Dum eller asperger syndrom?

[Madelenemie]

Hei!

Fordi jeg nettopp var lei meg og ydmyket av å sitte med NAV og noen andre å høre hvordan jeg har sviktet og ikke oppfyldt mine forpliktelser de siste 2 årene (og det er sant), så gråt jeg inni meg og så mest på føttene i rommet, til jeg sa "Nå orker jeg ikke mer av den lyden inn i ørene mine". Jeg begynte å bli sliten av gjentagelser og av at ting ikke endte med en konklusjon. Min psykiater sa noe om at lyden måtte jeg holde ut for dette var viktig, noen lo, da ble jeg stille, for da tok jeg meg i å være sær.

Før det var jeg flink, men jeg ble så akutt sliten, kjente meg så tynget av alt, av barna og diagnoser som de fikk, av alt de trengte hjelp med og av min egen begrensing, og jeg prioroterte dem, da klarte jeg ikke studiene og forventningene.

Så jeg skjønner at NAV nå sier nok.

Nå vil de uføretrygde meg for jeg har brukt opp attføringskvoten, heldigvis satt min psykiater der og det føltes som den eneste trygge i alt ymykelsen og sorgen, for hun tror jeg kan klare et arbeide, sitte der og høre dem lese opp mitt funksjonsnivå, at jeg må ha tolk på en arbeidsplass osv... Det er så ydmykende. Og i papirene stod det, "flere 6`ere og A`er, men det er jo feil, jeg har jo BARE det. Men så kom det at de betviler at jeg kan fungere i arbeide for jeg hadde ikke vist det før. Vel jeg har vært i kloster da, de kan jo kontakte klosteret, men det gjelds ikke.

Etter møtet var jeg lei meg, fikk disse tårene i alle krokene, men forran meg satt min snille psykiater, når vi ble alene sa hun at, jeg var flink og den øyekontakten fikk jeg nå ikke bry meg med, hun hadde sett advokat som så ned og bort og vekk når denne tenkte, jeg gjorde vist godt rede for noe og var passende selvhevdende, og det med tolk mente de mest som en oppstarthjelp (men NAV sa jo de ikke tror jeg har arbeidsevne, men det tror feks min psykiater), og bedrift tenker hun en helt vanlig, men at intervju må tilpasses. Og intervju er skrekken min, for jeg klarer ikke svare halvsannheter på noe, jeg er alt for ærlig, men jeg er arbeidssom, og pliktoppfyllende da jeg aldri bryter avtaler, jeg er sjelden syk og hvis jeg er syk merker jeg det ofte ikke selv,. Jeg har blitt sendt hjem en gang av min sjef, da jeg hadde lungebetennelse og høy feber (41-42), men ikke oppdaget dette selv. (nav kunne jo kontaktet denne også for denne arbeidsgiveren ville ikke at jeg skulle slutte)

Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så lei meg, men det blir jeg for uansett hva jeg gjør så mener nav at jeg har et stort hjelpebehov og ikke vil fungere uten tilrettelegging i arbeide. Det er som om de ikke ser mine karakterer!

Enten må jeg komme over den sorgen, og innse at når alle mener dette så er det en grunn, men jeg vil ikke ha uførepensjon jeg vil ha en jobb, og jeg lurer på om jeg skal skrive at jeg kan jobbe gratis på biblioteket hvis de bare hjelper meg å få en jobb der.

Når jeg jobbet på noens kontor en sommer, spurte jeg feks om jeg skulle ordne opp i arkiveringssystemet der, det var bare rot, de sa ja, og jeg gjorde alt dette ulønnet på kvelder, da jeg liker å få orden, slik at jeg er ganske flink på arkivering og lage systemer og jeg tenker mere gjøre en god jobb enn antall timer.

Særlig hvis jeg liker noe.

Jeg er glad min psykiater har tro på meg, for hun sa hun er 100 % sikker på at jeg kan klare et vanlig erbeide, men med tilrettelegging i startoppfasen. Hun sa dette ikke er sagt som trøst, men hennes fulle overbevisning. derfor vet jeg det.

