Til dere bipolare 1 og 2

[Madelenemie]

Kanskje du bare rett og slett skal la være å kommentere noe om drømmen i det hele tatt? I pedagogikken var noe av det første vi lærte at vi skulle "øverse uønsket adferd". Kanskje dette er det du bør gjøre også.

Hei!

Ja hvis det er sånn bør jeg gjøre det som du skriver.

Men etter at jeg så bilde av han og vi har kommunisert vi to først pga av utveksling av informasjon han trengte, der etter fordi noe førte plutselig til en annen type kommunikasjon, så har ting blitt endret, gradvis.

Jeg tenkte da jeg fikk hans bilde at han var pen, men ikke noe mer, han er jo gift, saken gjaldt noe annet og han viste om min mann og ikke minst at jeg slet med å få tilrettelegt på universitetet. Jeg tullet med han og bad han lære seg mitt språk og snakke med min foreleser, han smilte tilbake, sendte meg enda et hyggelig bilde av seg og sine sønner, samt begynte å skrive om at han drømte om meg.

Jeg tenkte det var hyggelig, men så kom dette med "making love" og "taking care of you" og jeg ble så usikker. men før det kan han jo ha skrevet ting jeg misforstod??

Tenkte så at jeg misfrorstår nok for han vet jo at jeg har autisme, men siden han ikke har utdanning innen medisinske fag så kanskje han ikke forstår hva dette medfører.

Nå er saken nesten slik at fordi han skrev dette så begynner jeg å tenke tanker jeg ikke burde, hvis du skjønner, jeg er jo gift, men jeg føler meg tiltrukket av denne voksne mannen som er mye eldre og jeg vet ikke hva jeg skal svare, men jeg bør gjøre som du skriver, men kanskje jeg vil det han skriver.

(men det ville vært uhørt og umoralsk)

jeg skal nok ta til fornuft, jeg er ganske forvirret, men jeg har altså vanlige følelser selv om jeg har autisme, ikke alle med autisme er aseksuelle, det å tenke er lettere enn å gjøre ting.

(håper du skjønner)

[Madelenemie]

''Hvis et menneske sier til deg at det drømmer om deg og om "making love" er det alltid = gå til seng og ha sex? Eller kan det av og til bety være kjærlig mot en?''

Det betyr at de vil ha sex med deg.

Hei!

Først sa jeg huff da jeg så ditt svar, men etter mitt huff kom et smil.

Skjønner du, jeg kan jo ikke bli klok på meg selv.

Det er huff fordi alt har vært korrekt mellom oss, faglig korrekt i forhold til det vi utvekslet av praktisk informasjon, men så skjedde det ting, men bare at han ville se meg og syns jeg var pen (i gummistøvler i skogen?) (jeg sendte et bilde da jeg drev med soppene mine)

Han sendte meg et bilde og jeg syns han så pen ut, men ikke noe mer tenkte jeg før han nå skriver at han drømmer om meg og "making love" osv... ikke så mye skrev han, han er litt som meg, diskre, reservert og over lang tid har vi utveklset sporadisk og faglig informasjon om ting, før han nå til mitt sjokk skrev "making love"

Håper det går bra, da jeg liker han, men siden vi begge er gift og han har voksne barn så er jo situasjonen slik at han og jeg ikke kan tenke sånne tanker. Tenke dem kan man jo, men jeg liker ikke drømmer.

Tusen takk for oppklaringen, jeg skal ikke svare på hans ord om dette, men prøve å skrive mer om biologisk diversitet for det var der det hele startet.

Men jeg er tiltrukket av han, noe annet ville vært løgn å hevde.

[Spenol(1)]

''Deres helse er ikke ditt ansvar. Hvis de selv føler at dette blir et problem for dem, så får de heller oppsøke en behandler''

Jeg er enig i at Madelenemie ikke skal ta opp dette og ihvertfall ikke i et familieselskap. Det kan være at Madelenemie ser på de på en annen måte enn en uten diagnose gjør.

