Tannregulering - eller ikke?

[Gjest takknemlig for å høre andres erfaringer]

Tenåringen har tilbud om tannregulering, men sier at h*n ikke vil ha det, og vi er usikre på hvordan vi skal forholde oss til dette. Vil nok ikke trumfe gjennom til store protester, men litt "press"/overtalelse kan være aktuelt.

Regulering er ikke påkrevd (altså ikke alvorlig tannstillingsfeil), men heller ikke bare rent kosmetisk. Vi vil få dekket 40% av kostnadene.

Vi foreldrene mener h*n burde gå for det. Det er bedre å ha regulering som tenåring enn voksen. Videre vil man ikke få dekket noe dersom dette først tas i voksen alder, og dessuten må h*n da dekke selv og ikke oss foreldrene.

Men tenåringen ser ikke nødvendigvis dette slik, der er det ikke nå eller senere, men nå eller aldri.

Tenåringens hovedargumenter mot er "har ikke lyst" og "det ser så teit ut".

Et problem med at vi prøver å snakke positivt om regulering er at det tas som et anti-kompliment - at vi mener tenåringen ikke har "pene nok" tenner.

Det er forsåvidt ikke en ukjent situasjon at tenåringen må "overtales" til noe h*n er motvillig til i utgangspunktet, men aldri før noe av dette kaliber.

Hvordan har dette temaet vært tatt opp med dine barn?

[Gjest wowh]

To av mine barn hadde regulering. Det at de etterhvert skulle få pene tenner var nok motivasjon for dem til å gjennomføre dette. De innså at de måtte tåle å ha litt ubehag en stund og at det kom til å bli mye bedre etterpå.

[Lillemus]

Poden her hadde ikke noe valg, det var ikke noe spørsmål om han ville heller ikke - sånn som tennene hans så ut var han rett og slett nødt. Han hadde aldri noen medbestemmelsesrett på dette.

[Gjest trådstarter]

To av mine barn hadde regulering. Det at de etterhvert skulle få pene tenner var nok motivasjon for dem til å gjennomføre dette. De innså at de måtte tåle å ha litt ubehag en stund og at det kom til å bli mye bedre etterpå.

"skulle få pene tenner" er ikke et argument her, men "penere". Det er noe av problemet i denne sammenheng.

[Gjest wowh]

"skulle få pene tenner" er ikke et argument her, men "penere". Det er noe av problemet i denne sammenheng.

Ser han ikke selv hva som er problemet? Det er jo oftest en grunn til at man må ha tannregulering?

[Gjest trådstarter]

Poden her hadde ikke noe valg, det var ikke noe spørsmål om han ville heller ikke - sånn som tennene hans så ut var han rett og slett nødt. Han hadde aldri noen medbestemmelsesrett på dette.

Ja, da blir det jo noe annet. Tenåringen har ikke verre tenner enn f eks meg, men de har absolutt potensiale for å bli bedre.

[Gjest trådstarter]

Ser han ikke selv hva som er problemet? Det er jo oftest en grunn til at man må ha tannregulering?

Grunnen til at det ikke bare er kosmetisk, men altså noe som gir rett til dekking av 40%, er én tann på siden oppe som står litt ut, og nesten legger seg utenpå tennene i underkjeven. Altså ikke veldig synlig, slik som hvis fortennene er skjeve eller står ut.

Jeg skjønner argumentet med at det ikke er supernødvendig, men jeg tror resultatet vil kunne bli veldig bra, og ikke bare på denne ene tannen. Og da synes jeg det er lurt å benytte muligheten nå.

[Dorthe]

Min bestemmer da ikke det. Tennene hans ser helt pene ut de, ikke kan jeg se noe bittfeil heller, men har mange tenner som ligger oppe i kjeven. Jeg tror det lureste man gjør er å følge tannlegens råd. Min får også bare dekket 40%, det er det mest normale å få dekket,

[Gjest trådstarter]

Min bestemmer da ikke det. Tennene hans ser helt pene ut de, ikke kan jeg se noe bittfeil heller, men har mange tenner som ligger oppe i kjeven. Jeg tror det lureste man gjør er å følge tannlegens råd. Min får også bare dekket 40%, det er det mest normale å få dekket,

Vi har faktisk ikke tenkt at vi "bare" får dekket 40%, men at vi er heldige som kan få dekket så mye

Tannlegens råd er jo regulering, men han sier at det ikke er påkrevd også.

[Onsdag1365380628]

To av mine hadde tannregulering, og i forkant av dette hadde kjeveortopeden en god samtale med barnet og meg. Mye av samtalen gikk ut på hvorvidt barnet var motivert til å gå med tannregulering. Og om barnet var motivert til renhold og det som ellers følger med. Ved minste tvil på noen av punktene ble det ingen tannregulering. Enkelt og greit.

[PieLill]

De jeg kjenner som har droppet tilbud om regulering som ungdom, har angret som voksne.

mvh

[Gjest Høstløv]

Tre av barna mine hadde tannregulering, de begynte som 11-åringer og det var aldri noen diskusjon om de skulle ha det eller er, det var noe vi foreldre bestemte.

Nå hadde de store overbitt og vi fikk dekket 75% av kostnadene for alle tre.

I dag er vi glade for at de gjennomførte dette, for ellers hadde tennene stått rett ut av munnen. Men de synes at det var slitsomme år, de gikk med regulering i fire - fem år.

[Gjest ambrose]

Dette er kansjke ikke svar på spørsmålet ditt, men jeg vil sterkt anbefale dere å overtale ungdommen til tannregulering nå. H'n vil komme til å angre på dette senere, og argumentet ville for meg vært at h'n vil skjønne det når h'n er voksen at det var nødvendig å gjøre dette nå - også av økonomiske årsaker (regulering er dyrt). Dere får evt ta "støyten" av dette nå.

[nitty-gritty]

En eks av meg fikk ta valget selv i tenårene. Innen han var tjue angret han som en hund og bar nag til foreldrene som ikke hadde tatt valget for han, i en periode hvor han ikke hadde langtidsperspektivet som krevdes for slike avgjørelser.

[serendipity]

Jeg hadde ikke engang latt h*n mene noe om det. Sånt er det liksom ikke opp til barn å bestemme.

[Gjest prust]

Her bør dere foreldre ta avgjørelsen, ikke tenåringen. Utrolig kjipt å angre når en blir voksen.

[Lillemus]

Jeg hadde ikke engang latt h*n mene noe om det. Sånt er det liksom ikke opp til barn å bestemme.

''Jeg hadde ikke engang latt h*n mene noe om det. Sånt er det liksom ikke opp til barn å bestemme.''

Enig. Enkelte ting er det foreldrene som bestemmer frem til barnet er myndig og har full selvbestemmelsesrett. Sånn er det bare.

[serendipity]

Poden her hadde ikke noe valg, det var ikke noe spørsmål om han ville heller ikke - sånn som tennene hans så ut var han rett og slett nødt. Han hadde aldri noen medbestemmelsesrett på dette.

Helt enig, slike avgjørelser tar foreldre på barnas vegne.

[Gjest annlovinda]

Jeg hadde ikke engang latt h*n mene noe om det. Sånt er det liksom ikke opp til barn å bestemme.

Enig

[Gjest Trådstarter]

En eks av meg fikk ta valget selv i tenårene. Innen han var tjue angret han som en hund og bar nag til foreldrene som ikke hadde tatt valget for han, i en periode hvor han ikke hadde langtidsperspektivet som krevdes for slike avgjørelser.

Ja, dette er gode argumenter/perspektiv. Takk til deg og andre.