Til dere bipolare 1 og 2

[Madelenemie]

''Når det gjaldt damen som nevnte jeg kunne være bipolar, så har vi vært innom så mye annet min psykiater og jeg og tatt i betraktning at hun har jobbet både på Dikemark og mange psykiatriske institusjoner så har hun god kompetanse og er sikker på at jeg kun har asperger syndrom.''

Bare en oppklaring jeg ikke fikk med: Hun trodde neppe at du var bipolar, hun forsøkte bare å sette det på spissen slik at du skulle se et eksempel på hvordan man kan dra en veldig lettvint konklusjon som kanskje ikke stemmer i det hele tatt.

Hei!

Greit da misforstod jeg henne.

Det er fint nå slipper jeg tenke på dette

Takk

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Min mann er enig, men vil ikke ha bråk.

Jeg vil ikke heller ha bråk, men jeg syns synd på dem.

jeg har ved noen anledninger blitt truet på livet da vi har forsøkt å hjelpe dem i kriser, en gang satt en en kniv mot magen min (men vedkommende var i rus) en annen gang ble jeg truet med en sånn sak man spiller biljard med. Det er mye, men de har fine sider også, men i alkoholrus skjer noe uhyggelig med dem.

Vi har sluttet å dra alene til dem, for jeg fikk en avkuttet spritflaske satt mot halsen en gang mens jeg kjørte bil for å ta med meg vedkommende til legen, jeg snudde da bilen og tenkte "dette går jo ikke lenger", jeg befant meg på motorveien.

Fordi jeg må tenke på barna kan jeg ikke risikerer livet slik, men det er ikke lett for andre kanskje å forstå, men altså når noen har det så vanskelig er det umulig å ikke komme når de ringer til min mann.

Det er særlig høytidene at ting blir vanskelige for dem eller det går i perioder, det er vanskelig for meg å forstå. Men nå sa en dame til meg at "dette er voksne mennesker, dere kan ingenting gjøre" , det skjønner jeg, men jeg tror de kunne fått hjelp kanskje ved medisiner.

Noen klarer seg godt, men er mere slemme da mener jeg liker å plage andre, de holder vi avstand til så godt vi kan, de som er mere snille får komme hvis de oppfører seg og det gjør de stort sett hos oss.

Håper du skjønner at det gir en tanker, jeg er likevel en liten katastrofe til å formilde ting skånsomt, så det er ikke lett.

Jeg vet ikke å veie mine ord som min mann sier.

Det høres farlig ut dette og jeg ville kuttet kontakten fullstendig når det er på denne måten.

[Lillemus]

Hei!

Min mann er enig, men vil ikke ha bråk.

Jeg vil ikke heller ha bråk, men jeg syns synd på dem.

jeg har ved noen anledninger blitt truet på livet da vi har forsøkt å hjelpe dem i kriser, en gang satt en en kniv mot magen min (men vedkommende var i rus) en annen gang ble jeg truet med en sånn sak man spiller biljard med. Det er mye, men de har fine sider også, men i alkoholrus skjer noe uhyggelig med dem.

Vi har sluttet å dra alene til dem, for jeg fikk en avkuttet spritflaske satt mot halsen en gang mens jeg kjørte bil for å ta med meg vedkommende til legen, jeg snudde da bilen og tenkte "dette går jo ikke lenger", jeg befant meg på motorveien.

Fordi jeg må tenke på barna kan jeg ikke risikerer livet slik, men det er ikke lett for andre kanskje å forstå, men altså når noen har det så vanskelig er det umulig å ikke komme når de ringer til min mann.

Det er særlig høytidene at ting blir vanskelige for dem eller det går i perioder, det er vanskelig for meg å forstå. Men nå sa en dame til meg at "dette er voksne mennesker, dere kan ingenting gjøre" , det skjønner jeg, men jeg tror de kunne fått hjelp kanskje ved medisiner.

Noen klarer seg godt, men er mere slemme da mener jeg liker å plage andre, de holder vi avstand til så godt vi kan, de som er mere snille får komme hvis de oppfører seg og det gjør de stort sett hos oss.

Håper du skjønner at det gir en tanker, jeg er likevel en liten katastrofe til å formilde ting skånsomt, så det er ikke lett.

