Er dette en grei setning

[Gjest Elextra]

Jeg synes det var søtt sagt :-).

Større barn synes jo omtrent alt foreldre sier er flaut, så du skal nok ikke bry deg om _alle_ reaksjonene derfra (selv om hun kanskje kan hjelpe deg noen ganger).

[bustebeisa]

Hei Madelenemie,

Har ikke svart deg før, men har lest mange av trådene.

Ut fra det du sa, så har jeg litt blanda følelser om det er riktigå si eller ikke. Men det har litt med hvor man bor å si, og hva vi er vant med.

Jeg traff en hyggelig kollega på butikken ei gang. Vi hadde i en periode jobbet mye sammen, kjente hverandre godt. Hadde en flott og leken tone, tror vi begge gjorde hverdagene på jobb gode for hverandre.

Samtidig visste jeg godt at han var lykkelig gift, og selv om han hadde vært singel, hadde jeg aldri tenkt på ham som en jeg kunne blitt kjæreste med.

Vel, jeg traff ham på butikken. Han hadde med seg den yngste dattera. Hun hadde bare noen helt utrolig vakre øyne. Pratet med dem begge, og måtte bare kommentere de nydelige øynene hennes. Han smiler, takker og sier at hun har samme nydelige øyne som meg.

Husker jeg ble litt satt ut, ble litt flau, for på et vis hadde han rett i at jeg og dattera hans har samme øyne, og var derfor redd for at han hadde trodd at jeg hadde fisket etter kompliment. Samtdig kjente jeg at jeg savner litt mer rett frem meldinger fra mennesker seg mellom. Og kommentaren gjorde godt.

Ellers så sier folk ofte akkurat det samme som du sa når vi treffer venner og familie. De kan si det til både meg og faren. Så søt baby, den må slekte på faren/mora. Når folk kommenterer de to eldste døtrene mine, kommenterer de ofte at de likner meg.

Tror hovedgrunnen til at faren ble flau, og at folk her inne reagerer, er at du sa det direkte til en far. Vet ikke hvor godt du kjenner denne faren. Og om han ikke kjenner deg godt, og om andre ikke kjenner deg eller han godt, kunne kommentaren virke flørtete, uten å være det. Synes egentlig det er synd...

Når det gjelder å kommentere utseende, så har jeg litt delte meninger der også. Jeg mener at når man har noe positivt å si, så skal man si det. Negative ting holder man mer for seg selv. Og det er viktig at man ikke lyver.

For eksempel, så kan jeg si til kolleger, at en person har blitt flott eller kjekk om jeg mener det. Men alle er ikke like kjekke, men kommenterer gjerne med et: God morgen. Se der ja, der har vi en kar som er nyklippet og blid. :-)

Kan hende jeg får noen kommentarer for dette, men alle har godt av noen gode ord, og om flere blir flinkere til å si rett fram hva de mener, så kanskje det ikke blir så feil neste gang du sier at babyen er like søt som faren. :-)

[bustebeisa]

''Du kan si: "Så lik hun er på deg" ''

Nei - "hun er så lik deg" eller "hun ligner sånn på deg". Det er da ingenting som heter "så lik hun er på deg"? Jeg skjønner hva du mener altså, men den setningen er grammatikalsk helt vill. )

Men på mange dialekter, er det det mest naturlige å si. :-)

[Katt-ja]

Hei!

En ting til.

I dag da en mor kom bort til meg og spurte om hun skulle kaste noe søppel jeg stod med i hendene, svarte jeg ja og ga henne søppelet. Jeg sa også "Værsegod" ikke fordi jeg tenkte så mye på det, men mer som en refleks som kom ut av munnen.

Hun spurte så mammen ved siden av også, men hun sa nei det kan jeg da kaste selv. Da ble jeg usikker, var det det jeg burde sagt? Det var så mye klementinskrell jeg hadde at det ble vanskelig for henne å holde det og da jeg også ga henne mitt tomme pappbeger så jeg at det ble vanskelig for henne, men alt skjedde så fort, jeg rakk ikke tenke ut noe lurt å gjøre.

Jeg så en annen dame hjalp henne og jeg ble sur på meg selv fordi jeg ikke tenkte så fort og grep inn, det var jo mitt søppel hun slet med.

det er en veldig hyggelig dame dette, en som oppdaget av deg selv at jeg hadde asperger syndrom og det forklarte hun meg hvorfor og jeg skulle ikke være lei meg for det, så legger bare til det så du får litt informasjon.

Skjønner du at det ble feil her, de andre damene som ikke vet at jeg kan være ubetenskom (kanskje) må jo tro jeg ikke eier oppdragelse, Skal man eller skal man ikke gi andre søppel når de spør om det? Skal man da heller ikke si Værsegod?.

Hvis det var meg du hadde gitt søppelet til ville jeg ikke ha syntes situasjonen var rar, og jeg ville sannsynligvis ikke husket det dagen etter en gang :-)

[nitty-gritty]

Hei!

Når sier du dette ?

kan ikke tenke meg en situasjon det ville passet i, dessuten ler jeg ikke noen trillende latter som høres bra ut, jeg smiler men er alvorlig som person, fordi jeg tenker på mange ting.