Når det er sagt er jeg ikke enig i at det ikke er ditt ansvar og forsøke gjøre noe, hvis man ser at et nært familiemedlem er syk. Ikke kjøpe en bok som prust foreslår, men for meg ville det vært naturlig og varsle fastlegen isteden for å se på at vedkommende blir sykere og sykere.

''Når det er sagt er jeg ikke enig i at det ikke er ditt ansvar og forsøke gjøre noe, hvis man ser at et nært familiemedlem er syk. Ikke kjøpe en bok som prust foreslår, men for meg ville det vært naturlig og varsle fastlegen isteden for å se på at vedkommende blir sykere og sykere.

''

Hvis personen er veldig psyk og uten av stand til å foreta rasjonelle beslutninger om sin egen helse, så er jeg enig i at man har et moralsk ansvar.

Jeg fikk ikke inntrykk av at det var dette det var snakk om, hvis ikke trådstarter har gått nærmere inn på det noen av innleggene jeg ikke har lest.

[Gjest Purple sky]

Hei!

Jeg tror det må være både noe jeg misforstår, oppfatter VELDIG bokstavelig, samt tolker ulikt andre.

Min mann som er fornuftig og stabil, mener feks at jeg overdriver faren, men at jeg gravid fikk en kniv rettet mot magen mente han var farlig og derfor skulle jeg ikke blande meg mer.

Min mann er et usedablig varmt og snilt menneske (tror jeg, men vet jeg ikke for har ikke andre erfaringer med menn) derfor tenker jeg at han er sånn at han alltid prøver å hjelpe andre.

Jeg vil bare dere skal vite at hendelsene som beskrevet har skjedd, men hvorfor de skjedde, samt tolkningen av dem ber jeg om at dere forstår ut i fra den situasjon som foreligger, jeg har asperger og misforstår mye.

Derfor vet også mine barns lærere og rektor om min istuasjon slik at de vet at jeg misforstår og oppfatter ganske bokstavelig, det er til det beste for alle parter tror jeg.

De er da alle så hyggelige mot meg at jeg ikke ser noe pronlem ved det heller en klar fordel.

''Jeg tror det må være både noe jeg misforstår, oppfatter VELDIG bokstavelig, samt tolker ulikt andre.

Min mann som er fornuftig og stabil, mener feks at jeg overdriver faren, men at jeg gravid fikk en kniv rettet mot magen mente han var farlig og derfor skulle jeg ikke blande meg mer.''

De eksemplene du har nevnt i denne tråden tror jeg ikke du kan tillegge "asperger-reaksjon".

Jeg skjønner problemstllingen da jeg også har familiemedlemmer (ikke mann eller barn) som opptrer slik. Føler for å hjelpe dem i akutte situasjoner der de ikke har "noen andre", er glad i dem fordi de har jo selvfølgelig også gode sider, føler for å kutte all kontakt fordi de ikke innser at de trenger hjelp / følger opp gode råd / opptrer direkte voldelig etc.

Fastlege er en god ting, men jeg vet ikke hvem denne er for de respektive, samt at mange bytter jevnlig... Legevakt har så vidt jeg har blitt fortalt ikke noe ansvar for å henvise videre eller varsle fastlege / faste behandlere.

Eksempelvis våknet jeg jeg en gang opp på legevakten etter å ha bevisstløhet etter et kvelertak, dernest et "blått" øye ++ noen dager etter. Anmeldte det og ba om besøksforbud, men fikk beskjed om at det er "bevegelsesfrihet i Norge". Etter at personen truet meg enda mer, frafalt jeg 'siktelsen' etter press for å bevare "familiefreden" og spare politiet for unødig stress.. Ikke minst er personvernet sterkt i Norge, og det er jo forsåvidt bra..

Så hva gjør vi da? Har dessverre ingen gode råd å komme med, men skal lese resten av tråden og håper på konstruktive råd.

Håper du klarer å sette grenser for dine 'problemfamiliemedlemmer' - men ta det for all del ikke opp i et evt familieselskap - og GOD JUL til deg og dine!