Jeg må derfor over jul jobbe hardere enn noen gang for å vise NAV at jeg kan ha videre attføring, at jeg skal klare meg, det eneste som er rart er at hvis de uføretrygder meg så er jo det dårlig for samfunnet, jeg kommer til å fortsette å skrive om ting og gjøre beskrivelser ute i skogen av diverse ting som opptar meg, samt sende dette inn, men hvorfor er det bedre for nav å få meg over på uførepensjon enn å gi meg et attføringsopplegg som fører fremover, for mine barn vokser jo opp og jeg blir bedre takket være min psykiater, og jeg er ung og vil jobbe og jeg vil ikke ha den deprimerende uførepensjonen deres. de sier jeg får mer enn andre og mange fordi syk før 26 år, men likevel, det er ikke det jeg tenker på, jeg vil ha jobb og hvis det ikke er for mye stress kan jeg jobbe ganske mye også.

Min psykiater så på min mann og spurte om han, fordi han er jo buisnessmann, om han ikke kan starte noe for aspergere, jeg tror ikke min mann har tid, men den bedrifen unicus som er full ( nå, går jo med overskudd, de ansetter aspergere bare og på vanlige vilkår. I Danmark er det flere bedrifter, kanskje vi bør flytte dit?

For dere aner ikke hvor mye jeg vil ha en jobb på sikt.

Jeg vil IKKE ha uførepensjon i vertfall.

I penger utgjør det det samme, men jeg vil jo heller ha en jobb.

Jeg skjønner ikke hva de tenker, uførepensjonere meg som er så ung? Min mann er også uenig, samt min psykiater, men jeg kan fortsette å studere på uførepensjon, men da har jeg ikke frister å forholde meg til i forhold til NAV. Jeg føler meg litt mer sånn ja i aktivitet så lenge jeg blir innkalt og har et vist press på meg.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg bare ikke får et 50 % attføringsopplegg, når 100 % er for mye. Jeg skal vise dem at de tar feil i forhold til både min arbeidsevne og fremtid.

Fordi jeg hadde vannskrekk (ikke litt men ekstrem) tok jeg dykkersertifikat 18 år, vannskrekken ble druknet for godt, men det var en marerittuke, sånn skal jeg gjøre med deres fordommer mot mine vansker også, prøve det jeg kan for å knuse den setningen om at jeg ikke har arbeidsevne. Jeg kan være enig med min psykiater som mener 100 % arbeide er for mye, men ikke at jeg nå skal blir 100 % ufør som nav vil.

Om jeg når målene mine vet jeg ikke, men å høre dem si dette gjorde noe med meg som jeg enda ikke har oversikt over hav var.

[Tunta]

''Jeg skjønner ikke hvorfor jeg bare ikke får et 50 % attføringsopplegg, når 100 % er for mye. Jeg skal vise dem at de tar feil i forhold til både min arbeidsevne og fremtid.''

Det skjønner ikke jeg heller, har du et vedtak (med begrunnelse) på det?

''Fordi jeg hadde vannskrekk (ikke litt men ekstrem) tok jeg dykkersertifikat 18 år, vannskrekken ble druknet for godt, men det var en marerittuke, sånn skal jeg gjøre med deres fordommer mot mine vansker også, prøve det jeg kan for å knuse den setningen om at jeg ikke har arbeidsevne.''

Dette står det respekt av! Kan ikke uttale meg om din NAV-sak, men: WOW - jeg bøyer meg i støvet

''Jeg kan være enig med min psykiater som mener 100 % arbeide er for mye, men ikke at jeg nå skal blir 100 % ufør som nav vil.''

Jeg kjenner ikke deg eller din "sak" annet enn fra her på DOL, men ut fra det jeg har lest vil det være meningsløst at du havner på 100% uføretrygd. Du har mye verdifullt å bidra med, antakelig trenger du en smule tilrettelegging, men det er da fullt mulig! "Vi" må ikke miste verdifull kompetanse pga diagnoser, dessuten er det stikk i strid med offentlige retningslinjer.

Har litt erfaring med mennesker med asperger syndrom som er i jobb, og blir mer enn provosert på dine vegne...

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tror Nav uføretrygder alt for lett. Jeg er ganske sikker på at du vil greie en jobb. Det er bare snakk om riktig type jobb. Jeg har selv jobbet en del på arkiv, både elektronisk og gammeldags og tror dette hvor du må være ryddig og konsentrert, ville være en perfekt jobb for deg.

[Madelenemie]

''Jeg skjønner ikke hvorfor jeg bare ikke får et 50 % attføringsopplegg, når 100 % er for mye. Jeg skal vise dem at de tar feil i forhold til både min arbeidsevne og fremtid.''

Det skjønner ikke jeg heller, har du et vedtak (med begrunnelse) på det?

