Kan jeg slutte med medesiner?

[Gjest Trinerose]

Jeg fikk diagnosen A-typisk manisk deppresiv i sommer etter samtale og en EEG prøve. Siden har jeg brukt lamictal for å stabilisere dette. Jeg lurer på å ta fagbrev i ambulansen i framtida, men kan vel ikke bruke medesiner vist jeg skal få godkjent helseattesten. Er lamictal en sentralstimulerende medesin? Hvordan er det når man er manisk deppresiv? Er det kronisk og varer hele livet? Eller kan man bli bra igjenn og klare seg uten medesiner?

Jeg synest ikke de periodene hvor jeg er høyt oppe gjør så mye, for da føler jeg meg helt på topp. Men det er de deppresive periodene som sliter...

[frosken]

Hei Trinerose:-)

Hvis du ikke har lest boken "Mitt urolige sinn" av Kay Redfield Jamison så vil jeg anbefale den. Hun er en amerikansk psykiater som selv er bipolar - og som skriver om sitt eget liv. Hun var også glad i oppturene sine - men innså etterhvert at hun trengte behandling for å unngå depresjonene og de mest ekstreme utslagene av maniene. Boken er lettlest.

[Gjest Aina E]

Hei Trinerose:-)

Hvis du ikke har lest boken "Mitt urolige sinn" av Kay Redfield Jamison så vil jeg anbefale den. Hun er en amerikansk psykiater som selv er bipolar - og som skriver om sitt eget liv. Hun var også glad i oppturene sine - men innså etterhvert at hun trengte behandling for å unngå depresjonene og de mest ekstreme utslagene av maniene. Boken er lettlest.

Først: Jeg synes ikke du skal slutte med medisiner.

Du kan faktisk gjøre ganske mye selv om du går på medisiner. Det er ikke ulovlig å kjøre bil, men det er din egen vurdering som tilsier om du skal kjøre eller ikke. Havner du i ulykke, kan det selvsagt ha noe å si om du har tatt medisiner. Jeg syns du skal snakke med den som har foreskrevet medisinen om dette.

Syns du forøvrig medisinene virker, da? Jeg har diagnosen selv, men ingen oppdaget det før etter 10 år med psykiske problemer... Jeg er sjeleglad jeg endelig får noe som kan stabilisere humøret mitt. Har du opplevd VIRKELIGE svingninger og vil du utsette deg og dine nærmeste for dette hvis du slutter å ta medisinene? Det vil ikke jeg.

Det med fagbrev vet jeg ikke, det må du spørre noen som har peiling om.

Om lamictal er en sentralstimulerende medisin vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt.

"Hvordan er det når man er manisk deppresiv? Er det kronisk og varer hele livet?"

Ja, det er kronisk og du må sannsynligvis gå på medisiner resten av livet.

"Eller kan man bli bra igjenn og klare seg uten medesiner?"

Noen klarer seg uten - det er de som har den "lette" graden (bipolar II), eller bare hypomani. Det er opp til deg og psykiater å vurdere om du har en lett eller tung grad, men du må huske på at du etter all sannsynlighet (kommer an på alder) vil få hyppigere eller alvorligere svingninger etter som hvor gammel du blir. Det er bl.a. vanlig at en slik sykdom utløses av et traume, eller en fødsel f.eks. og da kan det utvilke seg og bli verre.

"Jeg synest ikke de periodene hvor jeg er høyt oppe gjør så mye, for da føler jeg meg helt på topp."

Selvsagt ikke, ingen vil vel være foruten den "naturlig rusa" perioden. Alt er bra og alle er vakre... Man trenger nesten ikke å sove og er frisk og opplagt hele tiden... Glad og fornøyd! MEN man er også mer temperamentsfull, virker "fjollete" på omgivelsene, kan gjøre dumme ubetenksomme ting, sliter ut kroppen fysisk og ser ingen av delene selv...!

"Men det er de deppresive periodene som sliter..."

Sånn er det for alle manisk-depressive. Men du må veie det gode mot det onde. Du må få et jevnere stemningsleie. Du må innse at selv om det er kjedelig, er det mer normalt å ikke være "hyper" og deppa om hverandre. Du kan ikke bare fjerne den vonde delen av det. Det er en sykdom som gjør at kroppen ikke kan stabilisere dette på egen hånd, akkurat som diabetes er for lavt eller høyt sukkernivå - er bipolar lidelse for lavt eller høyt stemningsleie. Det må jevnes ut.

