Jente 7 år, som har og får ALT

[Gjest Bekymret Mormor til 5]

Jeg er litt oppgitt over foreldrene til mitt barnebarn...

Hun er 7 år, og foreldrene bor ikke sammen. Hun er enebarn.

Vi var nylig i bursdag til henne. Hun møtte gjestene i døren og tok imot gavene. Sa ikke en gang hei da vi kom, eller tusen takk da hun mottok gavene.

Det ble først servert middag. Hun ropte; "Jeg vil ha først!!" -Noe hun forøvrig bestandig gjør.. og så fikk hun først (en ting er når det er bursdag, men dette skjer bestandig)

Så var det kaker og kaffe... Det var flere barn på samme alder der, som pent spurte om de kunne får ta kake (før de forsynte seg). Da det lå en kake av ett slag igjen på fatet, spurte det ene barnet om det bare var en kake igjen.. "Ja", svarte verten.. Da kom datteren hans (altså mitt barnebarn) og snappet til seg kaka...

Gudsjelov sa faren at dette ikke var lov/eller fint gjort, og at nå var det andre som hadde ymtet om at de hadde lyst på også.. Barnebarnet mitt sa at "ja, men du sa jo at det bare var en igjen, og da vil jo jeg ha den".. Faren ga seg ikke, og sa ho måtte dele..

Dette er første gang jeg har hørt han "oppdra" henne..

Hun hadde skrevet ønskeliste til jul, men da vi gikk gjennom den, hadde hun allerede fått alt av moren... Ipod, dokking, leker, spill etc.. "Jeg fikk det av mamma jeg, så var ho sikker på at jeg fikk det jeg hadde lyst på, men jeg skal få noe mer også, når det blir jul, for jeg ønsker meg jo mer"..

Da gjestene gikk, sa hun ikke "Takk for gaven" til noen av oss.. Faren minnet henne heller ikke på det..

Jeg er virkelig bekymret over dette.. Hun får alt hun ber om, men lærer ikke folkeskikk.. Tror hun kan "ture frem" i verden, og at verden faktisk er der for henne. -Snakker jeg eller noen andre til henne, blir hun fornærmet og går..

Vet neimen ikke hvordan jeg skal gripe dette an, eller om jeg kan gjøre noe.. Min sønn går i forsvar dersom jeg nevner dette for ham..

Barnet vil få igjen for dette gjennom livet, og det er trist å tenke på.

[Gjest grublendeikveld]

jeg er "stebestemor" til tre små. de har heller aldri sagt takk eller noe sånn høflig. det er nå en ting. men jeg bekymrer meg mer for at det ene barnet som fireåring sier til bestefaren: jeg skal drepe deg! det bekymrer mer..

tror ikke alle foreldre idag har tid til å oppdra barna sine...

[Gjest Bekymret Mormor til 5]

jeg er "stebestemor" til tre små. de har heller aldri sagt takk eller noe sånn høflig. det er nå en ting. men jeg bekymrer meg mer for at det ene barnet som fireåring sier til bestefaren: jeg skal drepe deg! det bekymrer mer..

tror ikke alle foreldre idag har tid til å oppdra barna sine...

Har man tid til å springe rundt å kjøpe inn alt ungene ønsker seg, har man vel tid til å minne de på å takke for det de får også?!

Min mening er at foreldre må huske på hva de gjør mot barna sine, ved å ikke lære de normal høflighet og folkeskikk og lar de tro at man kan få alt man vil, alltid..

Det er barna som får trøbbel, ikke foreldrene, på lang sikt

[Lillemus]

''Hun hadde skrevet ønskeliste til jul, men da vi gikk gjennom den, hadde hun allerede fått alt av moren... Ipod, dokking, leker, spill etc.. "Jeg fikk det av mamma jeg, så var ho sikker på at jeg fikk det jeg hadde lyst på, men jeg skal få noe mer også, når det blir jul, for jeg ønsker meg jo mer"..''

Jeg aner en aldri så liten konkurranse mellom mor og far her - "hvis jeg gir henne tingene _før_ jul så kan ikke han gi henne det til jul og dermed blir jeg mer populær enn ham", eller noe sånt.

De er i alle fall langt ute å kjøre og er i full fart med å oppdra en bortskjemt og uspiselig snørrunge som virkelig kan risikere å få seg en real en på tygge når hun møter den virkelig verden.