''Fordi jeg hadde vannskrekk (ikke litt men ekstrem) tok jeg dykkersertifikat 18 år, vannskrekken ble druknet for godt, men det var en marerittuke, sånn skal jeg gjøre med deres fordommer mot mine vansker også, prøve det jeg kan for å knuse den setningen om at jeg ikke har arbeidsevne.''

Dette står det respekt av! Kan ikke uttale meg om din NAV-sak, men: WOW - jeg bøyer meg i støvet

''Jeg kan være enig med min psykiater som mener 100 % arbeide er for mye, men ikke at jeg nå skal blir 100 % ufør som nav vil.''

Jeg kjenner ikke deg eller din "sak" annet enn fra her på DOL, men ut fra det jeg har lest vil det være meningsløst at du havner på 100% uføretrygd. Du har mye verdifullt å bidra med, antakelig trenger du en smule tilrettelegging, men det er da fullt mulig! "Vi" må ikke miste verdifull kompetanse pga diagnoser, dessuten er det stikk i strid med offentlige retningslinjer.

Har litt erfaring med mennesker med asperger syndrom som er i jobb, og blir mer enn provosert på dine vegne...

Hei!

Tusen takk for dine tilbakemeldinger

Fint at du sier wow og at du blir provosert for da føler du som meg.

Jeg har tross alt gjort ganske mye disse årene selv om jeg de siste 2 år ikke greide attføringløpet som avtalt, men det vil ikke nav se for de har et skjema sier min mann.

[Madelenemie]

Jeg tror Nav uføretrygder alt for lett. Jeg er ganske sikker på at du vil greie en jobb. Det er bare snakk om riktig type jobb. Jeg har selv jobbet en del på arkiv, både elektronisk og gammeldags og tror dette hvor du må være ryddig og konsentrert, ville være en perfekt jobb for deg.

Hei!

takk for svaret ditt.

ja jeg syns det er litt rart og meningsløst at en ung mor skal uføretrygdes fordi jeg ikke klarte 2 års attføringskrav.

Jeg ble såpass provosert at jeg har bestemt meg for å skrive og klage hvis jeg får avslag på 50 % attføring. da skal jeg skrive så de klør seg i hodet, jeg skal skrive selv og jeg skal skrive , forsøke til jeg når bak byråkratiet deres, om så er en kronikk i avisen/e.

Jeg skal utdype under fult navn og bilde, med karakterer denne meningsløsheten det er å uførepensjonere mennesker når de ikke vil.

det er vel nok av de som vil, fordi de trenger det, gi det til dem!!

Jeg blir sliten Ja , veldig fort faktisk, men et stille rolig arbeide til og med 100 % der jeg gjør ting jeg elsker gjør målinger i skogen eller hva jeg kan få, vil jeg jo klare. de mangler jo mennesker så mange steder, de kan gi meg pengene og en jobb slik at jeg jobber for pengene og føler at jeg ikke mottar uten å få bidra.

Så syk er jeg ikke, men ja jeg ser ned i gulvet alt for mye, mumler og snakker om lyder i ørene,, men så sier jeg unnskyld når noen påpeker noe og jeg kommer sjelden /aldri i konflikt.

takk for at du syns det er feil å uførepensjonere meg når jeg VIL jobbe.

[Nøtteskall]

Jeg liker ikke kalle noen folk for dumme. Vi er bare alle forskellige slags mennesker.

[Tunta]

Hei!

Tusen takk for dine tilbakemeldinger

Fint at du sier wow og at du blir provosert for da føler du som meg.

Jeg har tross alt gjort ganske mye disse årene selv om jeg de siste 2 år ikke greide attføringløpet som avtalt, men det vil ikke nav se for de har et skjema sier min mann.

''Jeg har tross alt gjort ganske mye disse årene selv om jeg de siste 2 år ikke greide attføringløpet som avtalt, men det vil ikke nav se for de har et skjema sier min mann.''

Jeg kjenner som sagt ikke saken din, men er du anbefalt å søke 100% uføretrygd??!!

Hva sier psykiateren din ift dette?

Høres feil ut for meg som "vanlig NAV-ansatt', men kjenner ikke konteksten (og den skal du evt kjempe for)

[Madelenemie]

''Jeg har tross alt gjort ganske mye disse årene selv om jeg de siste 2 år ikke greide attføringløpet som avtalt, men det vil ikke nav se for de har et skjema sier min mann.''

Jeg kjenner som sagt ikke saken din, men er du anbefalt å søke 100% uføretrygd??!!

Hva sier psykiateren din ift dette?

