Foreldresamarbeid etter separasjon

[Gjest vanskelig eks]

Jeg har tidligere fått gode råd her om hvordan jeg kan håndtere en vanskelig eks. Sliter imidlertid fortsatt...

Vi avsluttet vårt ekteskap i mars. Har delt bosted for våre barn på 11 og 13 år, med 50 % samvær hver. Bruddet var vi enige i, men hans atferd stå ikke i samsvar med denne enigheten. Han oppfører seg som om jeg har sviktet han grovt, og bruker mye energi på å lage konflikt av den minste filleting.

Jeg har fått råd om å overse alle hans angrep på meg, og å ikke gi han den negative oppmerksomheten han helt tydelig er ute etter. Men hvordan i alle dager skal jeg klare det i praksis? Problemet mitt er at han holder opp ett sett med regler for meg, som han ikke selv følger. Han krever f eks en tilrettelegging fra min side som er helt annerledes enn den han krever av seg selv. Dersom han har lyst til at vår sønn skal droppe en trening fordi han selv ønsker gjøre noe annet, så slipper han bare. Hvis jeg ymter frempå med samme ønske, så får jeg kritikk fordi jeg "saboterer" treningen. Fra før av av treningen vår konflikt område nr 1, siden jeg ikke ønsker at sønnen vår skal bruke så mye tid på aktiviteten ut fra en del bekymringer jeg har. Jeg beveger meg dersomt varsomt på området, og er bevisst på å la barnets beste være rettesnor.

Han forholder seg også selektivt til avtaler. Han lover å levere sønn et klokkeslett som jeg påpeker er viktig, fordi han da får gjester. Dette når det var trening i min helg. Sønnen min ble ikke levert, og da jeg protesterer så får jeg beskjed om at jeg jo måtte forstå at han ikke kunne holde avtalen fordi det gikk så bra med min sønn på trening osv, Det skjer gang på gang at vi har avtaler som han bryter, og som han mener han kan bryte, fordi han tar en vurdering som tilsier at dette er greit og riktig. Men - det er jo ikke sånn at jeg nødvendigvis deler hans vurderinger og meninger. Det aksepterer imidlertid ikke han.

Jeg har argumentert med logikk frem og tilbake i mange omganger. Jeg har forsøkt å fokusere på sak, og på å vise hvordan jeg ikke kan stole på han når han på prinsipielt grunnlag mener han kan velge å overholde en avtale eller ikke, avhengig av hans egne vurderinger der og da. Hans handlinger og valg viser hele tiden at han ikke ser på meg som likeverdig, han ser på sine egne meninger som "riktigere" enn mine.

Han kan også hisse seg opp mot meg på totalt usaklig grunnlag. Jeg har f eks fått massiv kjeft for å ringe lørdag kl 19 da han hadde barna. Han mente jeg burde ha forstått at de akkurat da spiste middag, og at han akkurat da ikke ønsket å diskutere noe med meg. Han lot da være å ringe meg til bake etter en time slik han sa da jeg ringte, men lot det gå 3 timer. Og latet som ingenting. Da jeg kommenterte at han ikke ringte som avtalt, ble jeg altså møtt av et massivt angrep om hvor ego jeg var som ringte, og at han kunne la være å følge avtalen om å ringe fordi jeg jo hadde oppført meg så ego ved å ringe akkurat kl 19.

Det er akkurat som om han ikke lenger er rasjonell. Han tror faktisk på det han selv sier. Jeg innser at disse personlighetstrekkene har blitt forsterket etter bruddet, men at det er disse trekkene som har gjort at jeg de siste par årene har følt mindre og mindre for han. Jeg har følt meg helt alene i forholdet. Det er dermed ogs en del av et samspill med meg som har fått han dit han er i dag, jeg har ikke klart å stoppe han fra å ta mer og mer plass i forholdet. Så han fortsetter jo bare det han har gjort de siste årene.

En annen ting som er utrolig provoserende er hans tydelige vikarierende motiver. Han kan sikte til hva som er barnets beste, mens det er helt klart at det er hans eget beste som reelt sett står i fokus. Dette fremgår utrolig tydelig i mailutveksling, så det er ingen løs påstand jeg kommer med.Til tross for massiv dokumentasjon og totalt fravær av "drittslenging" fra min side, så er det altså ingen bevegelse i det hele tatt i forhold til å korrigere egen oppførsel fra hans side. Han tramper uti det på nytt i neste mail.

Jeg klarte ikke stoppe denne atferden og holdningene da vi var gift - hva i alle dager skal jeg gjøre nå?