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Jeg tror det må være både noe jeg misforstår, oppfatter VELDIG bokstavelig, samt tolker ulikt andre.

Min mann som er fornuftig og stabil, mener feks at jeg overdriver faren, men at jeg gravid fikk en kniv rettet mot magen mente han var farlig og derfor skulle jeg ikke blande meg mer.

Min mann er et usedablig varmt og snilt menneske (tror jeg, men vet jeg ikke for har ikke andre erfaringer med menn) derfor tenker jeg at han er sånn at han alltid prøver å hjelpe andre.

Jeg vil bare dere skal vite at hendelsene som beskrevet har skjedd, men hvorfor de skjedde, samt tolkningen av dem ber jeg om at dere forstår ut i fra den situasjon som foreligger, jeg har asperger og misforstår mye.

Derfor vet også mine barns lærere og rektor om min istuasjon slik at de vet at jeg misforstår og oppfatter ganske bokstavelig, det er til det beste for alle parter tror jeg.

De er da alle så hyggelige mot meg at jeg ikke ser noe pronlem ved det heller en klar fordel.

At du får en kniv mot magen er ikke mulig å misforstå, ikke en gang for deg som har asperger. Jeg synes nesten jeg kjenner mannen din gjennom innleggene dine og jeg stoler veldig på han og det han sier.

[frosken]

Hei!

Ja jeg sluttet egentlig med det den gangen på motorveien, ikke fordi jeg var redd, jeg ble egentlig irritert i situasjonen, men redd senere når jeg tenkte på den trafikkfarlige situasjonen personen skapte og at mine barn kunne blitt uten mor.

Nå er jeg mer redd for de skjulte tingene de kan gjøre, slikt som å forgifte andre, det har de gjort, men ikke drept noen så vidt jeg vet, men mennesker har kommet på sykehus,

Jeg er ganske redd og har sagt til mine barn at de ikke skal drikke av glassene sine hvis vedkommende person er kommet uten at vi har villet det. Min mann syns jeg overdriver dette, men har man gjort dette ved 2 tilfeller vi vet om, hvordan skal jeg tro at de ikke kan gjøre det mot oss/barn/ i andre situasjoner, jeg sier til min mann at kanskje er jeg redd uten grunn, men jeg er utrygg på mennesker som jeg vet altså ved 2 anledninger forårsajet noen sykehusinnleggelse.

Hvis vedkommende to ganger med vilje har forgiftet andre og derigjennom nødvendiggjort sykehusinnleggelser, så håper jeg vedkommende ble politianmeldt.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Først sa jeg huff da jeg så ditt svar, men etter mitt huff kom et smil.

Skjønner du, jeg kan jo ikke bli klok på meg selv.

Det er huff fordi alt har vært korrekt mellom oss, faglig korrekt i forhold til det vi utvekslet av praktisk informasjon, men så skjedde det ting, men bare at han ville se meg og syns jeg var pen (i gummistøvler i skogen?) (jeg sendte et bilde da jeg drev med soppene mine)

Han sendte meg et bilde og jeg syns han så pen ut, men ikke noe mer tenkte jeg før han nå skriver at han drømmer om meg og "making love" osv... ikke så mye skrev han, han er litt som meg, diskre, reservert og over lang tid har vi utveklset sporadisk og faglig informasjon om ting, før han nå til mitt sjokk skrev "making love"

Håper det går bra, da jeg liker han, men siden vi begge er gift og han har voksne barn så er jo situasjonen slik at han og jeg ikke kan tenke sånne tanker. Tenke dem kan man jo, men jeg liker ikke drømmer.

Tusen takk for oppklaringen, jeg skal ikke svare på hans ord om dette, men prøve å skrive mer om biologisk diversitet for det var der det hele startet.

Men jeg er tiltrukket av han, noe annet ville vært løgn å hevde.