Les forøvrig på hjemmesiden min: http://homefree.sensewave.com/~s028000/manio.html

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Viser til utmerkede svar fra frosken og Aina E.

Jeg vil bare legge til at Lamictal _ikke_ er en sentralstimulerende medisin.

[Gjest Trinerose]

Først: Jeg synes ikke du skal slutte med medisiner.

Du kan faktisk gjøre ganske mye selv om du går på medisiner. Det er ikke ulovlig å kjøre bil, men det er din egen vurdering som tilsier om du skal kjøre eller ikke. Havner du i ulykke, kan det selvsagt ha noe å si om du har tatt medisiner. Jeg syns du skal snakke med den som har foreskrevet medisinen om dette.

Syns du forøvrig medisinene virker, da? Jeg har diagnosen selv, men ingen oppdaget det før etter 10 år med psykiske problemer... Jeg er sjeleglad jeg endelig får noe som kan stabilisere humøret mitt. Har du opplevd VIRKELIGE svingninger og vil du utsette deg og dine nærmeste for dette hvis du slutter å ta medisinene? Det vil ikke jeg.

Det med fagbrev vet jeg ikke, det må du spørre noen som har peiling om.

Om lamictal er en sentralstimulerende medisin vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt.

"Hvordan er det når man er manisk deppresiv? Er det kronisk og varer hele livet?"

Ja, det er kronisk og du må sannsynligvis gå på medisiner resten av livet.

"Eller kan man bli bra igjenn og klare seg uten medesiner?"

Noen klarer seg uten - det er de som har den "lette" graden (bipolar II), eller bare hypomani. Det er opp til deg og psykiater å vurdere om du har en lett eller tung grad, men du må huske på at du etter all sannsynlighet (kommer an på alder) vil få hyppigere eller alvorligere svingninger etter som hvor gammel du blir. Det er bl.a. vanlig at en slik sykdom utløses av et traume, eller en fødsel f.eks. og da kan det utvilke seg og bli verre.

"Jeg synest ikke de periodene hvor jeg er høyt oppe gjør så mye, for da føler jeg meg helt på topp."

Selvsagt ikke, ingen vil vel være foruten den "naturlig rusa" perioden. Alt er bra og alle er vakre... Man trenger nesten ikke å sove og er frisk og opplagt hele tiden... Glad og fornøyd! MEN man er også mer temperamentsfull, virker "fjollete" på omgivelsene, kan gjøre dumme ubetenksomme ting, sliter ut kroppen fysisk og ser ingen av delene selv...!

"Men det er de deppresive periodene som sliter..."

Sånn er det for alle manisk-depressive. Men du må veie det gode mot det onde. Du må få et jevnere stemningsleie. Du må innse at selv om det er kjedelig, er det mer normalt å ikke være "hyper" og deppa om hverandre. Du kan ikke bare fjerne den vonde delen av det. Det er en sykdom som gjør at kroppen ikke kan stabilisere dette på egen hånd, akkurat som diabetes er for lavt eller høyt sukkernivå - er bipolar lidelse for lavt eller høyt stemningsleie. Det må jevnes ut.

Les forøvrig på hjemmesiden min: http://homefree.sensewave.com/~s028000/manio.html

Må jeg bruke lamictal resten av livet? Hva om ikke diagnosen stemmer? Det er bare siste året jeg har merket att jeg kan være såkalt manisk, hvor jeg føler meg som supermann og har hundre prosjekter på en gang. Men det er ikke slik att jeg foreksempel gjør noe krimminelt eller bruker opp alle pengene mine. Jeg tenkte også att deppresjonene kunne skyldest triste ting som har skjedd. Det var ei stund jeg var utrolig godhjerta og ga vekk alle pengene mine til uteliggere og veldedighet. Jeg ble deppa av krig og sult i verden. Er dette ett manisk tegn?

Jeg har brukt medesiner i vel 4 år nå, og er lei av alt styret. Resepter, lange køer på apoteket, få tak i legen er ikke alltid lett, også huske dem hver gang jeg skal overnatte andre plasser. Men å bruke de til jeg er kanskje 70-80 år? Det er virkelig depprimerendes å tenke på. Kan ikke være bra for levra! Jeg er blitt mye mer stabil siste måndene, men det kan jo være att jeg også bruker en sterk dose med antideppresiv medesin også..