Jeg vet ikke å veie mine ord som min mann sier.

Jeg synes ikke dere skal være sammen med disse menneskene mer, de er jo rett og slett farlige! Det er ikke ditt ansvar å passe på andre voksne mennesker.

Om de ringer deg igjen og ber om hjelp så kan du be dem ringe politiet / psykiatrisk legevakt / vanlig legevakt eller noen andre.

[frosken]

Pga dette. Hva annet kan hun gjøre?

''Når jeg stadig engasjeres både ved å være den som rykker ut ves elvmordsforsøk og rømninger så angår det meg jo, det er ikke sånn at jeg sier, "Neo nå er det gang nr 100 så jeg kommer ikke", neo for der og da er det jo noen som trenger hjelp og da inntrer andre mekanismer som bare hjelpe, det er vel en form for livredning.''

Jeg ville ha tatt opp situasjonen med vedkommende på et tidspunkt hvor det ikke er akutt krise og gitt beskjed om jeg ikke kan kontaktes i slike situasjoner i fremtiden.

Det er forøvrig ikke vanlig at mennesker med bipolar lidelse har haugevis med mislykkede selvmordsforsøk bak seg, og det er neppe heller noen hemmelighet for helsevesenet at de utfører slike handlinger dersom det er slik M sier.

[frosken]

Hei!

Min mann er enig, men vil ikke ha bråk.

Jeg vil ikke heller ha bråk, men jeg syns synd på dem.

jeg har ved noen anledninger blitt truet på livet da vi har forsøkt å hjelpe dem i kriser, en gang satt en en kniv mot magen min (men vedkommende var i rus) en annen gang ble jeg truet med en sånn sak man spiller biljard med. Det er mye, men de har fine sider også, men i alkoholrus skjer noe uhyggelig med dem.

Vi har sluttet å dra alene til dem, for jeg fikk en avkuttet spritflaske satt mot halsen en gang mens jeg kjørte bil for å ta med meg vedkommende til legen, jeg snudde da bilen og tenkte "dette går jo ikke lenger", jeg befant meg på motorveien.

Fordi jeg må tenke på barna kan jeg ikke risikerer livet slik, men det er ikke lett for andre kanskje å forstå, men altså når noen har det så vanskelig er det umulig å ikke komme når de ringer til min mann.

Det er særlig høytidene at ting blir vanskelige for dem eller det går i perioder, det er vanskelig for meg å forstå. Men nå sa en dame til meg at "dette er voksne mennesker, dere kan ingenting gjøre" , det skjønner jeg, men jeg tror de kunne fått hjelp kanskje ved medisiner.

Noen klarer seg godt, men er mere slemme da mener jeg liker å plage andre, de holder vi avstand til så godt vi kan, de som er mere snille får komme hvis de oppfører seg og det gjør de stort sett hos oss.

Håper du skjønner at det gir en tanker, jeg er likevel en liten katastrofe til å formilde ting skånsomt, så det er ikke lett.

Jeg vet ikke å veie mine ord som min mann sier.

''jeg har ved noen anledninger blitt truet på livet da vi har forsøkt å hjelpe dem i kriser, en gang satt en en kniv mot magen min (men vedkommende var i rus) en annen gang ble jeg truet med en sånn sak man spiller biljard med. Det er mye, men de har fine sider også, men i alkoholrus skjer noe uhyggelig med dem.

''

Jeg hadde ikke rykket ut i slike tilfeller, men derimot vært tydelig på at dette ikke er noe du vil forholde deg til.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg ville ha tatt opp situasjonen med vedkommende på et tidspunkt hvor det ikke er akutt krise og gitt beskjed om jeg ikke kan kontaktes i slike situasjoner i fremtiden.

Det er forøvrig ikke vanlig at mennesker med bipolar lidelse har haugevis med mislykkede selvmordsforsøk bak seg, og det er neppe heller noen hemmelighet for helsevesenet at de utfører slike handlinger dersom det er slik M sier.