[Gjest grublendeikveld]

Har man tid til å springe rundt å kjøpe inn alt ungene ønsker seg, har man vel tid til å minne de på å takke for det de får også?!

Min mening er at foreldre må huske på hva de gjør mot barna sine, ved å ikke lære de normal høflighet og folkeskikk og lar de tro at man kan få alt man vil, alltid..

Det er barna som får trøbbel, ikke foreldrene, på lang sikt

Jeg er enig med deg altså! Ikke misforstå!

Jeg bare ser at det er mer og mer utskjemte barn, og akkurat det er ikke barna sin feil, men foreldrene. og når foreldrene er i 100% jobb, og ser barna lite, så kompenserer mange med å "kjøpe" dem. de har jo råd til det.

jeg har selv tre barn. alle har fått samme oppdragelse. hvorfor er det da kun det ene barnet som alltid sier takk for maten? de andre to sier det aldri? det har jeg undret på mange ganger....

[Gjest Bekymret Mormor til 5]

''Hun hadde skrevet ønskeliste til jul, men da vi gikk gjennom den, hadde hun allerede fått alt av moren... Ipod, dokking, leker, spill etc.. "Jeg fikk det av mamma jeg, så var ho sikker på at jeg fikk det jeg hadde lyst på, men jeg skal få noe mer også, når det blir jul, for jeg ønsker meg jo mer"..''

Jeg aner en aldri så liten konkurranse mellom mor og far her - "hvis jeg gir henne tingene _før_ jul så kan ikke han gi henne det til jul og dermed blir jeg mer populær enn ham", eller noe sånt.

De er i alle fall langt ute å kjøre og er i full fart med å oppdra en bortskjemt og uspiselig snørrunge som virkelig kan risikere å få seg en real en på tygge når hun møter den virkelig verden.

Jeg ser tendensene allerede. Hun blir behandlet som en liten Prinsesse/en liten voksen, som hele tiden skal være i fokus, ha "alt", som aldri gjør noe galt osv..

Jeg har jo 4 barnebarn til, og er det noen som nevner at noe er "urettferdig", så er det denne jenta.. men hvis det er hun som drar fordeler av noe, er det aldri urettferdig overfor de andre.. Uff, så trist på jentas vegne.

[Gjest Bekymret Mormor til 5]

''Hun hadde skrevet ønskeliste til jul, men da vi gikk gjennom den, hadde hun allerede fått alt av moren... Ipod, dokking, leker, spill etc.. "Jeg fikk det av mamma jeg, så var ho sikker på at jeg fikk det jeg hadde lyst på, men jeg skal få noe mer også, når det blir jul, for jeg ønsker meg jo mer"..''

Jeg aner en aldri så liten konkurranse mellom mor og far her - "hvis jeg gir henne tingene _før_ jul så kan ikke han gi henne det til jul og dermed blir jeg mer populær enn ham", eller noe sånt.

De er i alle fall langt ute å kjøre og er i full fart med å oppdra en bortskjemt og uspiselig snørrunge som virkelig kan risikere å få seg en real en på tygge når hun møter den virkelig verden.

-til jul i fjor, sier faren "husk å takke for julegaven nå".. Da svarer barnet; "Jeg får se om jeg får lyst til å takke etterpå, for akkurat nå har jeg ikke det"...

Vi fikk aldri noen takk, og de trodde nok at jeg ikke overhørte samtalen...

[gullfisk]

Du får ta en prat eller fem med jenta, snakke om hvor viktig det er å takke,dele med andre osv. Og minne henne på at hun er kjempeheldig som får så mye fint. Som bestemor har du "lov" til det. Fortell at du og andre blir lei dere når hun ikke takker, at andre ikke liker henne så godt når hun ikke deler. Og minn henne på det når dere møtes med gaver og kaker. Det er da helt ok at en bestemor snakker om slikt, både til sønn og barnebarn.

[Lillemus]

-til jul i fjor, sier faren "husk å takke for julegaven nå".. Da svarer barnet; "Jeg får se om jeg får lyst til å takke etterpå, for akkurat nå har jeg ikke det"...

Vi fikk aldri noen takk, og de trodde nok at jeg ikke overhørte samtalen...

