot gutten? At mor bruker ham til å tilfredsstille sine egne behov?

[nitty-gritty]

Får du tanker om at dette representerer et seksuelt overgrep mot gutten? At mor bruker ham til å tilfredsstille sine egne behov?

Ja, jeg gjør det. Samtidig vet jeg viktigheten av ikke å slå på stortromma med det samme.

Heldigvis virker det som om trådstarter tar situasjonen på alvor. Jeg er enig i at første skritt er dialog, men det kommer nok flere skritt i denne saken.

[nitty-gritty]

Takk for fine setninger som du ga meg. Det er akkurat slik hjelp som jeg føler jeg trenger nå. Har du flere momenter så tar jeg gjerne imot flere.

Jeg er ikke så god til å holde slike samtaler i gang. Jeg blir så altfor fort redd og klarer ikke å få flyt i samtalen. Jeg må så ofte tenke i etterkant for å komme opp med lure og fornuftige ting jeg burde si.

Gruer meg...

Øv deg litt på de tre "stegene", slik at det kommer naturlig når du snart skal ha denne vanskelige samtalen.

Om søsteren din bortforklarer, så gjentar du at du ser på det gutten sa som alvorlig og at du tror han forteller sannheten. Om hun spør, så kan du være klar på at du vil ta denne informasjonen videre om ikke samtalen med henne (og mannen?) beroliger deg. Ikke nevn dette med mindre hun forhører seg, dog, siden det fort kan utløse krig dere i mellom.

[zellica]

Hvis ikke samtalen med din søster bringer 100% klarhet i at dette er usannheter fra sønnens side, må du ta kontakt med barnevernet.

Hvis det stemmer at gutten suger på mors bryst som 9 åring, er det både overgrep og omsorgsvikt, og da må fagfolk inn i bildet.

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner til en gutt på omtrent samme alder som under lesestunden i mors arm på kvelden gjerne sitter og koser med både armen og tildels brystet hennes. Jeg har observert det, og har stusset litt. Tror ikke de er helt oppmerksomme på at det kan se litt rart ut. Tror rett og slett bare det er noe som har fulgt dem fra han var baby, og de er vant tilå være for seg selv i leggesituasjonen. Andre ville kanskje styrt bort hånden hans, men jeg ser virkelig ikke at det er så farlig.

Kanskje det er omtrent slik med din nevø også? Om det virkelig suges er jeg enig i at en ville reagert mer.

[mah-jong]

i førstningen av innlegget tenkte jeg at her er det en situasjon der en sliten alenemor (eller liknende) ikke har orket å ta avvenningskampen, og så har det gått aaltfor lang tid, men at det hele er blitt helt naturlig for både mor og barn (uten at det gjør det noe riktigere..)

Men så..

''Tema omkring det å kose med mammas pupp har han nevnt ved noen tidligere anledninger. En gang han og jeg var på overnattingsbesøk et annet sted sa han at nå trengte han ikke å kose med puppen til mamma.''

..den siste setningen fikk meg til å føle at han egentlig ikke gjør dette fordi han vil/synes det er et koselig og nødvendig kveldsritual...men fordi mor vil at han skal gjøre det.. :-(

All sympati til vanskelig situasjon! Jeg synes nittiy-gritty har gode forslag. Jeg tror jeg i forhold til min søster ville ha forsiktig spurt om hun virkelig ammer enda, etter 9 år, og så prøvd å ta en samtale derfra.

[frosken]

Ja, jeg gjør det. Samtidig vet jeg viktigheten av ikke å slå på stortromma med det samme.

Heldigvis virker det som om trådstarter tar situasjonen på alvor. Jeg er enig i at første skritt er dialog, men det kommer nok flere skritt i denne saken.

Jeg tror at jeg kanskje i en tilsvarende situasjon ville ha satt som krav at at moren til gutten gikk til veiledning hos en profesjonell en periode.

[nitty-gritty]

Jeg tror at jeg kanskje i en tilsvarende situasjon ville ha satt som krav at at moren til gutten gikk til veiledning hos en profesjonell en periode.

Ja, det kommer nok til å bli nødvendig. Det gjelder bare å komme igjennom denne vanskelige samtalen for trådstarter, så kan man ta det videre der i fra.

Det aller viktigste nå er ikke å spørre ut gutten noe mer. Om man ikke vet hva man gjør, så kan man veldig lett forstyrre hans oppfatning og minner.

[frosken]

Ja, det kommer nok til å bli nødvendig. Det gjelder bare å komme igjennom denne vanskelige samtalen for trådstarter, så kan man ta det videre der i fra.

Det aller viktigste nå er ikke å spørre ut gutten noe mer. Om man ikke vet hva man gjør, så kan man veldig lett forstyrre hans oppfatning og minner.

Jeg synes du har gitt svært gode og konkrete råd i denne tråden..

[nitty-gritty]

Jeg synes du har gitt svært gode og konkrete råd i denne tråden..

Takk

Jeg sitter midt i en rådgivende rapport om vitneavhør, så jeg er i "riktig" modus

[Sofline]

Du er seriøs nå, dette er ikke et trolleinnlegg? Jeg mener ikke å mistenkeliggjøre deg, men du er sikkert enig i at det høres litt sprøtt ut.

Om det hadde vært to av mine søstre hadde jeg ikke lagt noe i mellom, men spurt henne rett ut om det gutten sier er tilfelle og deretter sagt akkurat hva jeg mente om saken.

Hadde det vært den tredje derimot så hadde jeg nok slitt jeg også, men som tante til barnet følt meg forpliktet til å ta det opp. Jeg synes nitty-grittys tilnærmingsmåte høres fin ut.

Jeg så en dokumentar om amming av store barn for noen år siden. Det er altså noen som gjør det...

[Persille1365381127]

Takk for fine setninger som du ga meg. Det er akkurat slik hjelp som jeg føler jeg trenger nå. Har du flere momenter så tar jeg gjerne imot flere.

Jeg er ikke så god til å holde slike samtaler i gang. Jeg blir så altfor fort redd og klarer ikke å få flyt i samtalen. Jeg må så ofte tenke i etterkant for å komme opp med lure og fornuftige ting jeg burde si.

Gruer meg...

Alle slike samtaler er ubehagelige.

Men; det du må fokusere på er at du gjør dette for barnet. Du gjør det for at han ikke skal måtte gjennomgå ting han ikke burde, eller at han skal få unormale følelser rundt sin egen kropp, seksualitet osv. Jeg kjenner på det tilsvarende når vi har barnevernssaker - og jeg vet at foreldrene vil bli sinna. Men samtidig, om én slik samtale betyr at jeg hjelper ett barn, så er det verdt det.

Tar jeg feil vil jeg heller leve med det, enn at jeg ikke har gjort noe.