Jeg ville ikke ta stilling til diagnose her, men jeg ville ikke tatt opp dette med vedkommende direkte slik som Madelenemie beskriver dem. De høres farlige ut, hun har problemer med dem i fra før og jeg kan ikke tenke meg at det vil bli noe bedre om Madelenemie tar det opp. Jeg ville ha overlatt det til en profesjonell.

[Madelenemie]

Det høres farlig ut dette og jeg ville kuttet kontakten fullstendig når det er på denne måten.

Hei!

Ja vi har tenkt på det, men det er vanskelig og mange ganger ikke så lett.

Det er jo ikke utelukkende slik og det går som jeg skrev opp og ned, neste gang man treffes skal de kanskje starte et stort foretak..?? Jeg blir da helt taus når jeg tenker 3 mnd før i tid feks. Sånt tenker jeg jo må skyldes sykdom?

En person sa faktisk til meg at han spilte inn noe musikk med et verdenskjent rockeband, jeg svarte da diplomatisk " sier du det du", ja for til og med jeg skjønte at dette er noe mer enn løgn.

Det er ikke slik at alle har store rusproblemer, men litt vil jeg nok si, da mener jeg alkohol, ikke andre ting.

Hvis man er en av få som har det stabilt og mer normalt så prøver man vel å stille opp, det er som sagt ulike mennesker, men ganske forvirrende for meg, men min mann er raus og han er fra det motsatte, sånn fin familie med god utdanning og hyggelige mennesker, alle, dem er jeg glad i.

[Madelenemie]

Jeg synes ikke dere skal være sammen med disse menneskene mer, de er jo rett og slett farlige! Det er ikke ditt ansvar å passe på andre voksne mennesker.

Om de ringer deg igjen og ber om hjelp så kan du be dem ringe politiet / psykiatrisk legevakt / vanlig legevakt eller noen andre.

Hei!

ja noen har vi nektet adgang, men det har hendt de har sneket seg inn, men så lenge ingen er synlig beruset så prøver vi for barnas del å ha det hyggelig.

Vi er jo kristne også, kanskje menneskers lille håp, jeg vet ikke, vil jo være snill også, jeg blir dratt mellom fornuft, nestekjærlighet, mine egne grenser og ikke minst mitt udiplomatiske sinn.

[Madelenemie]

''jeg har ved noen anledninger blitt truet på livet da vi har forsøkt å hjelpe dem i kriser, en gang satt en en kniv mot magen min (men vedkommende var i rus) en annen gang ble jeg truet med en sånn sak man spiller biljard med. Det er mye, men de har fine sider også, men i alkoholrus skjer noe uhyggelig med dem.

''

Jeg hadde ikke rykket ut i slike tilfeller, men derimot vært tydelig på at dette ikke er noe du vil forholde deg til.

Hei!

Ja jeg sluttet egentlig med det den gangen på motorveien, ikke fordi jeg var redd, jeg ble egentlig irritert i situasjonen, men redd senere når jeg tenkte på den trafikkfarlige situasjonen personen skapte og at mine barn kunne blitt uten mor.

Nå er jeg mer redd for de skjulte tingene de kan gjøre, slikt som å forgifte andre, det har de gjort, men ikke drept noen så vidt jeg vet, men mennesker har kommet på sykehus,

Jeg er ganske redd og har sagt til mine barn at de ikke skal drikke av glassene sine hvis vedkommende person er kommet uten at vi har villet det. Min mann syns jeg overdriver dette, men har man gjort dette ved 2 tilfeller vi vet om, hvordan skal jeg tro at de ikke kan gjøre det mot oss/barn/ i andre situasjoner, jeg sier til min mann at kanskje er jeg redd uten grunn, men jeg er utrygg på mennesker som jeg vet altså ved 2 anledninger forårsajet noen sykehusinnleggelse.

[mirami]

Hei!

Min mann er enig, men vil ikke ha bråk.

Jeg vil ikke heller ha bråk, men jeg syns synd på dem.

jeg har ved noen anledninger blitt truet på livet da vi har forsøkt å hjelpe dem i kriser, en gang satt en en kniv mot magen min (men vedkommende var i rus) en annen gang ble jeg truet med en sånn sak man spiller biljard med. Det er mye, men de har fine sider også, men i alkoholrus skjer noe uhyggelig med dem.