Du har en unik mann, så være litt forsiktig med å drive dette for langt

[Madelenemie]

''Jeg tror det må være både noe jeg misforstår, oppfatter VELDIG bokstavelig, samt tolker ulikt andre.

Min mann som er fornuftig og stabil, mener feks at jeg overdriver faren, men at jeg gravid fikk en kniv rettet mot magen mente han var farlig og derfor skulle jeg ikke blande meg mer.''

De eksemplene du har nevnt i denne tråden tror jeg ikke du kan tillegge "asperger-reaksjon".

Jeg skjønner problemstllingen da jeg også har familiemedlemmer (ikke mann eller barn) som opptrer slik. Føler for å hjelpe dem i akutte situasjoner der de ikke har "noen andre", er glad i dem fordi de har jo selvfølgelig også gode sider, føler for å kutte all kontakt fordi de ikke innser at de trenger hjelp / følger opp gode råd / opptrer direkte voldelig etc.

Fastlege er en god ting, men jeg vet ikke hvem denne er for de respektive, samt at mange bytter jevnlig... Legevakt har så vidt jeg har blitt fortalt ikke noe ansvar for å henvise videre eller varsle fastlege / faste behandlere.

Eksempelvis våknet jeg jeg en gang opp på legevakten etter å ha bevisstløhet etter et kvelertak, dernest et "blått" øye ++ noen dager etter. Anmeldte det og ba om besøksforbud, men fikk beskjed om at det er "bevegelsesfrihet i Norge". Etter at personen truet meg enda mer, frafalt jeg 'siktelsen' etter press for å bevare "familiefreden" og spare politiet for unødig stress.. Ikke minst er personvernet sterkt i Norge, og det er jo forsåvidt bra..

Så hva gjør vi da? Har dessverre ingen gode råd å komme med, men skal lese resten av tråden og håper på konstruktive råd.

Håper du klarer å sette grenser for dine 'problemfamiliemedlemmer' - men ta det for all del ikke opp i et evt familieselskap - og GOD JUL til deg og dine!

Hei!

Takk for at du deler det.

Jeg fikk tips av en asperger venn at man kan ringe bydelslegen som videre kontakter fastlege osv... ja for man vet jo ikke hvem andre har som fastleger, det syns jeg var en lur ting.

Ellers siden vi ikke serverer alkohol oppfører de seg hos oss, men vi har derfor av naturlige grunner lite kontakt, men det skjer at noen dukker opp eller at vi får telefon om at noen må ha hjelp.

Da skjønner jeg at du selv har litt å stri med.

Alt godt til deg i adventstiden

[Madelenemie]

At du får en kniv mot magen er ikke mulig å misforstå, ikke en gang for deg som har asperger. Jeg synes nesten jeg kjenner mannen din gjennom innleggene dine og jeg stoler veldig på han og det han sier.

Hei!

Ja jeg er heldig, han er svært snill,

Nå som jeg vet at "Han skal jammen få lov å bli sint på deg 4 ganger i året" min psykiaters ord, så er jeg inneforstått med den saken også.

Hun har forklart at dette er fordi han er et følelsesmenneske og ikke fordi han er ustabil, samt at han har lov hvis han føler for det å skrike til meg altså når det skjer i følge henne så sjelden.

Hun ga meg også 2 valg, være gift med et følelsesmenneske som evner å bry seg eller være gift med en kald person som ikke bryr seg, da valgte jeg det første og da sa min psykiater at jeg skulle akseptere at han kan reagere.

Det var ikke tvil om hennes tydelighet.

[Madelenemie]

Hvis vedkommende to ganger med vilje har forgiftet andre og derigjennom nødvendiggjort sykehusinnleggelser, så håper jeg vedkommende ble politianmeldt.

Hei!

Nei vedkommende ble ikke det for den som ble forgiftet er i familien og glemte/ tilga dette, det er jo til å ikke bli klok av.

Jeg ble ikke forgiftet, men er den som er redd for vedkommende.

Jeg passer på mitt glass

[Madelenemie]

Du har en unik mann, så være litt forsiktig med å drive dette for langt

Hei!