''-til jul i fjor, sier faren "husk å takke for julegaven nå".. Da svarer barnet; "Jeg får se om jeg får lyst til å takke etterpå, for akkurat nå har jeg ikke det"...''

Jøjje meg. Nå er vel ikke julaften den rette dagen å ta slike kamper på, men jeg tror jeg hadde hatt store problemer med å holde kjeft om jeg hadde overhørt noe slikt!

Ved en eller annen anledning bør man få sagt til barnet at det ikke er noe hyggelig å gi henne noe ettersom hun aldri takker for det hun får. Hva skjer om alle barnebarna er samlet og får noe og de andre fire takker pent? Takker hun ikke da heller?

Jeg har jo også vært nødt til å minne mine på å takke, sånn litt diskret, av og til, men da har de alltid gjort det og gjerne med en klem til giver også. Jeg får faktisk klem og takk for kalendergaven hver dag nå i desember av mine og de er 11 og 13 år gamle. )

[Sommerbris]

''-til jul i fjor, sier faren "husk å takke for julegaven nå".. Da svarer barnet; "Jeg får se om jeg får lyst til å takke etterpå, for akkurat nå har jeg ikke det"...''

Jøjje meg. Nå er vel ikke julaften den rette dagen å ta slike kamper på, men jeg tror jeg hadde hatt store problemer med å holde kjeft om jeg hadde overhørt noe slikt!

Ved en eller annen anledning bør man få sagt til barnet at det ikke er noe hyggelig å gi henne noe ettersom hun aldri takker for det hun får. Hva skjer om alle barnebarna er samlet og får noe og de andre fire takker pent? Takker hun ikke da heller?

Jeg har jo også vært nødt til å minne mine på å takke, sånn litt diskret, av og til, men da har de alltid gjort det og gjerne med en klem til giver også. Jeg får faktisk klem og takk for kalendergaven hver dag nå i desember av mine og de er 11 og 13 år gamle. )

Jeg får også "Tusen takk, mamma" og klem av mine to på 8 og 13 -De uttrykker glede, uansett hva de får, og takker. Av og til må jeg også minne dem på å si "takk for mat og kaker" etc, når vi er borte, eller for julegaver når det er en stund siden jul når vi ser giveren, men jommen takker dem

Dette barnet minner meg om datteren til min eks... Hun var "Prinsessen på haugen", og et stort ego... Forstår ikke hva enkelte foreldre tenker på..

[PieLill]

-til jul i fjor, sier faren "husk å takke for julegaven nå".. Da svarer barnet; "Jeg får se om jeg får lyst til å takke etterpå, for akkurat nå har jeg ikke det"...

Vi fikk aldri noen takk, og de trodde nok at jeg ikke overhørte samtalen...

''"Jeg får se om jeg får lyst til å takke etterpå, for akkurat nå har jeg ikke det"...''

Slik ville fått meg til å stenge igjen gavekranen til kun helt nødvendige minidrypp.

mvh

[Lillemus]

''"Jeg får se om jeg får lyst til å takke etterpå, for akkurat nå har jeg ikke det"...''

Slik ville fått meg til å stenge igjen gavekranen til kun helt nødvendige minidrypp.

mvh

''Slik ville fått meg til å stenge igjen gavekranen til kun helt nødvendige minidrypp.''

Enig. Jeg er egentlig litt sjokkert over foreldre som lar ungene holde på sånn uten å korrigere dem.

[UlrikkeE]

Jeg skjønner godt at du er bekymret.... Sånn oppførsel kommer hun garantert til å få seg en smell for...

På tomannshånd kan du forklare henne dette med høflighet. Uten å gnåle, uten å preke moral - men rett og slett spørre henne hvordan hun liker at andre er mot henne (snu perspektivet hennes).

Det kan godt hende at hun fnyser av det, at hun ikke bryr seg (tilsynelatende). Allikevel, ved jevne drypp/påminnelser, kan det hende at hun om en stund allikevel tenker at "jeg husker hva mormor har sagt".... Du forbereder henne ihvertfall på at det finnes en annen verden der ute enn den som kun er til for å tilfredsstille henne....