Høres feil ut for meg som "vanlig NAV-ansatt', men kjenner ikke konteksten (og den skal du evt kjempe for)

Hei!

Ja nav vil at jeg skal søke 100 % uførepensjon, min psykiater sier jeg får innvilget dette, men jeg ønsker ikke det.

Min psykiater og min mann mener jeg greier et arbeide med feks min særinteresser, hvis man kan kalledet det noe forskningsbasert, et arbeide der jeg gjør det jeg er satt til og liker, men ikke har noen som skriker og presser meg til raske resultater.

nav er altså uenig med min psykiater, som gjør det jeg vil, også fordi min psykiater mener jeg oppfyller alle kriterier nå og i fremtiden på autisme, også når asperger syndrom faller bort, dette fordi jeg hadde et tidlig forløp med annerledes språkutvikling. Jeg får derfor innvilget uførepensjon, det er jeg som ikke vil dette, jeg vil ha et arbeide, og aller helst noe med forskning, men jeg er enig med min psykiater at 100 % blir for mye, samt mulig at jeg trenger å være åpen om mine vansker, men det har jo vist seg å gå helt bra, mennesker er ikke bare hyggelige mot meg, de er også behjelpelige og snille,

[Gjest hmmmmmz]

Du må da passe ypperlig til å jobbe med f.eks. arkivering eller systematisering.

[Tunta]

Hei!

Ja nav vil at jeg skal søke 100 % uførepensjon, min psykiater sier jeg får innvilget dette, men jeg ønsker ikke det.

Min psykiater og min mann mener jeg greier et arbeide med feks min særinteresser, hvis man kan kalledet det noe forskningsbasert, et arbeide der jeg gjør det jeg er satt til og liker, men ikke har noen som skriker og presser meg til raske resultater.

nav er altså uenig med min psykiater, som gjør det jeg vil, også fordi min psykiater mener jeg oppfyller alle kriterier nå og i fremtiden på autisme, også når asperger syndrom faller bort, dette fordi jeg hadde et tidlig forløp med annerledes språkutvikling. Jeg får derfor innvilget uførepensjon, det er jeg som ikke vil dette, jeg vil ha et arbeide, og aller helst noe med forskning, men jeg er enig med min psykiater at 100 % blir for mye, samt mulig at jeg trenger å være åpen om mine vansker, men det har jo vist seg å gå helt bra, mennesker er ikke bare hyggelige mot meg, de er også behjelpelige og snille,

Jo, du har nok krav på (ung ufør) ufør: MEN: du har mye å tilby og vi ternger deg!!!

Du kan søke om uføretrygd og evt få det, dernest kan du tjene http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon.

Altså, ikke deg :-)

[Gjest duken]

Jeg tror Nav uføretrygder alt for lett. Jeg er ganske sikker på at du vil greie en jobb. Det er bare snakk om riktig type jobb. Jeg har selv jobbet en del på arkiv, både elektronisk og gammeldags og tror dette hvor du må være ryddig og konsentrert, ville være en perfekt jobb for deg.

''Jeg tror Nav uføretrygder alt for lett.''

Du kan godt tro det, men det stemmer ikke.

[Gjest duken]

Du er ikke dum.

[Madelenemie]

Jo, du har nok krav på (ung ufør) ufør: MEN: du har mye å tilby og vi ternger deg!!!

Du kan søke om uføretrygd og evt få det, dernest kan du tjene http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon.

Altså, ikke deg :-)

Hei!

Takk

Siden du linket til er midlertidig stengt

Da føler jeg at du støtter meg på at jeg vil klage om jeg blir presset til uførepensjon. Jeg er ikke uenig i at jeg må ha en viss tilrettelegging muligens (men ikke sikkert det heller) men jeg har kommunikasjonsvansker mutlig og er således sårbar på mange måter. Mest hvis noen "vil ta meg", men hvorfor skulle noe ville det? de fleste mennesker er jo ikke psykopater.

[Bookworm]

''Jeg tror Nav uføretrygder alt for lett.''

Du kan godt tro det, men det stemmer ikke.

I visse tilfeller gjør NAV faktisk det, til tross for at det finnes tilfeller der virkelig syke mennesker som overhodet ikke er i stand til å jobbe, må føre en kamp for å få uføretrygd.

Noen diagnoser/handicap gjør at NAV automatisk ønsker personen inn i uførepensjon, selv om vedkommende selv gjerne ønsker å jobbe ...