Vi har sluttet å dra alene til dem, for jeg fikk en avkuttet spritflaske satt mot halsen en gang mens jeg kjørte bil for å ta med meg vedkommende til legen, jeg snudde da bilen og tenkte "dette går jo ikke lenger", jeg befant meg på motorveien.

Fordi jeg må tenke på barna kan jeg ikke risikerer livet slik, men det er ikke lett for andre kanskje å forstå, men altså når noen har det så vanskelig er det umulig å ikke komme når de ringer til min mann.

Det er særlig høytidene at ting blir vanskelige for dem eller det går i perioder, det er vanskelig for meg å forstå. Men nå sa en dame til meg at "dette er voksne mennesker, dere kan ingenting gjøre" , det skjønner jeg, men jeg tror de kunne fått hjelp kanskje ved medisiner.

Noen klarer seg godt, men er mere slemme da mener jeg liker å plage andre, de holder vi avstand til så godt vi kan, de som er mere snille får komme hvis de oppfører seg og det gjør de stort sett hos oss.

Håper du skjønner at det gir en tanker, jeg er likevel en liten katastrofe til å formilde ting skånsomt, så det er ikke lett.

Jeg vet ikke å veie mine ord som min mann sier.

Vet du hva, dette er jo helt ekstremt. Truer man andre på ulike måter, forgifter andre osv så er man jo ikke frisk! Rart ingen andre har reagert på dette også?!? jeg tror jeg hadde holdt meg unna, men det er ikke så lett å vite når det er familie. Du har jo vanskelige ting selv også som du feks har skrevet om her, så er jo ikke rart dersom du ikke kan engasjere deg i dem hele tiden.

Er det ingen leger koblet inn i bildet? For selvmordsforsøk o l , er det ikke vanlig å få oppfølging av lege (jeg vet ikke, men tenker det kanskje er det? Dersom du vet de har kontakt med en lege kan du jo ringe lenge og forklare at du tror de kan ha en diagnose fordi du har opplevd diverse episoder og at han kan vurdere dette evt formidle det?

men ellers er jeg enig med de andre, ikke ta opp slike følsomme ting i julen. I alle fall ikke når du vet julen er vanskelig for dem og de er ustabile da.

[Madelenemie]

Vet du hva, dette er jo helt ekstremt. Truer man andre på ulike måter, forgifter andre osv så er man jo ikke frisk! Rart ingen andre har reagert på dette også?!? jeg tror jeg hadde holdt meg unna, men det er ikke så lett å vite når det er familie. Du har jo vanskelige ting selv også som du feks har skrevet om her, så er jo ikke rart dersom du ikke kan engasjere deg i dem hele tiden.

Er det ingen leger koblet inn i bildet? For selvmordsforsøk o l , er det ikke vanlig å få oppfølging av lege (jeg vet ikke, men tenker det kanskje er det? Dersom du vet de har kontakt med en lege kan du jo ringe lenge og forklare at du tror de kan ha en diagnose fordi du har opplevd diverse episoder og at han kan vurdere dette evt formidle det?

men ellers er jeg enig med de andre, ikke ta opp slike følsomme ting i julen. I alle fall ikke når du vet julen er vanskelig for dem og de er ustabile da.

Hei!

Ja.

Ja det er ekstremt derfor er det ikke ofte vi ser dem, men ved noen anledninger skjer det og de har jo ingen andre.

Men de oppfører seg pent når de er på besøk hos oss, det skal jeg si.

Det er jo jeg som har måttet kjøre ved kriser fordi jeg ikke drikker masse hver dag.

Til min overraskelse var det et tilfelle der en ble avvist et sted fordi de mente vedkommende var en bråkmaker, helsepersonell mente simulerte smerte, da måtte vi kjøre vedkommende hjem og forlate henne der.

Vi kunne ikke ta med hjem til oss da jeg ikke vil det, er redd fordi ustabil og farlig, selv om snill inni mellom og da var hun snill. Hvis man er beryktet i helsevesenet da må det være ille?

Men jeg vet ikke om leger osv.. vet lite egentlig.

Spurte en gang nhd om jeg burde kontakte et sted som noen var innlagt for å gi de opplysninger om vedkommenes liv som jeg er eneste person (utrolig nok) som er i stand til å presentere si noe om.