Ja jeg skal ikke som jeg skrev svare på det, men overse det hvis han skulle nevne dette igjen.

Jeg går nå igjennom hva som fikk han til å tenke/komme på en slik tanke? Jeg er redd jeg selv har skrevet noe, jeg mener noe sånn der som hvis man skriver det er det opplagt at man tenker noe mer, jeg håper ikke det. Jeg bare vet jo nå hvordan jeg feiltolker, selv misforstår og derfor blir jeg usikker.

Finner ikke noe, bare at jeg skrev om mine naturopplevelser hvor på han svarer at jeg skriver søtt og inn i hans hjerte. Men du vet jo hvordan jeg skriver, jeg skriver jo rart og annerledes og ikke inn i menneskers hjerter slik at de skal tenke sånne tanker.

Bildet jeg sendte av meg selv var helt usminket iført gummistøvler, klær fra topp til nå, men jeg smiler på det, men man prøver jo å sende et bilde der man ser hyggelig ut.

Jeg forstår ikke at han kunne begynne å forestille seg noe ut i fra dette, jeg skulle nesten sendt deg det så du selv kunne sett ja for det er ikke utfordrende av noe slag.

Takk for råd og hjelp.

[frosken]

Hei!

Nei vedkommende ble ikke det for den som ble forgiftet er i familien og glemte/ tilga dette, det er jo til å ikke bli klok av.

Jeg ble ikke forgiftet, men er den som er redd for vedkommende.

Jeg passer på mitt glass

Det er leit at folk ikke setter grenser i forhold til slik atferd. Det er sjelden sykdom som ligger til grunn for slike handlinger, det er som regel dårlig moral.

[Madelenemie]

''Jeg tror det må være både noe jeg misforstår, oppfatter VELDIG bokstavelig, samt tolker ulikt andre.

Min mann som er fornuftig og stabil, mener feks at jeg overdriver faren, men at jeg gravid fikk en kniv rettet mot magen mente han var farlig og derfor skulle jeg ikke blande meg mer.''

De eksemplene du har nevnt i denne tråden tror jeg ikke du kan tillegge "asperger-reaksjon".

Jeg skjønner problemstllingen da jeg også har familiemedlemmer (ikke mann eller barn) som opptrer slik. Føler for å hjelpe dem i akutte situasjoner der de ikke har "noen andre", er glad i dem fordi de har jo selvfølgelig også gode sider, føler for å kutte all kontakt fordi de ikke innser at de trenger hjelp / følger opp gode råd / opptrer direkte voldelig etc.

Fastlege er en god ting, men jeg vet ikke hvem denne er for de respektive, samt at mange bytter jevnlig... Legevakt har så vidt jeg har blitt fortalt ikke noe ansvar for å henvise videre eller varsle fastlege / faste behandlere.

Eksempelvis våknet jeg jeg en gang opp på legevakten etter å ha bevisstløhet etter et kvelertak, dernest et "blått" øye ++ noen dager etter. Anmeldte det og ba om besøksforbud, men fikk beskjed om at det er "bevegelsesfrihet i Norge". Etter at personen truet meg enda mer, frafalt jeg 'siktelsen' etter press for å bevare "familiefreden" og spare politiet for unødig stress.. Ikke minst er personvernet sterkt i Norge, og det er jo forsåvidt bra..

Så hva gjør vi da? Har dessverre ingen gode råd å komme med, men skal lese resten av tråden og håper på konstruktive råd.

Håper du klarer å sette grenser for dine 'problemfamiliemedlemmer' - men ta det for all del ikke opp i et evt familieselskap - og GOD JUL til deg og dine!

Hei!

Når jeg skrev at de har noen gode sider, er dette en teori jeg har lært meg, dvs jeg kommer ikke selv på de gode sidene, jeg ser kun de dårlige, lyver, holder ikke avtaler, handler til egen fordel, liker "føler jeg" at andre får/har det vondt, er sjalu, mistenksom, missunnelig, ukontrollert pengebruk, opp og ned i humæret, kan være voldelige (særlig ved inntak av alkohol er mitt inntrykk) misbruker alkohol jevnt, lever utsvende liv med mange partnere, overdriver og tror de er supermennesker.

