Gå til innhold

Asperger og arvelighet


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

Til min overraskelse sa PPT på et møte i går at " I tilfeller der man har en ren og klassisk asperger problematikk som denne familien har så er arvelidheten større og det må det taes hensyn til".

Jeg ble overrasket, gikk hjem og gråt på mitt rom til jeg la meg, bad til Gud og følte meg bra i dag. Jeg tror det er dette min psykiater kaller "ta seg lov til å gråte ut", samt at man ber etter på, for det sa hun også jeg burde, indirekte da, hun sa, "gå i kirken", det siste er ikke så lett da man der skal se så lykkelig ut.

Jeg vet ikke hvorfor jeg gråt egentlig, men mulig jeg inni meg er bekymret for min datter, spesielt når PPT sier hun har en svært klassisk jenteasperger-variant. De forklarte at min datters høye IQ ikke vil medføre lærereansker, men med tiden kan gi seg utslag i angst. Det er nok derfor jeg gråter tror jeg, blir redd inni meg.

Derfor anbefalte de utredning og jeg skjønner det, selv om jeg IKKE vil !!!

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke vil, men jeg er sliten og syns det har vært mer enn nok mennesker rundt meg via mail en stund.

Men er det slik at en ren asperger er mer arvenlig enn i de tilfellene der det er tilleggsproblematikk eks tourette, adhd osv...

Jeg er svært lei meg egentlig, men jeg skriver likevel en oppgave nå om arktis og det er vel enda bra når man tenker at jeg ellers ville dratt på legevakten. (det er ikke sikkert jeg ville dratt dit, det er mer i teorien jeg gjør ting, jeg kommer ofte ikke lenger enn til min egen dør, da det å forlate dette huset er ytterst komplisert.)

Skrevet

''"gå i kirken", det siste er ikke så lett da man der skal se så lykkelig ut.'' Hvem har sagt at man skal de lykkelig ut for å gå i kirken? Er det et sted der det ikke stilles krav i forhold til det ytre, må det vel være kirken. Hadde dette vært et krav, hadde jeg ikke kunnet gå i en eneste gudstjeneste de siste årene. Men det gjør jeg altså, stadig vekk. Kanskje spesielt de dagene jeg ser aller ulykkeligst ut...

Skrevet

''"gå i kirken", det siste er ikke så lett da man der skal se så lykkelig ut.'' Hvem har sagt at man skal de lykkelig ut for å gå i kirken? Er det et sted der det ikke stilles krav i forhold til det ytre, må det vel være kirken. Hadde dette vært et krav, hadde jeg ikke kunnet gå i en eneste gudstjeneste de siste årene. Men det gjør jeg altså, stadig vekk. Kanskje spesielt de dagene jeg ser aller ulykkeligst ut...

Hei!

Ja jeg går til messe jeg også men jeg orker ikke når jeg er sliten, jeg orker ikke late som noe og er dårlig på å svare annet enn akkurat sånn som det er.

Slik at i går var ikke dagen å gå i kriken for meg, møte mennesker og få spørsmål om hvorfor jeg har røde øyne osv... jeg foretrekker å være for meg selv når jeg er så lei meg.

Skrevet

Hei!

Ja jeg går til messe jeg også men jeg orker ikke når jeg er sliten, jeg orker ikke late som noe og er dårlig på å svare annet enn akkurat sånn som det er.

Slik at i går var ikke dagen å gå i kriken for meg, møte mennesker og få spørsmål om hvorfor jeg har røde øyne osv... jeg foretrekker å være for meg selv når jeg er så lei meg.

Skjønner godt hva du mener :)

Jeg stusset bare over at du skrev at en må se så lykkelig ut.

Skrevet

Skjønner godt hva du mener :)

Jeg stusset bare over at du skrev at en må se så lykkelig ut.

Hei!

:) ja skjønner det, litt upresist skrevet av meg :)

Fint at du er kirkegjenger selv :)

jeg er en sånn som slenger innom mere.

Gjest abcdef123
Skrevet

Bare en liten ting:

Man trenger ikke se lykkelig ut når man går i kirken.

Jeg er ofte innom kirker når jeg reiser, og ser støtt og stadig fortvilede mennesker der. Det virker som et ok sted å søke tilflukt, fred, trøst og håp, uten at man trenger å holde masken, (late som om man føler noe annet enn man gjør).

Skrevet

Bare en liten ting:

Man trenger ikke se lykkelig ut når man går i kirken.

Jeg er ofte innom kirker når jeg reiser, og ser støtt og stadig fortvilede mennesker der. Det virker som et ok sted å søke tilflukt, fred, trøst og håp, uten at man trenger å holde masken, (late som om man føler noe annet enn man gjør).

Hei!

Takk

:)

Skrevet

Jeg har en datter som er syk, og jeg gråter også når jeg blir overveldet av bekymring for henne. Det hjelper litt å få det ut av systemet på den måten.

Håper datteren din får god hjelp på skolen!

Skrevet

Jeg har en datter som er syk, og jeg gråter også når jeg blir overveldet av bekymring for henne. Det hjelper litt å få det ut av systemet på den måten.

Håper datteren din får god hjelp på skolen!

Hei!

Hm. Hva feiler det din datter?

Ja PPT har en slik kunnskap om asperger at jeg ikke trengte å si stort på møtet, det var en lettelse, alt ble forklart bedre enn om jeg skulle sagt noe selv.

Om hun får hjelp håper jeg, egentlig går det meste bra, men når et barn hater friminutt så syns forståelsen for det liten, men nå som hun kan være inne håper jeg at ting løser seg, mest av alt at dette bare skyldes noe helt annet enn asperger syndrom for jeg vil bare hun skal være som sin far, det er så mye enklere da.

Det bekymrer meg at PPT sa at den varianetn vår familie har er mer arveldig enn den der det er tilleggsvansker... kanskje de tullet eller noe annet, har virkelig aldri hørt det før.

  • 3 uker senere...
Skrevet

Det er tydelig en arvelig komponet der, noe en ser og kan bevise.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...