Det er snodig når jeg tenker meg om nå. Jeg er den eneste de ser på som rar i familien, likevel er det vi som blir kontaktet. Pga av min diagnose som er alvorlig sier min psykiater, så er det jo rart at disse ikke får noen hjelp?

Men de er supermennesker i egne øyne, fordi de ser på sånne som meg som evneveike og svake (det sier de ofte til meg, de sier, du er jo så svak, jeg svarer ikke for jeg vet ikke akkurat det selv, fysisk er jeg sterkere enn de fleste tror, selv om jeg er lav), derfor vil de nok ikke innse noen begrensinger(evt. diagnose, men jeg tror psykiatere er flinke på å forklare ting slik at man ser håp og at man da legger ned våpenet, som for deres del er mye stolthet.

[Gjest men det er nå meg da]

Mitt tips er at du rett og slett holder kjeft og ikke tar opp teamet i det hele tatt.

[Madelenemie]

Mitt tips er at du rett og slett holder kjeft og ikke tar opp teamet i det hele tatt.

Hei!

Ja det kan se ut som om flere mener det samme og da må jeg nok lytte til rådene, i vertfall ikke ta det opp i en gruppe.

[Madelenemie]

''jeg har ved noen anledninger blitt truet på livet da vi har forsøkt å hjelpe dem i kriser, en gang satt en en kniv mot magen min (men vedkommende var i rus) en annen gang ble jeg truet med en sånn sak man spiller biljard med. Det er mye, men de har fine sider også, men i alkoholrus skjer noe uhyggelig med dem.

''

Jeg hadde ikke rykket ut i slike tilfeller, men derimot vært tydelig på at dette ikke er noe du vil forholde deg til.

Hei!

Takk for sitt svar.

Men kan du svare meg på noe annet.

Hvis et menneske sier til deg at det drømmer om deg og om "making love" er det alltid = gå til seng og ha sex?

Eller kan det av og til bety være kjærlig mot en?

Hvis du vil være så snill å svare på dette er jeg glad.

Jeg har ingen andre å spørre en venner med asperger syndrom og jeg tror ikke de vet alt slikt vanlig, håper du forstår.

[mariaflyfly]

Hei!

Takk for sitt svar.

Men kan du svare meg på noe annet.

Hvis et menneske sier til deg at det drømmer om deg og om "making love" er det alltid = gå til seng og ha sex?

Eller kan det av og til bety være kjærlig mot en?

Hvis du vil være så snill å svare på dette er jeg glad.

Jeg har ingen andre å spørre en venner med asperger syndrom og jeg tror ikke de vet alt slikt vanlig, håper du forstår.

''Men kan du svare meg på noe annet.

Hvis et menneske sier til deg at det drømmer om deg og om "making love" er det alltid = gå til seng og ha sex? Eller kan det av og til bety være kjærlig mot en?''

Jeg er ikke frosken, men tillater meg å svare likevel.

Det ha ingenting med et vennskapelig plan å gjøre, det er en seksuell hentydning. "Making love" betyr å ha sex og ingenting annet.

[Madelenemie]

Jeg ville ikke ta stilling til diagnose her, men jeg ville ikke tatt opp dette med vedkommende direkte slik som Madelenemie beskriver dem. De høres farlige ut, hun har problemer med dem i fra før og jeg kan ikke tenke meg at det vil bli noe bedre om Madelenemie tar det opp. Jeg ville ha overlatt det til en profesjonell.

Hei!

Jeg tror det må være både noe jeg misforstår, oppfatter VELDIG bokstavelig, samt tolker ulikt andre.

Min mann som er fornuftig og stabil, mener feks at jeg overdriver faren, men at jeg gravid fikk en kniv rettet mot magen mente han var farlig og derfor skulle jeg ikke blande meg mer.

Min mann er et usedablig varmt og snilt menneske (tror jeg, men vet jeg ikke for har ikke andre erfaringer med menn) derfor tenker jeg at han er sånn at han alltid prøver å hjelpe andre.