Denne karakteristikken er min, min mann er delvis enig, men mener jeg ser veldig svart hvit og løgn er en ting som får meg til å se svart. Men så tenker jeg meg frem til at det heter seg at alle mennesker har noen gode sider, og det har også sikkert de også.

Mens jeg har problemer med empati har de god empati til føler ting som ikke er sagt, det er som om de har sånne antenner som jeg hørte en dame snakket om at hun hadde, antenner som følte alt, men de gjorde henne også mistenksom, jeg skulle ønske jeg kunne hatt en sånn antenne i det minste.

De har imidlertid ikke/lite sympati, hvis noen har det vondt bryr det dem ikke. Det syns jeg er veldig skremmende, det betyr at man kan gjøre onde ting fordi man liker at andre kjenner smerte.

Det er trist og minner om psykopati, og det sier min psykiater ER psykopatisk.

[Madelenemie]

Det er leit at folk ikke setter grenser i forhold til slik atferd. Det er sjelden sykdom som ligger til grunn for slike handlinger, det er som regel dårlig moral.

Hei!

Hm sier du det.

Det må jeg tenke på,

Men jeg tror de har sterke psykopatiske trekk, det har min psykiater bekreftet, men disse svigningene i humøret, da mener jeg på en sånn måte at de skal drepe seg selv/skade andre/eller er utagerrende og farlige, for så 2 uker senere ha glemt dette og forteller meg at de feks skal starte et verdensomspennede foretak og snart kommer millionene inn.

Jeg svarer ikke på sånt, jeg pleier gå min vei, inn på et rom der jeg kan sette begge hendene til ørene for å stenge en type forvirring som kommer ute. Det hjelper ikke si noen ting.

Psykopati tror jeg er ganske godt dokumentert er en organisk hjerneforandring/ skade, men er ikke helt sikker på dette.

[frosken]

Hei!

Når jeg skrev at de har noen gode sider, er dette en teori jeg har lært meg, dvs jeg kommer ikke selv på de gode sidene, jeg ser kun de dårlige, lyver, holder ikke avtaler, handler til egen fordel, liker "føler jeg" at andre får/har det vondt, er sjalu, mistenksom, missunnelig, ukontrollert pengebruk, opp og ned i humæret, kan være voldelige (særlig ved inntak av alkohol er mitt inntrykk) misbruker alkohol jevnt, lever utsvende liv med mange partnere, overdriver og tror de er supermennesker.

Denne karakteristikken er min, min mann er delvis enig, men mener jeg ser veldig svart hvit og løgn er en ting som får meg til å se svart. Men så tenker jeg meg frem til at det heter seg at alle mennesker har noen gode sider, og det har også sikkert de også.

Mens jeg har problemer med empati har de god empati til føler ting som ikke er sagt, det er som om de har sånne antenner som jeg hørte en dame snakket om at hun hadde, antenner som følte alt, men de gjorde henne også mistenksom, jeg skulle ønske jeg kunne hatt en sånn antenne i det minste.

De har imidlertid ikke/lite sympati, hvis noen har det vondt bryr det dem ikke. Det syns jeg er veldig skremmende, det betyr at man kan gjøre onde ting fordi man liker at andre kjenner smerte.

Det er trist og minner om psykopati, og det sier min psykiater ER psykopatisk.

Du har sannsynligvis svart på det et annet sted i tråden, men jeg lurer på hva som gjør at du ikke kan la være å ha kontakt med disse menneskene hvis det du sier om dem stemmer?

En annen ting er at jeg får inntrykk av at det du beskriver handler om mye, mye mer enn evt. en psykisk lidelse. Dersom de ikke selv ønsker hjelp fra helsevesenet, så er det neppe noe andre kan gjøre (unntatt om noen av dem er klart psykotiske; i såfall kan det fungere å kontakte kommunelegen som du skrev du hadde fått tips om av en annen).