Vi er ekstremt firkanta på oppførsel her i heimen når det gjelder 6-åringen. Vi har slitt i mange år når det gjelder stebarna mine (barna til sambo), fordi de har det litt mer i retning av dette barnebarnet ditt. Ikke like ille, absolutt ikke - men tendensen var ingen takking, ingen spørring om noe, osv... Nå er de 11 og 12 (de to yngste, eldstemann på 16 har blitt høfligheten selv) og det går seg til - men som deg, fordi vi ikke har dem "hele tiden" får vi ikke snudd det fullstendig....

Som sagt, hvis du klarer å ta det som tankeeksperiment/"følelseslek" når du har henne for deg selv, så tror jeg det er lurere enn å leke "bedrevitende mormor".... Jeg mener definitivt at du vet bedre enn disse foreldrene, men jeg tror ikke du når gjennom, og jeg tror muligens du skaper større avstand ved å prøve mer enn du har gjort å ta det opp...

Skjønner at du får vondt av henne, altså!

[UlrikkeE]

-til jul i fjor, sier faren "husk å takke for julegaven nå".. Da svarer barnet; "Jeg får se om jeg får lyst til å takke etterpå, for akkurat nå har jeg ikke det"...

Vi fikk aldri noen takk, og de trodde nok at jeg ikke overhørte samtalen...

De gavene hadde havnet innerst i et skap her til mottakeren hadde kommet på bedre tanker - gjerne LENGE om det var nødvendig.... Og da snakker jeg ikke om et "takk" mumlet fram fordi det var under tvang, jeg snakker om FAKTISK erkjennelse.... Sånt sier man rett og slett ikke - og OM man gjør det, så skal foreldrene stå der og korrigere lynraskt....

[Gjest prust]

De gavene hadde havnet innerst i et skap her til mottakeren hadde kommet på bedre tanker - gjerne LENGE om det var nødvendig.... Og da snakker jeg ikke om et "takk" mumlet fram fordi det var under tvang, jeg snakker om FAKTISK erkjennelse.... Sånt sier man rett og slett ikke - og OM man gjør det, så skal foreldrene stå der og korrigere lynraskt....

Det husker jeg at jeg gjorde en gang med hun midterste. Jeg hadde vært i tromsø noen dager med jobben, og hadde kjøpt ei toalettveske hver til ungene, noe de ønsket seg. Tipper ungene da var 2, 5 og 7 år.

Eldste og yngste takket og var kjempeglad. Hun midterste takket ikke, og var ikke fornøyd med den jeg hadde valgt, og syntes ikke den var fin. Da tok jeg den tilbake og gjemte den i et skap noen måneder. Hun angret og sa unnskyld, men jeg holdt på mitt. Hun fikk den tilbake seinere, og da takket hun nå veldig.

tror hun lærte noe av det, selv om jeg ser tendensen av det samme fremdeles, men ikke så tydelig.

[UlrikkeE]

''"Jeg får se om jeg får lyst til å takke etterpå, for akkurat nå har jeg ikke det"...''

Slik ville fått meg til å stenge igjen gavekranen til kun helt nødvendige minidrypp.

mvh

Du sier noe...

Jeg tror jammen jeg hadde nøyd meg med et minimum av gaver, og forklart hvorfor...

Som mormor vet du kanskje om det er flere som reagerer? Tanter/onkler? Hvis de kjører samme taktikk, skal du ikke se bort fra at det går opp et lys for både barn og foreldre - men det krever selvfølgelig at dere orker å stå i det, og at mormor får med seg de andre....

[UlrikkeE]

Det husker jeg at jeg gjorde en gang med hun midterste. Jeg hadde vært i tromsø noen dager med jobben, og hadde kjøpt ei toalettveske hver til ungene, noe de ønsket seg. Tipper ungene da var 2, 5 og 7 år.

Eldste og yngste takket og var kjempeglad. Hun midterste takket ikke, og var ikke fornøyd med den jeg hadde valgt, og syntes ikke den var fin. Da tok jeg den tilbake og gjemte den i et skap noen måneder. Hun angret og sa unnskyld, men jeg holdt på mitt. Hun fikk den tilbake seinere, og da takket hun nå veldig.

tror hun lærte noe av det, selv om jeg ser tendensen av det samme fremdeles, men ikke så tydelig.

