Gjest kiziluck Skrevet 30. november 2011 Skrevet 30. november 2011 Det er 21 år siden min lille datter døde i krybbedød 6 mnd gammel. Når man tenker på hvor lang tid det er siden føles det ikke slik i dag. Tiden leger alle sår, men arret er der kjenner jeg. Plutselig kjenner man savnet og sorgen over å ikke har fått mulighet til å se henne vokse opp.Likevel går den vanlige hverdag uten det store savnet lengre, og sånn må det jo være heldigvis. Samboeren min laget frokost til meg i dag, tente stearinlys og bidro til kos for oss på morgenen. Selv om jeg ikke trodde det, kom noen såre tårer i mine øyne frem. Vi dro til kirkegården og tente ett lys for for lille engel Nå er det jobb,dagen og livet går videre. 0 Siter
Mammantil3 Skrevet 30. november 2011 Skrevet 30. november 2011 Kjente tanker - det går aldri over, vi glemmer ikke - men vi lever med det. Stor klem og alle gode ønsker for dagen. 0 Siter
Gjest ambrose Skrevet 30. november 2011 Skrevet 30. november 2011 Jeg synes det virker som du/dere takler dette på en veldig fin måte. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 30. november 2011 Skrevet 30. november 2011 Det må være utrolig sårt. *klem* 0 Siter
Hønemoren Skrevet 22. desember 2011 Skrevet 22. desember 2011 Kjære deg! Vet hvordan du har det. Det er snart 37 år siden jeg mistet min sønn, 3 år gml., døde i mine armer. Jeg har det vondt enda, føler ikke at tiden leger alle sår..... Vi får prøve å leve videre med minnene, ta vare på det vi har i dag, nyte de små ting, leve dagen i dag. Ekstra vondt er det for oss i høytider som nå. Ha en så god jul du kan, er jo alltid en vi savner. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.