[frosken]

Hei!

Hm sier du det.

Det må jeg tenke på,

Men jeg tror de har sterke psykopatiske trekk, det har min psykiater bekreftet, men disse svigningene i humøret, da mener jeg på en sånn måte at de skal drepe seg selv/skade andre/eller er utagerrende og farlige, for så 2 uker senere ha glemt dette og forteller meg at de feks skal starte et verdensomspennede foretak og snart kommer millionene inn.

Jeg svarer ikke på sånt, jeg pleier gå min vei, inn på et rom der jeg kan sette begge hendene til ørene for å stenge en type forvirring som kommer ute. Det hjelper ikke si noen ting.

Psykopati tror jeg er ganske godt dokumentert er en organisk hjerneforandring/ skade, men er ikke helt sikker på dette.

''Psykopati tror jeg er ganske godt dokumentert er en organisk hjerneforandring/ skade, men er ikke helt sikker på dette.''

Det finnes såvidt meg bekjent ingen virksom behandling for psykopati, .

Det eneste i dine beskrivelser som gjør det rimelig å tenke i retning av alvorlig psykisk lidelse som kan behandles, er det du skriver om periodevise "storhetsforestillinger". Men i sammenheng med alt det andre (inklusive alkoholmisbruket), gjør også dette til et uklart symptom mht bipolar lidelse.

Dersom folk ikke selv ønsker behandling, så er det usedvanlig lite psykiatrien kan gjøre i slike tilfeller.

[Gjest wowh]

Hei!

Når jeg skrev at de har noen gode sider, er dette en teori jeg har lært meg, dvs jeg kommer ikke selv på de gode sidene, jeg ser kun de dårlige, lyver, holder ikke avtaler, handler til egen fordel, liker "føler jeg" at andre får/har det vondt, er sjalu, mistenksom, missunnelig, ukontrollert pengebruk, opp og ned i humæret, kan være voldelige (særlig ved inntak av alkohol er mitt inntrykk) misbruker alkohol jevnt, lever utsvende liv med mange partnere, overdriver og tror de er supermennesker.

Denne karakteristikken er min, min mann er delvis enig, men mener jeg ser veldig svart hvit og løgn er en ting som får meg til å se svart. Men så tenker jeg meg frem til at det heter seg at alle mennesker har noen gode sider, og det har også sikkert de også.

Mens jeg har problemer med empati har de god empati til føler ting som ikke er sagt, det er som om de har sånne antenner som jeg hørte en dame snakket om at hun hadde, antenner som følte alt, men de gjorde henne også mistenksom, jeg skulle ønske jeg kunne hatt en sånn antenne i det minste.

De har imidlertid ikke/lite sympati, hvis noen har det vondt bryr det dem ikke. Det syns jeg er veldig skremmende, det betyr at man kan gjøre onde ting fordi man liker at andre kjenner smerte.

Det er trist og minner om psykopati, og det sier min psykiater ER psykopatisk.

''Når jeg skrev at de har noen gode sider, er dette en teori jeg har lært meg, dvs jeg kommer ikke selv på de gode sidene, jeg ser kun de dårlige, lyver, holder ikke avtaler, handler til egen fordel, liker "føler jeg" at andre får/har det vondt, er sjalu, mistenksom, missunnelig, ukontrollert pengebruk, opp og ned i humæret, kan være voldelige (særlig ved inntak av alkohol er mitt inntrykk) misbruker alkohol jevnt, lever utsvende liv med mange partnere, overdriver og tror de er supermennesker.''

Synes ikke dette ligner på bipolar lidelse? Er de slik hele tiden, eller kun i perioder?

[Madelenemie]

Du har sannsynligvis svart på det et annet sted i tråden, men jeg lurer på hva som gjør at du ikke kan la være å ha kontakt med disse menneskene hvis det du sier om dem stemmer?