[Madelenemie]

I visse tilfeller gjør NAV faktisk det, til tross for at det finnes tilfeller der virkelig syke mennesker som overhodet ikke er i stand til å jobbe, må føre en kamp for å få uføretrygd.

Noen diagnoser/handicap gjør at NAV automatisk ønsker personen inn i uførepensjon, selv om vedkommende selv gjerne ønsker å jobbe ...

Hei!

ja det er jo feil!!

La de som trenger og må ha det pga av fysisk og psykisk sykdom få det, men la meg og andre som har muligheter til å klare et arbeide få det, selv om det tar lenger tid enn tenkt.

[Gjest feil av nav]

I visse tilfeller gjør NAV faktisk det, til tross for at det finnes tilfeller der virkelig syke mennesker som overhodet ikke er i stand til å jobbe, må føre en kamp for å få uføretrygd.

Noen diagnoser/handicap gjør at NAV automatisk ønsker personen inn i uførepensjon, selv om vedkommende selv gjerne ønsker å jobbe ...

Etter mine observasjoner virker det som diagnose har mer å si enn funkjsonsnivå. Slik bør det ikke være.

[Gjest duken]

I visse tilfeller gjør NAV faktisk det, til tross for at det finnes tilfeller der virkelig syke mennesker som overhodet ikke er i stand til å jobbe, må føre en kamp for å få uføretrygd.

Noen diagnoser/handicap gjør at NAV automatisk ønsker personen inn i uførepensjon, selv om vedkommende selv gjerne ønsker å jobbe ...

Ja, du har nok rett i det.

[Cymine]

Hei!

Takk

Siden du linket til er midlertidig stengt

Da føler jeg at du støtter meg på at jeg vil klage om jeg blir presset til uførepensjon. Jeg er ikke uenig i at jeg må ha en viss tilrettelegging muligens (men ikke sikkert det heller) men jeg har kommunikasjonsvansker mutlig og er således sårbar på mange måter. Mest hvis noen "vil ta meg", men hvorfor skulle noe ville det? de fleste mennesker er jo ikke psykopater.

Hei!

Er så utrolig imponert over deg og det du forteller fra ditt liv.

Det fins bedrifter som har personale som jobber med noe som heter "Arbeid med bistand". Har du hørt om det? Det er et arbeidsretta tiltak som nav kjøper. Vet ikke i hvilken by du bor, men om det er i Oslo kan jeg gi deg noen tips om de som tilbyr slikt. Får man "Arbeid med bistand" plass, så har du 3 år på deg. De skal hjelpe deg å komme i arbeid, i noe du passer til og der du kan bidra. På Arbeid med bistand kommer det folk med yrkeshemninger av ulike slag, så derfor er de kjent med å kunne tilrettelegge. Nav Sya tror jeg er mer "skeptisk" til asperger og jobb, mens på Arbeid med bistand er de mye mer åpne og opptatt av muligheter.

Mvh.

[Madelenemie]

Hei!

Er så utrolig imponert over deg og det du forteller fra ditt liv.

Det fins bedrifter som har personale som jobber med noe som heter "Arbeid med bistand". Har du hørt om det? Det er et arbeidsretta tiltak som nav kjøper. Vet ikke i hvilken by du bor, men om det er i Oslo kan jeg gi deg noen tips om de som tilbyr slikt. Får man "Arbeid med bistand" plass, så har du 3 år på deg. De skal hjelpe deg å komme i arbeid, i noe du passer til og der du kan bidra. På Arbeid med bistand kommer det folk med yrkeshemninger av ulike slag, så derfor er de kjent med å kunne tilrettelegge. Nav Sya tror jeg er mer "skeptisk" til asperger og jobb, mens på Arbeid med bistand er de mye mer åpne og opptatt av muligheter.

Mvh.

Hei!

Takk for tipset.

Ja jeg bor i Oslo, skal nevne dette for nav

[Dorthe]

Jeg tror Nav uføretrygder alt for lett. Jeg er ganske sikker på at du vil greie en jobb. Det er bare snakk om riktig type jobb. Jeg har selv jobbet en del på arkiv, både elektronisk og gammeldags og tror dette hvor du må være ryddig og konsentrert, ville være en perfekt jobb for deg.

Det er jeg enig med deg i. Jeg er fremdeles sinna for at jeg ikke kunne få studere fordi jeg ikke var mann og at NAV bestemte at jeg skulle ha uføretrygd i steden for å hjelpe meg til å få en jobb.

Jeg har jobbet gratis i så mange år så jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg ikke kan jobbe med lønn.