Jeg omgaas mange barn og foreldrene deres. Det hender da titt og ofte jeg sier: "Hun har da et nydelig smil. Det har hun nok arvet fra deg." eller "Slikt et pent ansikt - hun ligner baade deg og pappaen."

[Mrs. Wallace]

Hei!

Jeg tror takk for hjelpen er bedre, jeg skal innøve den setningen nå i dag, pugge den!

mammaen/damen er som jeg skrev snill, jeg skal sende henne en sms og beklage min oppførsel, hun kommer nå til å henge det hele på asperger knaggen, det er verre med de andre som stod rundt og hjalp, men jeg bare så på hele opptrinnet foran meg uten å gripe inn.

Dette var en bagatell, ikke gjør noe mer ut av det.

[PieLill]

Man må være ganske vrang for å ikke skjønne varmen og vennligheten i de ordene.

Selv hadde jeg neppe omtalt en mann som søt, men kan ikke se at det er noen krise å ha gjort det. De fleste tror jeg opplever det hyggelig at man 'viderefører' kompliment til barna til deres foreldre. (Litt klønete sagt.)

Men for barn i en viss alder er foreldre noe av det flaueste som finnes. Og det du gjorde og sa var sikkert dødsflaut.

Jeg synes man får prøve å balansere mellom en rimelig grad av hensyn til at avkomme opplever alt tenkelig og utenkelig som flaut og å ikke bli fullstendig styrt av dette.

mvh

[Madelenemie]

Man må være ganske vrang for å ikke skjønne varmen og vennligheten i de ordene.

Selv hadde jeg neppe omtalt en mann som søt, men kan ikke se at det er noen krise å ha gjort det. De fleste tror jeg opplever det hyggelig at man 'viderefører' kompliment til barna til deres foreldre. (Litt klønete sagt.)

Men for barn i en viss alder er foreldre noe av det flaueste som finnes. Og det du gjorde og sa var sikkert dødsflaut.

Jeg synes man får prøve å balansere mellom en rimelig grad av hensyn til at avkomme opplever alt tenkelig og utenkelig som flaut og å ikke bli fullstendig styrt av dette.

mvh

Hei!

takk

[Madelenemie]

Dette var en bagatell, ikke gjør noe mer ut av det.

Hei!

Ok

[Madelenemie]

Jeg omgaas mange barn og foreldrene deres. Det hender da titt og ofte jeg sier: "Hun har da et nydelig smil. Det har hun nok arvet fra deg." eller "Slikt et pent ansikt - hun ligner baade deg og pappaen."

Hei!

Hm, ja vel

[Madelenemie]

Hvis det var meg du hadde gitt søppelet til ville jeg ikke ha syntes situasjonen var rar, og jeg ville sannsynligvis ikke husket det dagen etter en gang :-)

Hei!

Okey

[....AV]

Jeg synes ikke den setningen er problematisk. Og som flere her sier, kan man ikke alltid legge vekt på at barna blir flaue, de blir ofte flaue selv om foreldrene er "perfekte".

Du kan godt huske til en annen gang at man helst ikke snakker om utseendet til folk. Men i dette tilfellet ville jeg nok ikke reagert, tror jeg.

[Madelenemie]

Hei Madelenemie,

Har ikke svart deg før, men har lest mange av trådene.

Ut fra det du sa, så har jeg litt blanda følelser om det er riktigå si eller ikke. Men det har litt med hvor man bor å si, og hva vi er vant med.

Jeg traff en hyggelig kollega på butikken ei gang. Vi hadde i en periode jobbet mye sammen, kjente hverandre godt. Hadde en flott og leken tone, tror vi begge gjorde hverdagene på jobb gode for hverandre.

Samtidig visste jeg godt at han var lykkelig gift, og selv om han hadde vært singel, hadde jeg aldri tenkt på ham som en jeg kunne blitt kjæreste med.

Vel, jeg traff ham på butikken. Han hadde med seg den yngste dattera. Hun hadde bare noen helt utrolig vakre øyne. Pratet med dem begge, og måtte bare kommentere de nydelige øynene hennes. Han smiler, takker og sier at hun har samme nydelige øyne som meg.

Husker jeg ble litt satt ut, ble litt flau, for på et vis hadde han rett i at jeg og dattera hans har samme øyne, og var derfor redd for at han hadde trodd at jeg hadde fisket etter kompliment. Samtdig kjente jeg at jeg savner litt mer rett frem meldinger fra mennesker seg mellom. Og kommentaren gjorde godt.

Ellers så sier folk ofte akkurat det samme som du sa når vi treffer venner og familie. De kan si det til både meg og faren. Så søt baby, den må slekte på faren/mora. Når folk kommenterer de to eldste døtrene mine, kommenterer de ofte at de likner meg.

Tror hovedgrunnen til at faren ble flau, og at folk her inne reagerer, er at du sa det direkte til en far. Vet ikke hvor godt du kjenner denne faren. Og om han ikke kjenner deg godt, og om andre ikke kjenner deg eller han godt, kunne kommentaren virke flørtete, uten å være det. Synes egentlig det er synd...