Tror snuppa her var to år første gang dokkevogna forsvant i en svart søppelsekk i boden fordi hun ikke ryddet da hun fikk beskjed om det... Jeg sa ganske enkelt at det ikke var min jobb å rydde (hjelpe så klart) men hun sa "NEI", snudde på hælen og gikk... Den var der i et par uker, tror jeg....

Disse foreldrene hadde vel istedet ryddet den opp og unnskyldt at de hadde funnet på å spørre om ungen kunne rydde....

[PieLill]

Du sier noe...

Jeg tror jammen jeg hadde nøyd meg med et minimum av gaver, og forklart hvorfor...

Som mormor vet du kanskje om det er flere som reagerer? Tanter/onkler? Hvis de kjører samme taktikk, skal du ikke se bort fra at det går opp et lys for både barn og foreldre - men det krever selvfølgelig at dere orker å stå i det, og at mormor får med seg de andre....

God idé.

mvh

[Sommerbris]

''Slik ville fått meg til å stenge igjen gavekranen til kun helt nødvendige minidrypp.''

Enig. Jeg er egentlig litt sjokkert over foreldre som lar ungene holde på sånn uten å korrigere dem.

Min eks lot sitt barn holde på på den måten.. Hans barn gjorde ikke noe galt, sånn var det.

Hvis hans barn sladret på mine barn, var det "fy, så slemt gjort det var..", uten å spørre hvorfor mine gjorde sånn, og hva hun hadde gjort først... Det viste seg stadig at hun hadde snappet ting fra mine, tatt plassen dems i sofaen (hvis de skulle hente seg drikke) etc, noe som irriterte dem veldig på slutten.

Husker også bursdagen hennes... Hun åpnet gavene og bare kastet de fra seg. Av farmoren fikk hun noe hun ikke likte og sa; "Hva er dette???! HVA??!" og bare kastet det fra seg.

Ingen takk, ingen ting og faren korrigerte henne ikke...

Hun takket heller aldri for seg når hun hadde vært hos oss, og skulle hele tiden "ha først" - "ha størst" - ha det siste osv fordi hun var gjest hos oss..

Det samme skjedde da vi var hos de, for da var det jo hun som bodde der..

Nei, ikke lett med "fri barneoppdragelse"..

[PieLill]

Jeg skjønner godt at du er bekymret.... Sånn oppførsel kommer hun garantert til å få seg en smell for...

På tomannshånd kan du forklare henne dette med høflighet. Uten å gnåle, uten å preke moral - men rett og slett spørre henne hvordan hun liker at andre er mot henne (snu perspektivet hennes).

Det kan godt hende at hun fnyser av det, at hun ikke bryr seg (tilsynelatende). Allikevel, ved jevne drypp/påminnelser, kan det hende at hun om en stund allikevel tenker at "jeg husker hva mormor har sagt".... Du forbereder henne ihvertfall på at det finnes en annen verden der ute enn den som kun er til for å tilfredsstille henne....

Vi er ekstremt firkanta på oppførsel her i heimen når det gjelder 6-åringen. Vi har slitt i mange år når det gjelder stebarna mine (barna til sambo), fordi de har det litt mer i retning av dette barnebarnet ditt. Ikke like ille, absolutt ikke - men tendensen var ingen takking, ingen spørring om noe, osv... Nå er de 11 og 12 (de to yngste, eldstemann på 16 har blitt høfligheten selv) og det går seg til - men som deg, fordi vi ikke har dem "hele tiden" får vi ikke snudd det fullstendig....

Som sagt, hvis du klarer å ta det som tankeeksperiment/"følelseslek" når du har henne for deg selv, så tror jeg det er lurere enn å leke "bedrevitende mormor".... Jeg mener definitivt at du vet bedre enn disse foreldrene, men jeg tror ikke du når gjennom, og jeg tror muligens du skaper større avstand ved å prøve mer enn du har gjort å ta det opp...

Skjønner at du får vondt av henne, altså!

''Som sagt, hvis du klarer å ta det som tankeeksperiment/"følelseslek" når du har henne for deg selv, så tror jeg det er lurere enn å leke "bedrevitende mormor".... Jeg mener definitivt at du vet bedre enn disse foreldrene, men jeg tror ikke du når gjennom, og jeg tror muligens du skaper større avstand ved å prøve mer enn du har gjort å ta det opp...''

Godt sagt.

mvh