En annen ting er at jeg får inntrykk av at det du beskriver handler om mye, mye mer enn evt. en psykisk lidelse. Dersom de ikke selv ønsker hjelp fra helsevesenet, så er det neppe noe andre kan gjøre (unntatt om noen av dem er klart psykotiske; i såfall kan det fungere å kontakte kommunelegen som du skrev du hadde fått tips om av en annen).

Hei!

Det er fordi mot oss gjør de ikke noe direkte vondt.

(da mener jeg når de ikke har drukket)

Men kontakten er ikke stor, det er mer sånn at skjer det noe blir vi kontaktet, litt oppsumert kan man si.

Noen andre som ikke er slik har også kontaktet oss i sin fortvilelse og sånn blir man lett viklet inn i en kontakt man slett ikke ønsker.

Etter at vi holder avstand fungerer det egentlig greit, men til jul nå kan det feks fort bli sånn at min mann kjører ut for å lete etter en som er lei seg/rømmer/finner ikke vedkommende.

Det er på en måte ganske umulig å stenge/kutte all kontakt.

Hvis vi gjør det vil det bli slik som man leser om i avisen av og til at, "fant person død, ligget i 3 år uten at noen reagerte".

Håper du forstår, vi har ikke mye kontakt, men blir av og til kontaktet,

[Madelenemie]

''Psykopati tror jeg er ganske godt dokumentert er en organisk hjerneforandring/ skade, men er ikke helt sikker på dette.''

Det finnes såvidt meg bekjent ingen virksom behandling for psykopati, .

Det eneste i dine beskrivelser som gjør det rimelig å tenke i retning av alvorlig psykisk lidelse som kan behandles, er det du skriver om periodevise "storhetsforestillinger". Men i sammenheng med alt det andre (inklusive alkoholmisbruket), gjør også dette til et uklart symptom mht bipolar lidelse.

Dersom folk ikke selv ønsker behandling, så er det usedvanlig lite psykiatrien kan gjøre i slike tilfeller.

Hei!

Ja jeg bør vel egentlig greie å fokusere på det,

men jeg syns inni meg synd på dem, selv om jeg virker upåvirket.

Jeg bryr meg jo når vi alltid drar på uttrykning ved behov / forespørsel.

Man kan bli sint, men innerst inne er det jo hjelp man ønsker mennesker skal få, hjelp til et gret liv, men de må jo ville det selv.

[Madelenemie]

''Når jeg skrev at de har noen gode sider, er dette en teori jeg har lært meg, dvs jeg kommer ikke selv på de gode sidene, jeg ser kun de dårlige, lyver, holder ikke avtaler, handler til egen fordel, liker "føler jeg" at andre får/har det vondt, er sjalu, mistenksom, missunnelig, ukontrollert pengebruk, opp og ned i humæret, kan være voldelige (særlig ved inntak av alkohol er mitt inntrykk) misbruker alkohol jevnt, lever utsvende liv med mange partnere, overdriver og tror de er supermennesker.''

Synes ikke dette ligner på bipolar lidelse? Er de slik hele tiden, eller kun i perioder?

Hei!

Slik er de stort sett hele tiden, men det med alkohol går i perioder tror jeg. (jeg ser dem jo i bestemte perioder da enten når de er på bunn eller når de oppfører seg som verdensmestere og har glemt og snakker til meg som om jeg ikke vet? (det er jo galskap, håper du forstår)

Min psykiater tror det er psykopatiske trekk, men så fikk en av dem faktisk bipolar diagnose for noen år siden, men bruker ikke medisiner, fikk denne diagnosen da hun mistet virkelighetsoppfatningen og trodde hun var forfulgt.

Jeg tenkte da å ta dette som utgangspunkt for samtalen med dem, siden bipolaritet er arvelig. men siden de ser på psykisk sykdom som svakhet så er det vel lite håp om endring.

Jeg har malt et svart bilde, det fins mennesker som fungerer i min familie også, selv om de overdriver

Dessuten har vi jo min manns familie.