Når det gjelder å kommentere utseende, så har jeg litt delte meninger der også. Jeg mener at når man har noe positivt å si, så skal man si det. Negative ting holder man mer for seg selv. Og det er viktig at man ikke lyver.

For eksempel, så kan jeg si til kolleger, at en person har blitt flott eller kjekk om jeg mener det. Men alle er ikke like kjekke, men kommenterer gjerne med et: God morgen. Se der ja, der har vi en kar som er nyklippet og blid. :-)

Kan hende jeg får noen kommentarer for dette, men alle har godt av noen gode ord, og om flere blir flinkere til å si rett fram hva de mener, så kanskje det ikke blir så feil neste gang du sier at babyen er like søt som faren. :-)

Hei!

Takk

Da skal jeg tenke på at det er delte meninger om dette, samt at min datter nok er i den alderen der jeg er teit bare fordi jeg er hennes mamma.

Jeg sa jo også til en dame en dag at hun så veldig pen ut og jeg mente det, jeg var fasinert av krøllene hennes som blandet seg med blondene og alt ble litt sånn malerisk ( om du forstår

jeg så ikke på henne da jeg sa det, men jeg så på henne mye da hun ikke så på meg, og jeg tenkte "så pen hun er". Jeg kjenner henne og spør om ting hun er et hyggelig menneske.

Jeg vil gjerne prøve å ta litt mer aktivt kontakt og da tenker jeg komplimenter er bra, jeg sier ikke dårlige ting.

Men jeg mener det når jeg sier noe.

Jeg så en mor i dag med det som for meg var et stygt plagg, det var frynsete, men jeg sa ikke dette, jeg vil jo ikke såre, hun syns sikkert det var en pen jakke.

[Madelenemie]

Jeg synes det var søtt sagt :-).

Større barn synes jo omtrent alt foreldre sier er flaut, så du skal nok ikke bry deg om _alle_ reaksjonene derfra (selv om hun kanskje kan hjelpe deg noen ganger).

Hei!

Takk det er jo også et faktum ja

[Madelenemie]

Jeg synes ikke den setningen er problematisk. Og som flere her sier, kan man ikke alltid legge vekt på at barna blir flaue, de blir ofte flaue selv om foreldrene er "perfekte".

Du kan godt huske til en annen gang at man helst ikke snakker om utseendet til folk. Men i dette tilfellet ville jeg nok ikke reagert, tror jeg.

Hei!

det var en brun far, kanskje fra India eller pakistan eller Sri lanka eller noe sånt, kanskje det var noe der også når jeg tenker meg om.

[tonie]

Hehe! Det var jo en litt morsom ting å si, men jeg forstår at datteren din ble flau. Barn, dyr og kvinner er søte, menn er staute, kjekke, barske eller hva som helst som ikke har med søt å gjøre. Søtt og maskulint hører ikke sammen.

Dessuten kunne det kanskje oppfattes som du flørtet med ham;)

[Lillemus]

Man må være ganske vrang for å ikke skjønne varmen og vennligheten i de ordene.

Selv hadde jeg neppe omtalt en mann som søt, men kan ikke se at det er noen krise å ha gjort det. De fleste tror jeg opplever det hyggelig at man 'viderefører' kompliment til barna til deres foreldre. (Litt klønete sagt.)

Men for barn i en viss alder er foreldre noe av det flaueste som finnes. Og det du gjorde og sa var sikkert dødsflaut.

Jeg synes man får prøve å balansere mellom en rimelig grad av hensyn til at avkomme opplever alt tenkelig og utenkelig som flaut og å ikke bli fullstendig styrt av dette.

mvh

''Selv hadde jeg neppe omtalt en mann som søt''

Jeg sa det til en mann en gang og han svarte:"Jeg er en mann på over 40 år, jeg er IKKE søt!" *hehe* Jeg synes han var det jeg da. )

[PieLill]

''Selv hadde jeg neppe omtalt en mann som søt''

Jeg sa det til en mann en gang og han svarte:"Jeg er en mann på over 40 år, jeg er IKKE søt!" *hehe* Jeg synes han var det jeg da. )

''Jeg sa det til en mann en gang og han svarte:"Jeg er en mann på over 40 år, jeg er IKKE søt!" *hehe* Jeg synes han var det jeg da. )''

Et slikt utsagn ville nok bare gjort mannen søtere...

:-)

mvh

[Madelenemie]

Hehe! Det var jo en litt morsom ting å si, men jeg forstår at datteren din ble flau. Barn, dyr og kvinner er søte, menn er staute, kjekke, barske eller hva som helst som ikke har med søt å gjøre. Søtt og maskulint hører ikke sammen.

Dessuten kunne det kanskje oppfattes som du flørtet med ham;)

Hei!

Nei jeg er gift og han er gift og jeg så han ikke inn i øynene, noe jeg tror man gjør ved flørting.

[Bella Dotte]

Hei!

Nei jeg er gift og han er gift og jeg så han ikke inn i øynene, noe jeg tror man gjør ved flørting.

NEI, flørteatferd innebærer faktisk at man ser litt ned/vekk. Og leker med/tvinner håret.