[Gjest Aina E]

Må jeg bruke lamictal resten av livet? Hva om ikke diagnosen stemmer? Det er bare siste året jeg har merket att jeg kan være såkalt manisk, hvor jeg føler meg som supermann og har hundre prosjekter på en gang. Men det er ikke slik att jeg foreksempel gjør noe krimminelt eller bruker opp alle pengene mine. Jeg tenkte også att deppresjonene kunne skyldest triste ting som har skjedd. Det var ei stund jeg var utrolig godhjerta og ga vekk alle pengene mine til uteliggere og veldedighet. Jeg ble deppa av krig og sult i verden. Er dette ett manisk tegn?

Jeg har brukt medesiner i vel 4 år nå, og er lei av alt styret. Resepter, lange køer på apoteket, få tak i legen er ikke alltid lett, også huske dem hver gang jeg skal overnatte andre plasser. Men å bruke de til jeg er kanskje 70-80 år? Det er virkelig depprimerendes å tenke på. Kan ikke være bra for levra! Jeg er blitt mye mer stabil siste måndene, men det kan jo være att jeg også bruker en sterk dose med antideppresiv medesin også..

Jepp - resten av livet.

Du er så typisk manisk-depressiv at jeg har ikke hørt på maken. En annen ting som kjennetegner manisk-depressive er ofte at de (vi) ofte tror at vi har rett og slutter gjerne på medisiner fordi vi føler oss "bra". Det kan få fatale konsekvenser.

Det du derimot trenger er oppfølging av en selvhjelpsgruppe eller psykolog som hjelper deg til å "godta" sykdommen din.

Det har falt meg inn også at diagnosen kan være feil, men det er en lang historie som tilslutt tilsa at det var jeg som tok feil - ikke psykiateren.

Jeg har gått i 8 år til psykolog og blitt behandlet for borderline personlighetsforstyrrelse. Denne diagnosen gir de samme trekkene som ved bipolar lidelse. Det er ikke så rart alle trodde det var borderline. Ikke før det var i ferd med å tippe helt over, skjønte man at det var "noe mer"...

Nå har jeg begge diagnosene, fordi jeg faktisk HAR vært igjennom en del traumer som kan gi depresjoner og (u)normale svingninger.

Klart det ikke er kult å være avhengig av medisiner. Kjøp deg et doseringssett som er delt opp i en boks pr. dag. Enkelt å ta med og enkelt å huske. Bare fyll opp en gang i uka. Jeg måtte, for jeg glemte å ta de...

Kanskje du skulle forsøke et annet medikament? Siden du må ta antidepressiva i tillegg? Jeg bruker orfiril og er meget fornøyd.

Du kan være glad du fikk diagnosen tidlig og slapp å gå i 10 år med problemer sånn som meg, før noen skjønte hva som var galt.

Jeg anbefaler deg IKKE å eksperimentere med å slutte med medisiner. Hvis du er i en manisk fase, kan det hende ingen vil få deg til å ta de igjen, eller om du er depressiv kan du få en psykose, eller en dyyp depresjon som kan føre til de verste ting!

Som manisk-depressiv tipper jeg du med jevne mellomrom ALLTID vil tenke om du skal slutte igjen, men i så fall, er det opp til psykiateren å vurdere. Hvis du innstendig ønsker å forsøke å slutte, kan du jo be om at dere trapper ned sammen, slik at psykiateren kan se forandringene imens. Da er det enda lettere å se om du har virkning av medisinene eller ikke. Husk at slike stemningsstabiliserende medisiner _virker ikke_ dersom du IKKE har diagnosen!

Resepter kan du vel få for 3 mnd. av gangen, dessuten kan du be legen ringe de inn på apoteket med jevne mellomrom, slik at det for deg bare er å hente de 4 ganger i året. Ikke SÅ komplisert?? Du som setter verden over styr på en dag, greier sikkert å komme deg innom der noen ganger i året...?

;-)

Levra di tåler nok det så lenge prøvene er ok. Dessuten virker disse sterkere inn på skjoldbruskkjertelen enn levra, så bare gå til kontroller, så er det nok bra med deg. Disse medisinene gis t.o.m. til barn med epilepsi og det er kun i den første tiden du tar de, som det er en fare for at kroppen skal nekte å "ta imot".

PS: Jeg har forsøkt å slutte, men det ender med panikkangst, manier, eller andre psykotiske ideèr, så jeg holder en knapp på å fortsette å ta de... Jeg er veldig var, da. Jeg merker det med en gang jeg glemmer de også, jeg. Jeg blir "skjelven" i kroppen og må få tak i dosen ganske snart. Det er heller uvanlig tror jeg, men sånn er det nå.

Lykke til, mvh.