Jeg vil bare dere skal vite at hendelsene som beskrevet har skjedd, men hvorfor de skjedde, samt tolkningen av dem ber jeg om at dere forstår ut i fra den situasjon som foreligger, jeg har asperger og misforstår mye.

Derfor vet også mine barns lærere og rektor om min istuasjon slik at de vet at jeg misforstår og oppfatter ganske bokstavelig, det er til det beste for alle parter tror jeg.

De er da alle så hyggelige mot meg at jeg ikke ser noe pronlem ved det heller en klar fordel.

[Madelenemie]

''Men kan du svare meg på noe annet.

Hvis et menneske sier til deg at det drømmer om deg og om "making love" er det alltid = gå til seng og ha sex? Eller kan det av og til bety være kjærlig mot en?''

Jeg er ikke frosken, men tillater meg å svare likevel.

Det ha ingenting med et vennskapelig plan å gjøre, det er en seksuell hentydning. "Making love" betyr å ha sex og ingenting annet.

Hei!

Ja det trodde jeg også.

En mann som mener jeg har reddet livet hans drømmer om meg skrev han, jeg ble overrasket over dette ( i vertfall når det stod "making love" og nå vet jeg ikke hva jeg skal svare. Jeg skrev derfor om noe enklere, at skogen var kald i Norge nå og at han kunne få oversendt en artikkel om biological diversity.

Jeg svarte at jeg er glad han er ved bedre livsmot og at det er fint han har det bedre.

Huff sånne ting er jeg så usikker på, skulle ønske noen kunne forklart meg hva man svarer på sånt.

han vet at jeg er gift, at jeg har autisme, og at jeg rir og har hund og studerer, samt har bilde av meg. Han er en pen mann og han burde jo ikke skrive sånt til meg når han vet jeg har autisme og er gift og han selv er gift, er det ikke rart?

men det var en drøm skrev han så kanskje det er forklaringen man kan jo drømme mye rart.

[Madelenemie]

''Men kan du svare meg på noe annet.

Hvis et menneske sier til deg at det drømmer om deg og om "making love" er det alltid = gå til seng og ha sex? Eller kan det av og til bety være kjærlig mot en?''

Jeg er ikke frosken, men tillater meg å svare likevel.

Det ha ingenting med et vennskapelig plan å gjøre, det er en seksuell hentydning. "Making love" betyr å ha sex og ingenting annet.

Hei!

Glemte å skrive, Takk for ditt svar

Jeg skal svare han likevel, at jeg vet hva det betyr og takk for det og at det jo er hyggelig at noen drømmer om meg.

ja for det er det jo, selv om det der med sex kom overraskende på meg, særlig siden han vet at jeg har autisme, det er vel ikke akkurat slik at menn vil ha sex med kvinner med autisme vil jeg tro, også med tanke på at han er gift og er en pen mann.

Takk for hjelpen

[mariaflyfly]

Hei!

Glemte å skrive, Takk for ditt svar

Jeg skal svare han likevel, at jeg vet hva det betyr og takk for det og at det jo er hyggelig at noen drømmer om meg.

ja for det er det jo, selv om det der med sex kom overraskende på meg, særlig siden han vet at jeg har autisme, det er vel ikke akkurat slik at menn vil ha sex med kvinner med autisme vil jeg tro, også med tanke på at han er gift og er en pen mann.

Takk for hjelpen

Kanskje du bare rett og slett skal la være å kommentere noe om drømmen i det hele tatt? I pedagogikken var noe av det første vi lærte at vi skulle "øverse uønsket adferd". Kanskje dette er det du bør gjøre også.

[Lillemus]

Hei!

Takk for sitt svar.

Men kan du svare meg på noe annet.

Hvis et menneske sier til deg at det drømmer om deg og om "making love" er det alltid = gå til seng og ha sex?

Eller kan det av og til bety være kjærlig mot en?

Hvis du vil være så snill å svare på dette er jeg glad.

Jeg har ingen andre å spørre en venner med asperger syndrom og jeg tror ikke de vet alt slikt vanlig, håper du forstår.

''Hvis et menneske sier til deg at det drømmer om deg og om "making love" er det alltid = gå til seng og ha sex? Eller kan det av og til bety være kjærlig mot en?''

Det betyr at de vil ha sex med deg.